hits

Nr skadevolder fr styre pressevinklingen

Et tragisk ddsfall p Srlandet i natt.

Det er ikke ofte i norsk presse at skadevolder fr legge alle premissene for medias dekning i straffesaker. Hvorfor skjer det i dag?

En mann er skutt. Han ble lagt inn i kritisk tilstand p sykehuset. Han avgikk kort tid etter ved dden. Jeg vet ikke hvem det er. Men han har nok prrende, og vanligvis ville media lpt til familien og forskt skaffe et pent bilde av skuddofferet til neste dags avisoppslag.



Skadevolder kommer imidlertid frst til Twitter. Av naturlige grunner har ikke skadelidte slik adgang. Skadevolder kan melde at de frst ble skutt mot fr skadelidte forsvant fra stedet. Senere fant de han igjen, og da skjt de. I VG blir det til skuddveksling.



De involverte tjenestemenn blir tatt hnd om av sin leder. Skadevolder skal selv etterforske det VG kaller drapsforsk p politifolk (fra en skutt og avdd person!), mens Spesialenheten for Politisaker kan f etterforske politiets ddelige vpenbruk. En slik oppdeling m jo bli feil.



Jeg har ingen problemer med skjnne at tjenestemennene har det vondt i en slik situasjon. Kanskje er ogs drapet berettiget etter straffelovens strenge ndvergebestemmelser. I flge politiet i VG, er det allerede klart 3 timer etter ddsfallet at det var ndverge.



Men hvorfor skjer ikke etterforskningen frst, slik at ptalemyndigheten kan dra konklusjonene etterp? Br man ikke la Spesialenheten for Politisaker st for uttalelser i saken, og ikke politiet selv? Og hvis dette hadde vrt sivilpersoner i samme ulykksalige mulige ndvergesituasjon; ville politiet da tillatt at skadevolder og kollegaen som nrmeste vitne fikk snakke med sin leder og andre, fr de var avhrt av etterforskningsinstansen og bevis og andre vitneforklaringer var sikret? Ville de tillatt at skadevolder fikk lese hele det psttte hendelsesforlpet i media fordi en politisjef allerede har presentert det der fr formelle avhr er gjennomfrt?

En etterforskning utfrt uten forhndsbestemte konklusjoner vil trolig ha strre troverdighet, og vre bedre for alle involverte parter. opptre slik politiet gjr her, er bare bre bensin til blet i den kritikk som alltid kommer etter slike ddsfall.

Nr Riksadvokaten svikter oss

Riksadvokaten har sendt offentlig svar i Hemsedalsaken som han blant annet har publisert avslutningsvis i en artikkel i Aftenposten i dag. Der kommer han med en lengre redegjrelse for hvorfor hans ferievikarer ikke anket Hemsedalsaken til Hyesterett, og stiller seg bak avgjrelsen.

Redegjrelsen er grundig. Den brer preg av vre et forsvarsskrift til dels vurdert i ettertid. Men nr den er grundig, er den ogs svrt lett angripe og kritisere. Det er noe av poenget med kreve en begrunnelse for avgjrelser i strafferetten. Det blir mulig anke og diskutere vurderingene.

I den begrunnelse som ble gitt skriftlig i ptegningene fra statsadvokaten til Riksadvokaten 13. juli, heter det - ut over at det oppgis at dommen ikke er forkynt for partene enn og at ankefristen utlper senest 8. augst 2016 - bare:

"De tiltalte ble frifunnet for voldtektspostene. Ettersom det ikke kan ankes over bevisvurderingen under skyldsprsmlet til Hyesterett, foresls dommen godtatt".

Allerede 2 virkedager etter at Riksadvokatembedet mottok den "fyldige" innstilling sammen med alle permene med saksdokumenter, svarte de raskt at:

"Dommen godtas i samsvar med statsadvokatens tilrdning".

Alle ankemuligheter ble dermed effektivt blokkert, fr det var mulig for almenheten ha noen oppfatning av dommen eller for sakens parter vurdere hva som burde gjres med den. Bistandsadvokaten og fornrmede har for eksempel etter straffeprosessloven 107c en lovbestemt rettighet til kunne uttale seg om prosessuelle sprsml som ankesprsmlet.

Etter at saken sprakk i media da offentligheten og avisa Hallingdlen fikk kjennskap til dommen 2. august og kritikken begynte hagle inn, ga statsadvokaten en supplerende begrunnelse i media. N het det i flge VG at den ikke ble anket fordi det bestemmende mindretall visstnok hadde drftet om de tre tiltalte hadde vrt grovt uaktsomme, og at det da ikke forel noen saksbehandlingsfeil. Jusseksperter mente klart at dommen burde ankes.

Den begrunnelse Riksadvokaten gir idag etter ha tygget p saken en uke etter at jeg ba dem om en nrmere begrunnelse, er i hovedsak at

- domsresultatet lest i sammenheng ikke gir grunnlag for kalle mennenes opptreden som grovt uaktsom

- at de tre meddommere trolig mtte antas ha tatt stilling til sprsmlet om grov uaktsomhet ved vurderingen av erstatningssprsmlet

- at den ikke-tilfredsstillende begrunnelse for bevisresultatet under skyldsprsmlet fra lagmannsretten ikke er en opphevelsesgrunn, og at ptalemyndigheten m respektere at Stortinget har satt skanse for hva Hyesterett kan prve, der dette faller utenfor.

De to frste pstandene har jeg kommentert tidligere. For gi en kort oppsummering av dette sprsmlet: Riksadvokaten synes vre enig med meg i at Hyesterett kunne ha prvd sprsmlet fullt ut og at lagmannsretten (og dermed Hyesterett hvis anke ble fremmet) pliktet foreta en slik vurdering. Det Hyesterett da mtte ha avgjort, var om de tre tiltalte sine handlinger slik de er beskrevet i lagmannsrettens dom - som er det vi alle har lest og bygger debatten p - kan gis karakteristikken at det "foreligger en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel p aktsomhet". At Riksadvokaten mener nei, m st for hans regning. Det kan dere alle vurdere selv uten vre utdannet jurist. Sprsmlet burde i alle fall vrt forelagt Hyesterett.

Det virkelige oppsiktsvekkende er imidlertid det tredje elementet i begrunnelsen for ikke anke saken videre.

Hyesterettsjustitiarius Tore Schei rykket ut i media julen 2009 etter at Hyesterett i flere avgjrelser hadde presisert at det var viktig at straffedommer ble gitt en tilfredsstillende begrunnelse for avgjrelsen av skyldsprsmlet. I motsatt fall risikerte lagmannsrettene at Hyesterett ville oppheve dem. Han skrev blant annet:

"Hyesteretts krav til begrunnelse er til den [..] dom i lagmannsretten som utformes av de tre fagdommerne og de fire lagrettemedlemmene [..]. Det er utfrlig redegjort for i dommen hvorfor det stilles et slikt krav. Det vises til plenumsdommen hvor det er pekt p at et hensyn bak et krav til begrunnelse er at rettens vurderinger skal vre etterprvbare for domfelte og allmennheten. Den domfelte og allmennheten skal kunne forst og kontrollere hvorfor han er blitt dmt. "

Schei var overasket over at enkelte jurister og medier ikke hadde skjnt at reglene var endret med forstelsen av menneskerettighetskonvensjonens krav til begrunnelse, og at de samme jurister fortsatt trodde at begrunnelsen under skyldsprsmlet var noe Hyesterett ans seg uten mulighet til prve. Den aktuelle dom som ble opphevet var en fellende dom der resultatet avvek fra resultatet i den begrunnede tingrettsdommen. Schei skrev videre:

"For ta vr sak: Lagmannsrettens dom nrmest roper p en forklaring p hvorfor den vurdering som tingretten foretok, er s gal at det tingretten fant svrt lite sannsynlig n ikke bare er sannsynlig, men hevet over rimelig tvil. la en slik behandling passere, ville etter min mening vre se helt bort fra det grunnleggende og overordnede krav til forsvarlig rettergang. Det vil ogs vre lukke ynene for det behov som n burde vre penbart for norske dommere: f luket ut fellende straffedommer det er grunn til stille sprsml ved holdbarheten av."

De samme synspunkter om begrunnelseskravet gjelder selvsagt der dommen er frifinnende. Dette understreker Hyesterett i en dom fra 21. juni 2013 der ptalemyndigheten angrep lagmannsrettens begrunnelse for en frifinnende dom i en sak om forsikringsbedrageri. Begrunnelsen viste - i flge ptalemyndigheten - at lagmannsretten ikke hadde skjnt faktum og burde supplert bevisfrselen for komme til motsatt resultat. De fikk medhold og frifinnelsen ble opphevet. Hyesterett skrev blant annet at

"[...] selv om retten normalt m kunne basere seg p det som aktor har lagt fram, kan saken likevel f en slik vending at retten plikter srge for supplerende bevisfring fr det kan avsies frifinnende dom. Denne plikten kan ogs inntre selv om partene har vrt enige om at supplerende bevisfring ikke har vrt ndvendig. [...] Jo klarere et bilde av et straffbart forhold avtegner seg, jo mer skjerpes kravet til rettens kontroll med sakens opplysning nr den allikevel ikke finner grunnlag for avsi fellende dom."

I en forutgende avgjrelse fra Hyesterett i plenum fra 19. desember 2008 om hvorfor lagmannsrettsavgjrelser i ankesaker m begrunnes p en forsvarlig mte, heter det bl.a. at

"Begrunnelsen dels skal sikre at avgjrelsen er truffet etter en grundig og gjennomtenkt vurdering, dels at det skal vre mulig etterprve at det har funnet sted en reell overprving, bde for den domfelte selv og for et eventuelt overordnet kontrollorgan."

I NOU 2011:13 om norske ankedomstoler, som har det talende navnet "Nr sant skal skrives" er utvalget enstemmige om at begrunnelseskravet i norske domstoler m skjerpes inn (for ordens skyld opplyses at jeg deltok i utvalget). Det heter i kapittel 8.4 blant annet:

"En skriftlig begrunnelse gir innblikk i hva som har motivert avgjrelsen. Man kan si at begrunnelsen forutsettes speile overveielsene. Den viser partene at deres argumenter er forsttt og vurdert. At begrunnelsen gjr det mulig kvalitetssikre avgjrelsen, er en sentral rettsstatsgaranti. Rett til innsyn i saker som angr en, mulighet for imteg opplysninger og til gi uttrykk for eget syn, er grunnleggende betingelser for en god og betryggende saksbehandling. Ved begrunne sin avgjrelse viser myndighetene at maktutvelsen er rasjonell og legitim."

Nettopp fordi Hyesterett ikke kan overprve selve bevisvurderingen og selv avsi dom, er det viktig at domsgrunnene gjr det klart for oss hva som er vektlagt, fordi Hyesterett kan oppheve en dom der dette er uklart, uforklarlig eller uforstelig - srlig p punkter der resultatet avviker fra tingrettens dom. Alts det motsatte av hva Riksadvokaten bygger sitt etterflgende forsvarsskrift p.

Dette er svikte oss. Og straffeprosessens grunnleggende forutsetninger for at den skal srge for en rettferdig rettergang som inneholder bde rettssikkerhet for de tiltalte og rettsvern for de fornrmede. Det er ikke lovverket det er noen feil med, men ptalemyndighetens praktisering av dette. For bruke Riksadvokatens egne ord i dagens brev:

"Voldtektssaker skal gis den hyeste prioritet, og det gjelder ogs for den foreliggende s langt de rettslige rammer tillater."

Det er bare s leit at de rettslige rammer er skuslet bort i sommervarmen og forsksvis i stillhet.

Nr Riksadvokaten peker p at det er strenge krav til stemmetallene for finne noen skyldig, er dette en fullstendig avsporing. S lenge vurderingen er forsvarlig og etterprvbar, er det helt i orden og rettsikkerhetsmessig korrekt at en mindretall kan blokkere for flertallets nske om felle. Slik ordning har vi bde i juryen og p Stortinget for viktige sprsml som for eksempel grunnlovsendringer eller innmelding i EU. En straffedom er nok enda viktigere for den det gjelder. Enkelte land krever enstemmighet i retten for kunne felle noen ut fra den enkle logikk at hvis n dommer er i tvil om straffeskyld er bevist, s foreligger det rimelig tvil. Rettssikkerhet skal ikke settes opp mot rettsvern. Begge skal sikres. En begrunnelse som den vi har lest i Hemsedalsaken ville vrt like angripelig om det var 2, 3, 4 eller endog alle 7 dommere som mente dette, slik ogs Hyesterett i plenum la til grunn i en dom av 12. juni 2009.

Hvilke konsekvenser som kan trekkes ut av ptalemyndighetens hndtering, gjenstr se.

Det som er sikkert er at siste ord ikke er sagt.

*****

Vaskelapp: Siden jeg skrev de forrige blogginnlegg om denne saken om uthengingen av meddommerne og forslaget til anken som kunne vrt sendt, som begge skjedde mens jeg var en "uavhengig og nytral" jurist og ikke noen partsrepresentant, er jeg n oppnevnt som bistandsadvokat for fornrmede i saken etter hennes nske. Etter advokatreglene plikter jeg opplyse om dette s leseren skal kunne vurdere om det har innvirkning p innlegget. Da Riksadvokaten - helt i orden - sender sitt brev direkte til media i denne saken, finner jeg det ogs riktig svare offentlig. I stedet for leserinnlegg til en enkelt avis, sender jeg det heller her til fri avnyttelse.

 

 

Slik kunne en anke sett ut

Hemsedalsaken er svrt omdiskutert. Det har vrt diskutert bde om det er begtt rettergangsfeil i saken, og om resultatet er riktig. Vi som ikke har vrt til stede hverken i Hemsedal eller i lagmannsretten, kan ikke vite. Men vi kan tenke og diskutere ut fra lagmannsrettens domspremisser. Les dommen frst. Den er lenket her. Ptalemyndigheten har vedtatt dommen. Et av sprsmlene som er reist er om ptalemyndigheten kunne og burde ha anket frifinnelsen slik at vi kunne ftt en bedre begrunnet avgjrelse uansett i hvilken retning. Hvis det er feil i saken, m de profesjonelle parter ta ansvaret. Ikke tilfeldige meddommere som skulle vrt veiledet av fagdommerne om saksbehandlingsfeller. Hvis ptalemyndigheten hadde anket innen ankefristen, kunne en anke sett slik ut:

 

 

ANKE

TIL

NORGES HYESTERETT

 

Etter ordre fra Riksadvokaten som er ptaleberettiget i saken, ankes det herved til Hyesterett over Borgarting lagmannsretts dom av 7. juli 2016.

Anken gjelder lovanvendelsen under skyldsprsmlet og saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner og mangelfull opplysning av saken, jfr straffeprosessloven (strpl) 314 jfr 323. Anken gjelder tiltalens post II - voldtekt til samleie begtt av flere i fellesskap.

Den enstemmige frifinnelsen for voldtektsanklagen under tiltalens post I tas til etterretning og ankes ikke.

Tiltalens post II er tatt ut etter ordre fra Riksadvokaten da strafferammen er 21 rs fengsel. Ankefristen utlper to uker etter at dommen er mottatt hos Riksadvokaten, dog senest fire uker etter at dommen innkom til Oslo statsadvokatembeder, jfr strpl 310 siste ledd. Anken er rettidig.

*****

Lagmannsrettens dom er avsagt under dissens 4-3. Mindretallets votum skal legges til grunn som domsresultat, jfr strpl 35. Hyesterett er bundet av domsresultatets faktiske beskrivelse, jfr strpl 306 annet ledd.

Lagmannsrettens dom med ankeforhandling forsvidt de tiltale er frifunnet etter tiltalens post II psts opphevet.

 

Saksbehandlingsfeil:

For domfellelse etter straffeloven 192 frste ledd bokstav b kreves ikke at alle kroppsfunksjoner er satt ut av spill. Ogs situasjoner hvor fornrmedes psykiske evne til motstand er borte omfattes av bestemmelsen, jf. Hyesterettsdom inntatt i Retstidende (Rt) 1993 s 963. Lagmannsrettens domsbegrunnelse m vises at loven er riktig anvendt, jfr Rt 2008 s 1764, og den m vise at saken har vrt tilstrekkelig opplyst for kunne treffe en korrekt avgjrelse, jfr strpl 294 og Rt 2013 s 905, der en frifinnende lagmannsrettsdom ble opphevet da lagmannsretten ikke hadde oppfylt sin plikt til vke over at saken har blitt fullstendig opplyst nr den frifant de tiltalte uten srge for at forhold som lagmannsretten fant uklare, ble nrmere underskt. Der domsgrunnene viser at lagmannsretten har avgjort saken i strid med vitterlige kjennsgjerninger eller har misforsttt faktum, skal dommen ogs oppheves, jfr Rt 2009 s 801.

Det bestemmende mindretalls begrunnelse er mangelfull nr den ikke drfter hennes psykiske evne til motstand og hva de domfelte skjnte av denne ut fra sin egen forutgende handlemte. Lagmannsretten vektlegger her kun hennes fysiske motstandsevne. Det burde vrt nrmere sakkyndig bevisfrsel om virkningen av MDMA av det omfang som retten fant bevist at hun mtte ha inntatt. Saken var ikke tilstrekkelig opplyst til kunne avgjres p det grunnlag det bestemmende mindretall gjorde.

 

Lovanvendelsesfeil:

Domsresultatet tar ikke stilling til om fornrmede rent faktisk var ute av stand til motsette seg de seksuelle overgrepene. Hyesterett er derfor i denne saken avskret fra avsi fellende dom da domsgrunnene er mangelfulle til gjre dette, jfr strpl 345. Hyesterett er videre bundet av at de tiltalte ikke forsto dette (ikke utviste forsett), da det er bevisvurdering under skyldsprsmlet.

Lagmannsrettens bestemmende mindretall hadde imidlertid en plikt til drfte om forholdet i tiltalen rammes av et mildere straffebud; i dette tilfellet grovt uaktsom voldtekt begtt av flere i fellesskap. Det vises til Bjerke/Keiserud/Ster: Straffeprosessloven kommentarutgave punkt 10 til 38 samt til Rt 1982 s 1380 og Rt 2005 s 1775. Strafferammen her er inntil 8 rs fengsel. Det kan diskuteres om lagmannsretten rent faktisk har drftet dette. Det er en kort merknad under erstatningssprsmlet, men vilkrene her er ulike fra straffekravet, samtidig som merknaden ikke tilfredsstiller begrunnelseskravet til domsgrunner i strpl 40. Hvis lagmannsretten ikke har drftet det, foreligger en saksbehandlingsfeil.

Sprsmlet om et bevist faktum er begtt ved grovt uaktsomhet, hrer under lovanvendelsen under skyldsprsmlet. Dette har Hyesterett full kompetanse til avgjre. Se f.eks. Hyesteretts dommer i Rt 2009 s 299 og Rt 2005 s 893 (uaktsomt drap) og Rt 2010 s 1474 (taushetsbrudd).

For lovanvendelsesanken blir dermed sprsmlet - forutsatt at hun var ute av stand til motsette seg overgrepene - om det faktum retten beskriver innebrer at det for de tiltalte m foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel p aktsomhet, se blant annet Rt 1970 s 1235.

Den samlede lagmannsretten har lagt til grunn at de tiltalte og fornrmede ikke kjente hverandre. Fornrmede var 18 r gammel, og de tiltalte mellom 28-32 r gamle. De tiltalte drakk seg beruset og inntok narkotika som svekket deres vurderingsevne. Fornrmede avviste tilnrmelser fra den ene tiltalte i drosjen p vei til hytta. De tilbd henne sprit, hasj og MDMA som de visste hun inntok. De spurte om og fikk svar om at hun ikke tidligere hadde inntatt MDMA. De visste hvor mye de ga henne. De hadde erfaring med virkningene av MDMA. Tiltalte nr 3 erkjente i tingretten og er dmt for ha gitt henne Vival inneholdende diazepam, jfr tiltalens post III. Diazepam er et sovemiddel, og det er vanskelig se hvilket legitime forml en slik overlevering kan ha. Fornrmede var kraftig ruspvirket, hun mtte bres inn i taxien p vei til campingvognen der overgrepene fant sted og ble bret inn i hytta over skulderen p en av tiltale med ansiktet ned. At hun var fysisk aktiv under den seksuelle aktivitet, veier ikke opp aktsomhetskravet.

Det anfres at dette er en kvalifisert klanderverdig opptreden, og at det foranlediger sterke bebreidelser for deres manglende aktsomhet til oppdage at fornrmede var psykisk ute av stand til motsette seg overgrepene.

Selv om dommen skulle oppheves p rettsanvendelsen knyttet til grov uaktsomhet og ikke saksbehandlingsfeil knyttet til forsettsvurderingen, skal lagmannsretten ved ny prving av saken prve alle sider p nytt. Herunder kan lagmannsretten, om bevisbildet skulle tilsi det, bde dmme for forsettelig overtredelse, grov uaktsom overtredelse eller frifinne, jfr Rt 2009 s 130.

 

Kravet til ankefremme:

Hyesterett skal etter strpl 323 kun gi Samtykke til ankebehandling nr anken gjelder sprsml som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er srlig viktig f saken prvd i Hyesterett.

Saken har prinsipiell betydning utenfor den foreliggende sak ved at Hyesterett kan ta stilling til hva som utgjr grov uaktsom knyttet til voldtektsbestemmelsen. Det foreligger ikke rettspraksis p dette. Dertil er det av andre grunner srlig viktig f saken prvet i Hyesterett. Staten har forpliktet seg til gi borgerne effektiv beskyttelse mot alle integritetsovergrep etter Menneskerettskonvensjonens Art 2, 3 og 8 sammenholdt med Art 13, jfr Rt 2013 s 588 og Menneskerettsdomstolens avgjrelse av 28.06.2016 i sak EMDN-2014-43641 mot Norge. En mangelfull domsbehandling kan vre en krenkelse av denne forpliktelsen, samtidig som det av hensyn til fornrmede og at almenheten skal ha tillit til rettspleien, er viktig at det foreligger en forsvarlig begrunnet dom uaktet hvilket utfall saken fr. Ogs av hensyn til de tiltalte er det av betydning for deres omdmme at det fremgr at en frifinnelse er forsvarlig begrunnet. En ny behandling av saken vil ikke kunne gjre noen urett. Hvis frifinnelsen er riktig, str den seg ogs ved ny prving og en bedre opplyst sak.

Anken psts fremmet.

 

Oslo, en dato innen ankefristen

Oslo Statsadvokatembeder

Statsadvokat NN

La meddommerne i fred!

I et demokrati anser vi det som viktig ha et rettssystem der folket har avgjrende innflytelse fr statens maktapparat pfrer noen straff. Vi oppfordrer hvert fjerde r vanlige folk om melde seg til tjeneste og utfre sin borgerplikt. Denne plikten bestr etter domstolloven 100 i dmme s som rettest og sannest vre etter egen overbevisning innenfor rammene av norsk lov. Til den enkelte straffesak trekkes meddommere eller jurymedlemmer ut etter tilfeldighetsprinsippet med like mange av hvert kjnn. Det er straffbart unndra seg tjeneste som meddommer, og et ugyldig forfall straffes normalt med rettergangsbot.



For to rhundreder siden fikk vi en jurylov som tillot og lovbestemte at de som gjorde tjeneste i de alvorligste straffesakene - jurysakene - ikke skulle behve oppgi utad hva de stemte i skyldsprsmlet. Juryen skulle fremst som et enhodet troll der det eneste som skulle forlate juryrommet var om de samlet svarte "nei" eller "ja med mer enn 6 stemmer". Dersom ikke minst 70% av jurymedlemmene var overbevist om straffeskyld, skulle det kollektive svaret vre nei. Bde det strenge beviskravet og kravet til et kvalifisert flertall skulle sikre at idealet om at rettssamfunnets strste dyd var ha garantier mot at noen ble dmt uskyldig. "Det er bedre at 10 skyldige gr fri enn at 1 uskyldig blir dmt" nikker alle p hodet av. Slik m og vil vi jo ha det. Strafferetten er ingen arena for kamp mellom offer og psttt gjerningsmann. Strafferetten skal bare brukes nr det er helt sikkert - hevet over enhver rimelig tvil - at noen er skyldige.

Anonymitetskravet ble srlig begrunnet i at ingen lekdommere skulle behve frykte hevn eller represalier fra de tiltalte dersom de fant dem skyldige. At staten som "motpart" i straffesaker skulle vre ubehagelige ved frifinnelse, hadde ingen tenkt tanken p.
 

Jeg deltok i 2010-2011 i en offentlig utredning om lekdommerordningen i Norge. Vi avga NOU 2011:13 som omhandler ankeordningen. Vi fikk gjennomfrt en underskelse blant meddommerne og jurymedlemmer om hvorvidt anonymiteten br opprettholdes i de alvorlige sakene. Over halvparten av de som gjr tjeneste som lekdommere nsker  vre anonyme med hensyn til sin stemmegivning. Mange var likegyldige. Kun 6% synes det er en fordel at navnene opplyses. I innstilingen skriver vi bl.a.:

"Avgjrende for at ordningen med anonymitet nskes viderefrt, er hensynet til frie overveielser under rdslagningen. Anonymitet verner mot opinionspress i forkant og mot negative reaksjoner i etterkant av saken, og gjr det derfor mindre belastende treffe upopulre avgjrelser. Srlig viktig er dette nr det tas stilling til bestemmelser av skjnnsmessig karakter, og i sr det strafferettslige beviskrav. Behovet for legge til rette for frie overveielser er formodentlig strst i de alvorlige straffesaker, saker som ogs er de som i hovedsak vies offentlig oppmerksomhet. Det at medlemmer av lagretten har bekymringer som de ovennevnte vil -  uavhengig av om det er grunnlag for disse - kunne tenkes virke negativt inn p rdslagning og stemmegivning om anonymitetsordningen ikke viderefres. "

Skal noen fortsatt nske - og makte - gjre tjeneste ved yte sitt beste og gi en samvittighetsfull vurdering, kan vi ikke ha en lynsjemobb av aktivister som ikke har vrt tilstede i retten, som mtte mene de som har avgjort tar feil og br utsettes for represalier eller sjikane.

Herunder m vi huske at det alltid er fagdommerne som skriver dommen - ogs p vegne av meddomerne hva enn de er i flertall eller mindretall. Er formuleringene drlige, behver det ikke vre noe feil med meddommernes tankegods. Nr grov uaktsomhet ikke synes vurdert, er det fagdommernes ansvar srge for at alt vurderes av alle dommerne og formuleres p en forsvarlig mte i dommen.
 
I den mye omtalte voldtektssak fra Hemsedal mener mange mye. Selv har jeg gitt uttrykk for at jeg ved lese meddommernes avgjrende bevisvurdering holder det sannsynlig at Hyesterett ville kommet til at de tiltalte hadde opptrdt grovt uaktsomt, og derfor kunne vrt domfelt. Det er ren rettsanvendelse og saken ville vrt godt egnet til trekke de prinsipielle juridiske grensene for hva som er grov uaktsomhet i en voldtektssak. Hvis domsgrunner ellers er inkonsekvente, uforstelige eller i strid med sunn fornuft, kan en dom ankes til opphevelse p saksbehandlingsfeil. Det er derfor vi har krav til domsgrunner. Det er imidlertid opp til statsadvokaten og riksadvokaten hva de vil prve for Hyesterett, og her valgte de i stedet godta dommen p vegne av "We the People" - folket. Kanskje ligger det mer under enn vi avislesere kjenner til og hva som fremgr av dommen. Hvis Hyesterett i stedet for selv avsi dom hadde opphevet lagmannsrettens dom, mtte ptalemyndigheten for tredje gang ha forskt f en domfellelse i lagmannsretten. Kanskje trodde de ikke p det? Jeg vet ikke. Jeg var ikke der. Hverken i Hemsedal eller i lagmannsretten.
 
Jeg har vrt med p voldtektsanklager der fagdommere ville frifinne, men hvor de ble overstemt av lekdommere. Jeg hrte ikke lynsjemobbens angrep mot lekdommerne i den saken. Et systems berettigelse kan vanskelig vre avhengig av hvilket konkret bevisresultat de kommer til.
 
Om en part er uenig med lagmannsretten, fr parten som er uenig og mener ha rettslig grunnlag for det, heller anke. S fr Hyesterett - ved navngitte profesjonelle dommere - treffe den endelige avgjrelsen som de m st for. Og de str vanligvis godt.

Nr dommeren dmmes

Sveriges Hyesterett avsa 9. juni en dom der en tingrettsdommer og en aktor ble straffet for ikke ha lslatt en person fra varetekt.

En polsk herremann ble mistenkt for promillekjring, og endte 12. oktober 2014 i arresten i Gteborgsomrdet. Da det var fluktfare ble han varetektsfengslet frem til dom kunne avsies i lpet av noen uker. Da analyseresultatet kom i retur 20. oktober 2014, viste det seg at han hadde 0,44 i promille. Det er fortsatt straffbart, men ville gi polakken en bot og ingen fengselsstraff. Polakken ble likevel sittende i varetekt frem til en dommer oppdaget fadesen 29. oktober.


Svensk promillelovgivning er trolig endret etter 1928 men storyen er god :-)


Riksadvokaten grep inn i saken, og ville ha bde aktor og dommeren som unnlot lslate polakken straffet. Og n har Hyesterett gitt han medhold. Hver av de to m ut med ca 100 000 kroner i bot.

Akkurat som i Norge bestemmer den svenske straffeprosessloven at "retten eller ptalemyndigheten skal lslate den siktede nr grunnlaget for fengsling ikke lenger er tilstede". Men til motsetning av i Norge, passer svenskene p at bestemmelsen overholdes. Aktor straffes for at han ikke s p saksdokumentene fra den sakkyndige rapporten kom inn p hans kontor mandag 20. oktober helt frem til fredag 24. oktober 2014. Det utgjr en straffbar tjenestefeil, sier Hyesterett. Det var ingen unnskyldning at han hadde en anstrengt arbeidssituasjon eller var borte i rettssaker. Han hadde mulighet til se rapporten allerede 20. oktober, og m da selv ta ansvaret for at han lot vre lese den p noen dager med den den flge at polakken ble sittende i varetekt.

Dommeren som fikk saken p bordet sitt til gjennomfre hovedforhandlingen, straffes fordi hun ikke straks s at vedkommende som hun visste var i varetekt ikke hadde noe lovlig fengslingsgrunnlag. Selv om det ikke var hun som hadde fengslet polakken, var det en embedsplikt for enhver dommer som fikk med saken gjre beordre polakken lslatt. Hun skulle sett at han ikke lenger kunne mistenkes for det han opprinnelig ble fengslet for. At polakken kunne mistenkes for et annet og mindre lovbrudd, var uten betydning. At hun ikke s det var en tjenestefeil som kostet henne dyrt.

Svenskene er meget nye p at det "Av rttsskerhetsskl stlls generellt hga krav p en korrekt hand-lggning inom rttsvsendet". Lurer p nr Spesialenheten for Politisaker i Norge vil starte se p frihetsbervelsene som foretas, og hvor terskelen for ansvaret for de som str for frihetsbervelsene blir lagt. Jeg er ikke uten videre overbevist om at vi vil se like alvorlig p frihetsbervelse som de gjr i vrt naboland.

Hva polakken til slutt fikk i straff sier historien intet om. Men trolig er erstatningen for uberettiget fengsling hyere.

Nr lesekunnskapene forsvinner i iver etter mer overvkning

Justisminister Anders Anundsen gjesteblogger mot meg i Nettavisen idag p bakgrunn av min advarsel i gr om at hans overvkningsiver var for stor. Og retorikken mangler ikke:

Elden er svrt opptatt av at regjeringen vil innfre dataavlesning som et virkemiddel for avdekke kriminalitet. Han mener det dermed vil vre slik at det ikke [er] det du sier som overvkes, men det du tenker og vet. Dette er en underlig innfallsvinkel. Hvis det er slik han oppfatter at dataavlesning virker, er det kanskje ikke s rart at han som eneste utvalgsmedlem i Metodekontrollutvalget var motstander av forslaget.

Jeg er meget spent p f hre om justisminister Anundsen har lest vr innstilling. Sitatet tyder i s fall p manglende lesekunnskap. Utvalget besto av to dommere, to jusprofessorer, kokrim-sjefen, PST-ledelsen, Stortingets nvrende visepresident, en polititjenestekvinne og lille meg. Utvalget drftet sprsmlet om dataavlesning i kapittel 23 i NOU 2009:15.

Utvalget var enstemmige p at det ikke var behov for innfre en egen bestemmelse som tillater dataavlesning som generell metode. Vi var ogs enstemmige p at vi aksepterte at politiet - som en del av gjennomfringen av kommunikasjonskontroll der det ble tillatt - mtte f adgang til bryte seg inn for komme rundt kryptering av det materialet som ble sendt over internett. Det er ingen dissens i utvalget her. P side 237 sier vi flgende:

Utvalget foreslr ikke innfre dataavlesing som metode med det forml gi politiet mulighet til fortlpende overvke all aktivitet i et datasystem. Derimot foresls det at dataavlesing innfres som en mulig gjennomfringsmte for kommunikasjonskontroll og hemmelig ransaking, slik at politiet settes i stand til sikre informasjon som er kryptert eller p annen mte er gjort utilgjengelig.

P side 248 i vr anbefaling skriver vi:

Utvalget presiserer derfor at dataavlesingen m innrettes slik at det ikke fanges opp opplysninger ut over det som er ndvendig for kunne gjennomfre en kommunikasjonsavlytting eller en hemmelig ransaking og beslag. Dersom det er ndvendig for politiet skaffe seg mistenktes oppstartspassord til et datasystem, m gjennomfringen av eventuell key-logging innrettes slik at det er tastetrykkene i oppstartsfasen som registreres, ikke en fortlpende registrering av alle tastetrykk over en lengre periode som derved gir informasjon ut over det som er ndvendig.

Vi ville ikke ha en egen bestemmelse i loven om dataavlesning, men tok med et avsnitt om at dette var en mulig fremgangsmte for effektivt etablere en lovlig kommunikasjonskontroll, jfr strpl 216a femte ledd.

Dette var et godt kompromiss, som i flge KOKRIMs hringsuttalelse til Justisdepartementet i 2015 tilfredsstilte de behov man hadde for opprettholde en effektiv mulighet til avlytte kommunikasjon mellom to parter til tross for kt krypteringsmulighet. Man ville fange opp akkurat det samme som fr. Anundsen har imidlertid i stedet ket overvkningsadgangen dramatisk, og med en usevanlig lav terskel for nr den kan iverksettes og uten noen begrensning p bruk av overskuddsinformasjon. S sent som 7. april 2016 synes Riksadvokaten sttte kokrim, og det er ikke spor av et nske om en ny metode for tankekontroll. P hringen i Stortingets Justiskomite presiserte Riksadvokat Tor Aksel Busch tvert imot at:

"For Riksadvokaten er det som fremhevet i vr tidligere hringsuttalelse, et overordnet krav til ny lovgivning at det rent faktisk blir mulig f tilgang til kommunikasjonen p samme mde som ved tradisjonell avlytting av en telefonsamtale. Hva som kreves for gjennomfre dette i praksis er i frste rekke et teknisk sprsml."

Verre er det at justisministeren ikke synes fullt ut forst hva generell dataavlesning er. Det er en kraftig utvidelse av dagens metodebruk og inngrep i enkeltmenneskenes frihet. tillate direkte tapping av alt som skjer p en datamaskin, ipad, smarttelefon eller kopimaskin i en periode p to uker med mulighet for forlengelse, fanger opp alt som alle i familien gjr og alt hva yet i datamaskinen ser. Det er sette politimannen inn i stuen samtidig som han tar opp alt som blir sagt og gjort. Hvem som leser hvilke bker, hvem som slr opp p hvilke oppslagsord i leksikon og alt man mtte skrive eller kladde hva enn man sender det eller brenner det etter ha tenkt seg om.

Dataavlesning er i NOU 2009:15 presisert vre et ellers straffbart innbrudd i et datasystem. Utvalget skriver at dette er et svrt kraftig inngrep i enkeltmenneskers personvern. Det overtrer en grunnleggende terskel der ikke bare det man kommuniserer til andre blir overvket, men ogs det man gjr og tenker alene. Straffebestemmelsen er satt fordi personvernet knyttet til tankekontroll regnes som en s beskyttelsesverdig interesse at samfunnet m reagere med straff for de som bryter det.

Jeg noterer meg at justisministeren er pen for heve terskelen for nr inngrepene kan brukes, og at Stortinget inviteres til skjerpe inn dette. Det er jeg sikker p at vil skje. Heldigvis.

Jeg er ogs glad for at justisministeren har endret oppfatning nr det gjelder avlytting med lyd og bilde ut fra det han sa i Stortingets spontansprretime 11. mai i r, selv om det fortsatt er feil at straffeprosessloven 202a har noen form for dagens henvisning til personopplysningsloven om hva fjernsynsovervkning innebrer. Vi er sikkert enige om at dagens lovtekst ikke har andre koblinger til denne loven enn definisjonen av hva som er offentlig sted, jfr:

Nr det foreligger skjellig grunn til mistanke om en eller flere straffbare handlinger som etter loven kan medfre hyere straff enn fengsel i 6 mneder, kan politiet iverksette skjult fjernsynsovervking p offentlig sted som nevnt i personopplysningsloven 40 nr slik overvking vil vre av vesentlig betydning for etterforskningen.

Straffeprosessloven 202a bruker bevisst ordlyden fjernsynsovervkning og har ingen referanse til kameraovervkning slik personopplysningsloven har i 36. Bakgrunnen for det skriver jeg om i min forrige blogg. I Anundsens melding til Stortinget Prop L 68 (2015-2016) punkt 12.1 er dette misforsttt slik at det kunne snikinnfrt full romavlytting med bilde ogs i mindre alvorlige saker ved den ordlyd han foreslo i strpl 202a, og som vrt enstemmige utvalg utelukker som en mulighet ut fra personverninngrepet det vil representere.

Men kjre justisminister. Vr snill og les det vi skriver selv, og ikke la andre gjre det for deg. Tenk ogs selv, gjerne ved hjelp av internettsk for klare opp i tankene. Jeg skal love ikke dataavlese tankene. S er det ingen skam snu. Og ingen vil lenger betvile dine leseegenskaper.

 

Nr vi lures inn i overvknings- samfunnet

I Regjeringens forslag til nye overvkingsmetoder vil politiet kunne f tilgang til dataavlesing som en helt ny overvkingsmetode. Det pner for at det du sitter og skriver i en epost eller sier i en videosamtale kan bli lest og sett av politiet - i sanntid, samt at politiet registrerer alle internettsider du noen gang har skt p.

Stortinget er neste uke invitert til bestemme at staten kan spionere p alt privatborgere gjr p datamaskinene sine uten at det behver foreligge noen konkret mistanke mot dem. Men det verste er at romavlytting med bildeopptak lures inn bakdren uten at noen er invitert til demokratisk debatt.

Aftenposten og Nettavisen har i dag satt fokus p den nye etterforskningsmetoden Dataavlesning som regjeringen har foresltt innfrt.

Dataavlesning innebrer at politiet kan hacke seg inn p din datamaskin, kopimaskin, ipad eller smarttelefon og i samtid f overfrt til seg alle tastetrykk eller kopier du foretar. Det vre seg mail, dagbok, private notater og utkast til disse, kildelister, oversikt over sider du besker p internett, bestillinger du foretar m.v., og uten at du skal ha noen krypteringsmulighet for hindre slik spionasje.

Det er ikke det du sier som overvkes, men det du tenker og vet.

Metodekontrollutvalget som utredet forslaget for regjeringen - der jeg var eneste advokatmedlem - advarte enstemmig mot innfre generell dataavlesning som metode. Utvalget besto av representanter for dommerstanden, universitetet, PST, Ptalemyndigheten, Politiet og politikerne.

Datatilsynet gir i sin hringsuttalelse uttrykk for at dataavlesing - selv som en viderefring av eksisterende metoder - vil innebre at tanker, assosiasjoner og nsker som kanskje engang aldri var tenkt kommunisert til noen andre blir gjenstand for politiets behandling. Datatilsynet mener at man [b]illedlig kan[...] si det slik at det ikke bare er ens kommunikasjon som avlyttes, men ens dagbok, og at metoden er s inngripende at den ikke br innfres,selv som et virkemiddel for gjennomfre andre metoder.

kokrim peker i sin hringsuttalelse p at Metodekontrollutvalgets anbefaling om ikke tillate generell dataavlesning er en pragmatisk mellomlsning som vil gi tilstrekkelige muligheter til ivareta kokrims behov. Det er riktig. Vi hadde et kompromiss som alle kunne leve med. Trodde vi.

P tross av dette har regjeringen foresltt en slik ordning, og begrunner dette med at politiet nsker det. Et nye fremdiskutert kompromiss visket ut med et pennestrk.

Terskelen for tillate myndighetene slik overvkning er dessuten foresltt s lav at den knapt er tilstede i de tilfeller der myndighetene kan tenke seg nske oversikt over borgernes bevegelser.

Dersom det er grunn til underske om noen forbereder en handling som f eks fremsette en simpel trussel p internett eller gjennom media som rammer en stortingsrepresentant, regjeringsmedlem eller dommer i Hyesterett, kan PST rykke ut med lovlig hacking og innbrudd for eksempel p jobben eller redaksjonen etter ordre fra sjefen i PST.



 

Vedkommende behver ikke ha truet noen fr, og det behver ikke vre kvalifisert mistanke om at en trussel kommer til bli fremsatt. Grensen mellom trusler og ytringsfrihet er hrfin, og nettopp det man i et diktatur setter store krefter inn p ha kontroll over. I et demokrati derimot verner vi normalt om borgernes privatliv ogs der de er uenige med makta.

Hvis dette gr gjennom som foresltt uten ytterligere avgrensninger, er jeg bekymret for om lovverkets ytterrammer passerer testen for vre et demokrati.

Det verste med forslaget er imidlertid det som er skjult og som forskes lurt inn bakdra. For drive med romavlytting i Norge kreves strenge vilkr oppfylt. Det er dessuten ikke lov til romavlytte ved bruk av billedovervkning. Det er kun lyd som kan sikres.

I dagens straffeprosesslov har vi en metode som heter Fjernsynsovervkning p offentlig sted. Dette er ment som en metode som kan avhjelpe tradisjonell spaning og mlrette denne bedre - alts begrense overvkningen.

Da Stortinget vedtok ordningen i 1990 var man enige med Datatilsynets bemerkning om at dette gjaldt skalt optisk overvkning eller billedovervkning. Stortinget presiserte at det drive avlytting av lyden samtidig med billedopptak ville vre ulovlig etter denne bestemmelsen, og kunne straffes etter davrende straffelovens 145a (jfr Ot prp 56 (1989-1990) for de mer interesserte).

I 2012 ble personopplysningsloven endret slik at det ble presisert at det krevdes konsesjon for alle som drev med kameraovervkning "hva enn denne var med eller uten opptak av parallell lyd" - det var alts en innstrammingslov. Det ble naturlig nok ikke foretatt noen endringer i straffeprosessloven i forbindelse med dette (Prop 47 L 2011-2012).

I regjeringens forslag n skal romavlytting tillates bde p offentlig og privat plass (unntatt private hjem, men for eksempel i mterom, redaksjoner, forsamlingssteder, kontorer, besksrom i fengsler og sykehus, kirker og moskeer m.v.) dersom man ogs tar opp bilde samtidig (!).

Dette gjres gjennom en skalt teknisk endring i straffeprosessloven 202a ved bytte ut ordet fjernsynsovervkning med kameraovervkning. Justisdepartementet skriver under avsnittet gjeldende rett at endringen i personopplysningsloven i 2012 gjorde at vi n i realiteten har kameraovervkning i straffeprosessloven, og foreslr deretter presisere straffeprosessloven ved bytte ordet fjernsynsovervkning med kameraovervkning samtidig som man i straffeprosessloven definerer kameraovervkning til vre overvkning med og uten mulighet for opptak av lyd- og bildemateriale.

En genistrek for de som nsker nye spionasjemetoder uten noen som helst demokratisk diskusjon og i strid med Stortingets vedtak om begrensning av romavlytting.

For kameraovervkning - n ogs med opptak av lyd - skal ikke begrenses til de alvorligste lovbrudd som Stortinget har pnet for romavlytting for.

Det skal kunne brukes for eksempel mot den som kan mistenkes ha ervervet en brukerdose med hasjis - herunder ved uaktsomme overtredelser - som er bteforhold ved straffeutmling. Og haster det skal ptalemyndigheten kunne beslutte iverksettelse uten vente p en dommer.

S n er det bare for politiet hacke seg inn p Smart-telefonen din p en fest og fjernstyre opptak av lyd og bilde gjennom telefonen som du tror er skrudd av, for s forflge alle som var p festen.

Og fremkommer det litt overskuddsinformasjon om andre forhold som drikking fra en flaske for mye som ble tatt med over grensen eller servering til en 17 ring, s kan det ogs brukes fritt av politiet.

I tillegg til at alt kan lagres og deles selvsagt. Spiller ingen rolle om noe galt eller ikke galt sies eller observeres, s lenge det har statens - eller samarbeidende lands etterretningsorganers - interesse. S kommer i tillegg misbruksfaren. Men det er en annen skl.

Mayday. SOS.

 

 

NAV-Finansiert rmning?

Dagbladet kan melde at en overgrepstiltalt herremann som har unndratt seg norsk politi og lever p rmmen i Syria, finansierer sitt livsopphold med norske midler som fortlpende utbetales fra NAV. Politiet beklager seg over dette.

-Vi kan ikke gjre noe, sier NAV.

Det er tull - og NAV kan mtte g like i fengsel om de fortsetter med det.

 

Arbeidminister Anniken Haugli har forsvidt tatt det politiske poenget. Hun sier de m gjre noe med loven. Det er en politikers prerogativ. Men det er ikke ndvendig i denne saken. Lovverket er godt p plass allerede, hvis politiet og NAV nsker bruke det.

For noen r siden fikk en meritert Se og Hr journalist (hvis det heter det) en bot fra kokrim. Hun hadde mtt finansakrobaten Ole Christian Bach p rmmen i utlandet, og han fikk et tipshonorar for mte henne. Hun fikk en mye strre bot. Ved gi penger til en nordmann p rmmen, hadde hun overtrdt straffeloven. Journalisten slapp juridisk sett billig unna. Samme lovbrudd ga en kvinne 30 dagers fengsel i Borgarting lagmannsrett i mai 2015 fordi hun lot sin kjreste st i garderobeskapet hennes i 10 minutter og sa til politiet at han ikke var der.

Journalisten kunne ikke forsvare seg med at det bare ble utbetalt vanlig lnn (tipshonorar) til rmlingen. Det pvirket ikke straffbarheten s lenge hun var klar over at han var p rmmen. NAV kan heller ikke fortsette en utbetaling etter at de er klar over dette uten komme i straffeansvar etter nvrende straffelov 160.

Dessuten har politiet i tillegg en lovhjemmel i straffeprosessloven 220 til fryse alle midler tilhrende en som er etterlyst og siktet for en straffbar handling som kan medfre mer enn 2 rs fengsel - som for eksempel seksuelle overgrep. Formlet er presse vedkommende tilbake til Norge for svare for seg overfor retten. Nr ytelsen er forfalt kan den fryses. Pengene m ikke fres ut av landet frst og NAV plikter ikke betale dem ut av landet. S her er det ikke mangel p verkty i statens skrin, men mangel p hndtverkere som bruker dem eller som har pnet skrinet. En liten intern instruks om saksgang i NAV burde holde.

En annen ting er at det fra et politisynspunkt trolig hadde vrt lurere la utbetalingen lpe for spore opp og ta seg kontroll p rmningen. S vi fr hpe dette ikke var taktikken som n er delagt ved medieoppslaget.

 

Odins Ravner

Plutselig diskuterer halve Norge begrepet Borgervern. Men vet noen hva det egentlig er?


Odins snner og deres hund i dialog med politiet i Drammen 27.02.2016

De som helst vil bruke jussen politisk mot det de ikke liker eller personer og meninger de er mot, fr et definisjonsproblem. Hvordan skal vi prve bruke loven mot Odins soldater eller hans snner, men samtidig lovprise virksomheten vi liker og er avhengige av i Natteravnene?

I politiloven fra frkrigstiden i 1936 ble det vedtatt i paragraf 28 at

Frivillige ordensvern m ikke oprettes. Den som opretter eller er med i et ordensvern straffes med bter eller med fengsel optil 6 mneder

I Store Norske Leksikon skriver Magnar Aukrust: I det turbulente politiske klima som hersket i mellomkrigsrene dukket det opp flere private borger- eller ordensvern, ofte med en politisk forankring. Mangelen p politisk nytralitet og objektivitet frte til at det i politiloven av 1936 ble innfrt et totalforbud mot frivillige ordensvern

Bestemmelsen har - i flge Lovdata - aldri vrt brukt til dmme noen.

Bestemmelsen ble vedtatt i sammenheng med en annen lov av sin tid som var Uniformforbudsloven av 1937. Denne ld i 1

Det er forbudt bre uniform, uniformsdeler, armbind eller annet dermed likestillet, iinefallende tegn som utpeker breren som tilhenger av en politisk organisasjon eller meningsretning

Heller ikke denne bestemmelsen har - selv om den formelt frst ble opphevet 1. oktober 2015 - hatt noen srlig bruksnytte etter at annen verdenskrig startet. De av oss som var med i AUF, Unge Hyre og lignende organisasjoner p 80-90 tallet visste nok lite om at vi daglig var lovbrytere ut fra lovteksten i seg selv. Heldigvis tilsa bde bevegelsfriheten og organisasjonsfriheten som elementre menneskerettigheter at loven ikke kunne brukes etter sin ordlyd.

Politilovens bestemmelse ble imidlertid formelt viderefrt i ny politilov i 1995 i flgende sprkdrakt i 26 - som har to ledd:

Det er forbudt for andre enn politiet organisere eller delta i privat virksomhet som har som forml opprettholde offentlig ro og orden eller drive andre former for alminnelig rettshndhevelse p offentlig sted.

Forbudet i frste ledd er ikke til hinder for at det etableres vakthold som tilsikter beskytte person eller eiendom eller verne om naturen. Forbudet er heller ikke til hinder for at en arrangr av allment tilgjengelig sammenkomst eller tilstelning etablerer vakthold for opprettholde ro og orden under arrangementet.

Bestemmelsen har imidlertid ogs en overskrift som hjelper oss p vei: Forbud mot privat rettshndhevelse

I Justisdepartementets forberedelser til loven heter det (Ot.prp 22 (1994-95)) at:

Frste ledd inneholder et forbud mot organisering eller deltakelse i sammenslutninger som har opprettholdelse av den offentlige ro og orden eller alminnelig rettshndhevelse p offentlig sted som forml.

annet ledd presiseres det at organisert vakthold med sikte p vern av person, eiendom eller naturen ikke er forbudt. Forbudet i frste ledd omfatter heller ikke vakthold som skjer i regi av organiserte ordensvern ved allment tilgjengelige sammenkomster. Begge disse typene vakthold skal ha et defensivt preg. Bestemmelsen innebrer imidlertid ingen innskrenkning i den adgang enhver borger har til ta i bruk makt i enkelttilfeller i henhold til straffelovens bestemmelser om ndrett og ndverge. Pgripelser kan foretas hvis vilkrene i strpl. 176 frste ledd er til stede. Den pgrepne skal i slike tilfeller straks overlates til politiet, jf strpl. 176 annet ledd.

Her kunne departementet med hell ogs nevnt og vist til (nvrende) straffelov 196 som ogs gjelder offentlige ro og orden, og der alle - ogs Odiner og Ravner - plikter gripe inn for avverge pgende alvorlig kriminalitet, med mindre plikten til gripe inn ikke kunne oppfylles uten utsette ham selv, hans nrmeste eller noen uskyldig for siktelse eller tiltale eller fare for liv, helse eller velferd. Blant de alvorlige lovbrudd du kan straffes for ikke gripe inn mot, er grov kroppsskade, mishandling og vold fra nrstende, hensette noen i hjelpesls tilstand, voldtekt og ran. Eller forsk p slike handlinger.

I anledning diskusjonen om Odins Soldater, sendte Politidirektoratet ut en klargjring forrige uke. De sondrer blant annet slik:

Det er ikke akseptabelt at grupperinger opptrer som, eller gir inntrykk av vre en form for "borgervern", og patruljerer i gatene i den hensikt opprettholde ro og orden, og eventuelt griper inn i situasjoner og ordensforstyrrelser.

Regelen om forbud mot privat rettshndhevelse gjelder i alle tilfeller og alle politidistrikt. Men, lokalt politi m foreta konkrete vurderinger ut fra den stedlige situasjonen hvis organiserte grupperinger, som Odins soldater, annonserer at de nsker patruljere eller drive en form for borgervernsvirksomhet. Tilstedevrelse av voksne, edru mennesker i sentrumsmiljer for skape trygge omgivelser, uten at dette er, eller utgir seg for vre borgervern eller organisert patruljevirksomhet, er fullt lovlig. J.fr. Nattravnorganisasjonenes virksomhet.

Ergo. Det foreligger en begrensning til vre observatrer og eventuelt tilkalle politiet ved generell uorden, men samtidig en rett til gripe inn hvis noen utsettes for et angrep p kropp eller gods og en plikt til gripe inn dersom angrepet er s alvorlig at avvergeplikten inntrer. I alle tilfelle skal ikke inngrepet vre strre enn det som er ndvendig for hindre det, og personer kan ikke holdes pgrepet lengre enn til de er overlatt til politiet for rettshndhevelse. holde seg innenfor disse rammer, er ikke utvelse av ulovlig borgervern.

Kjerneverdien i Natteravnenes tjenester er ikke gripe inn. Det er ved sin blotte tilstedevrelse srge for at situasjoner ikke eskalerer og at befolkningen kan fle trygghet ved ha dem rundt seg. Slik - og trolig ogs derfor - har det ogs fungert bra i alle r.

Det er ikke rart at Natteravnene reagerer med perpleksitet over f denne typen konkurrenter og ikke nsker bli sammenlignet med dem. De m imidlertid behandles etter samme regelsett i et land der det er likhet for loven, og der politiets fremste oppgave er overholde lovverket likt mot alle. Ulovlig er slik virksomhet i alle fall ikke.

S fr vi som borgere heller nske oss at det er nok politi ute p gatene - gjerne sammen med uniformerte politigodkjente ordensvakter - til at annen patruljering ikke er ndvendig. De siste dagene ser det i alle fall ut til at Odins soldater har ftt politiet ut p gatene p kveldstid - for passe p hva de gjr. Men med den heldige bieffekt at politiets tilstedevrelse opprettholder ro og orden ogs ellers. Noe for Anders Anundsen bygge videre p, spr du meg.

Men noe 2000-talls problem knyttet til nye eller gamle landsmenn er dette ikke. Det holder det sa Gundersen, det greier seg med det. I 1948.

Nr loven nsker Svartedauden velkommen

En mann som ble mistenkt for ha smittsom tuberkolosevandret i flge Dagbladet flere uker rundt i Levanger - bde blant friske i byen og blant syke med svekket immunforsvar p sykehuset. Mannen nektet flge legens klare rd om legge seg inn p isolasjonsavdeling mens sykdomsmistanken ble avklaret.

I en tid der flere smittsomme sykdommer - eller mistanke om dette - kan komme inn over vre landegrenser fortere enn vi aner, er dette ikke forsvarlig.


(Illustrasjon fra Wikipeida)

Smittevernloven tar utgangspunkt i at pasienter med slike mistanker selvsagt frivillig vil la seg legge inn bde for selv f behandling, men ogs for beskytte andre. Men hva nr pasienten nekter?

Etter dagens lov kan sykehuset og kommunelegen fremme en sak for en nasjonal nemnd som skal saksbehandle dette fr de har nemndsmte, og det fattes og skrives et vedtak. I mellomtiden gjr pasienten som han vil. Oppsker byen og sykehusets fellesomrder om han fler for det.

I Levanger rakk man ikke fatte slikt vedtak fr noen uker var gtt, og det ikke lenger var behov for vedtaket. Heldigvis overvant bde pasienten og de vrige i lokalsamfunnet faresituasjonen. Men det var ikke pasientens eller lovverkets re.

Menneskerettskonvensjonen Artikkel 2 og 3 plegger staten iverksette ndvendige tiltak for beskytte innbyggernes liv og helse. Konvensjonens Artikkel 8 gir staten mulighet til gripe inn i pasientens privatliv for beskytte den generelle folkehelsen, s lenge han etter Artikkel 5 har anledning til prve frihetsbervelsen for en uavhengig domstol. Vi skal selvsagt ikke tilbake til den gamle Sovjettiden der opposisjonelle diagnostiseres og deporteres heller. Men vi kan p den annen side ikke ofre folkehelsen i frykten for Sovjet-spkelset.

Kan Stortinget snarest endre 5-3 i smittevernloven slik at kommunelegen kan fatte selve vedtaket om tvangsisolasjon etter anbefaling fra sykehusets ansvarlige lege? S fr smittevernnemnda vre klageinstans mens pasienten noen dager i mellomtiden er isolert. Og med selvsagt adgang til fremme saken om frihetsbervelse for tingretten like raskt som for folk politiet vil varetektsfengsle.

Vi trenger ingen utredning her. Vr vennlig gi oss en lovendring N.

Fr sykdommer vi for lengst trodde vi var kvitt igjen sprer seg gjennom Norge raskere enn Svartedauden.

Herr president!

Forrige uke var jeg s heldig mte som stortingsrepresentant under pningen av det 160. storting. Jeg fikk hre Kongens og regjeringens taler om rikets tilstand og vyer fremover. Men debatten ble jeg snytt for denne uken. Da fr jeg heller bruke bloggen og trykke innlegget som aldri kom fra Stortingets talerstol - s vidt det var. For alt er ikke vel i Kongeriket.


Foto: TV2-Nyhetene

Herr president!

Jeg noterer meg at regjeringen trodde den kom mine sprsml i forkjpet ved bramfritt i trontalen annonsere at Straffeloven av 2005 endelig hadde trdt i kraft samme dag jeg mtte p Stortinget for frste gang. Som god politiker antar jeg at ren for det kan erobres.

Siden jeg imidlertid ikke er politiker p heltid men i lnte klr, vil jeg benytte anledningen til minne dere om hverdagen. Om hva borgerne er opptatt av. Og hva som kanskje ikke er s viktig.

Jeg lrte i Unge Hyre i forrige rtusen en gang at politikk var ville. Og at politikkvar prioritere.

Hvorfor har politikerne frasagt seg muligheten og ansvaret for prioritere i justissektoren? Og hvorfor godtar man at Ingen har ansvaret? Tr man ikke? Hva skal man da med politikere i ledelsen?

Hvorfor leser vi i denne ukens aviser om flinke VG-journalister som avdekker omfattende kjp av overgrepsbilder av sm barn fra nordmenn i hele landet. Avdekket p en svrt enkel mte. Og samtidig om at politiet desverre ikke har ressurser til flge det opp. Hvert enesteovergrepsbilde som kjpes dokumenterer et overgrep. En voldtekt. Med lovens lengste straff som mulig utfall. Hvert eneste kjp av slikt medfrer nye voldtekter og et marked for grov kriminalitet.

Samtidig leser vi at politiet har gode ressurser til rykke ut med en rekke patruljer og hundeekvipasjer p et tips om at en lokal miljpolitiker har ryket marihuana, og der fangsten er p 0,5 gram. Boten betaler neppe aksjonens kostnader. Hvor mange datask kunne de samme tjenestemenn tatt p samme tid?

Justisministeren har det konstitusjonelle ansvaret for politimessige prioriteringer. Men vil vel vise til Politidirektoratet. De vil vel vise til lokale politimestere. Og de vil vise til for f ressurser. Uansett hvor mye mer som kommer i statsbudsjettet i morgen.

Vil evnen til prioritere og treffe valg vre avgjrende nr nye politimestere ansettes i hst? Vil politimesterne st til ansvar for noen for prioriteringene? Vil justisministeren vurdere om det overhodet er behov for et politidirektorat som spiser det meste av bevilgningskningene i justissektoren hvert eneste r? De siste tre r (2011-2014) er direktoratets tildelingkt fra 117 til 242 millioner kroner. En kvart milliard. Politiets tillitsvalgte peker p et midlene ikke nr gata. Kan man med frre politidistrikt igjen legge distriktenedirekte under justisministeren, som da igjen fr mulighet - og plikt under ansvar - til drive med politikk? Og vi fr midler tilgjengelige for synlig politiarbeid som beskytter og trygger borgerne. Srlig barna. Slik mitt inntrykk er at hele Stortinget egentlig nsker.

I mitt advokatyrke lrer jeg at det er gjennom enkeltsakene vi bringer inn for retten - og srlig Hyesterett - at vi kan synliggjre, pvirke og endre. Men i politikken synes det vre et mantra at man ikke vil ta i - eller vre ansvarlig for - enkeltsaker. Man fjerner seg fra muligheten til drive politikk. Br det vre slik?

Unge Hyre tiden lrte meg ogs at den opprinnelige betydning av ordet Idiot er En som ikke bryr seg om politikk. Ergo en som ikke vil prioritere. Det er vi vel ikke?

Jeg bare spr, og overlater til de kloke svare. Men vi kan alle reflektere.

Nr makten korrumperer - om politiets ulovlige frerkortbeslag

Politiet er gitt en vidtrekkende makt til bestemme over hvem av oss som skal kunne kjre bil. Veitrafikkloven oppstiller et rundt og fint krav til at man m vre "edruelige" fr man kan ferdes bak rattet.

I Politidirektoratet har noen utarbeidet handlingsplaner som kan sikre politiets deltagelse i den politiske debatt. I russammenheng har for eksempel Politidirektoratet utgitt en plan om bekjempelse av narkotikakriminalitetI punkt 4.4 heter detom politiets oppgaver:

"Politiet br vre oppmerksomme p debatter og opptreden som er egnet til skape sosial aksept for narkotikakriminalitet, for eksempel legalisering av cannabis."

P andre fronter vil politiet bekjempe motorsykkelentusiaster ved kalle dem kriminelle gjenger og lage handlingsplaner der de erklrer at de vil og m bruke "forvaltningsmessige virkemidler"for motarbeide dem.

Et slikt "virkemiddel" er frerkortbeslag.

Men er det lovlig?

NEI sier n Sivilombudsmannen i en knusende klar avgjrelsesom politiet m rette seg etter. Makten kan ikke lenger misbrukes "i det godes tjeneste".

P juristnorsk konkluderer ombudsmannen med at "De to bteleggelsene av klageren var isolert sett ikke nok til oppfylle vilkrene for tilbakekall. Politiets bevisvurdering og vektlegging av klagerens redegjrelse synes ikke ha vrt i trd med beviskravene i vegtrafikkloven 34 femte ledd eller med retningslinjene i politiets hndhevingsinstruks. I mangel av ytterligere underskelser fra politiet forel det dermed ikke tilstrekkelige holdepunkter for direktoratets konklusjon om at klageren brukte rusmidler med en slik regelmessighet og hyppighet at det forel misbruk, eller at misbruket hadde betydning for hennes skikkethet som innehaver av frerett, jf. vegtrafikkloven 34 femte ledd."

Kort sagt: Du er ingen trafikkfare selv om du skulle ha tatt deg en bls, noe mer enn du er det om du skulle ha tatt deg et glass l. Forutsatt at du ikke kjrer rett etterp selvsagt.

Bergens Tidende har fulgt opp avgjrelsen med en knakende god lederartikkel. . Det er ikke vanskelig vre enig i konklusjonen:

"Politi og domstoler m slutte inndra frerkort som et ruspolitisk virkemiddel"

Jeg legger til: Hvis ikke sees vi nok snart i retten.

Nr jaktinstinktet erstatter fakta


(Politimester Geir Gudmundsen i Hordaland politidistrikt)

I Monika-saken synes medias ml for mye av dekningen vre politimester Geir Gudmundsens hode p et fat. Koste hva det koste vil. Uavhengig av fakta. Men har ikke ogs han krav p en rettferdig behandling?

Jeg har som hovedregel at jeg ikke omtaler egne saker p bloggen. Nr jeg denne gang unntaksvis gjr det, m jeg frst gjre oppmerksom p at jeg bistr Gudmundsen som advokat. Personen Geir Gudmundsen. Innlegget er et tilsvar til mange av medienes pstander og insinuasjoner de siste dagene. Og innlegget er mitt. Fordi man har sunt av se to sider av en sak, og at dette kunne vrt sendt som en pressemelding.

Det blser p toppene. Og sjefene har ansvar for det som skjer i sin organisasjon. Det er det vi p politikersprket i Norge kaller ta ansvar. I forbindelse med 22. juli-saken ga Jens Stoltenberg begrepet nytt innhold: For ta ansvar ble han sittende p sin post. Hva Gudmundsen br, skal og vil gjre er ikke tema for dette innlegget.

Nr krigstypene i gr hevder at Politimester Geir Gudmundsen trekkes dypere inn i Monika-saken og at Vitner skal ha forklart til Spesialenheten at han ba varsleren om holde seg unna, som i overskrifts form refereres videre av andre medier til Gudmundsen ba varsleren holde seg unna, reiser det sprsml ved Gudmundsens personlige involvering og faglige integritet. Bakgrunnen for pstanden skal angivelig vre et mte p politikammeret den 14. mars 2014.

Da er det spennende se om det finnes snev av dekning for pstanden som gjennom dagen ble stadig verre nr media refererte hverandre. La oss n kun se p de nkterne fakta i Spesialenhetens sak.

Politimesteren er sjef for alle i politidistriktet. Han har imidlertid ikke anledning til blande seg inn i den konkrete straffesak under etterforskning s langt det gjelder ptalemessige vurderinger. Der er lovens ordning at det skal g mellom politijurist og statsadvokat. Da Gudmundsen ble orientert om at det forel en uenighet i januar 2014, ba han retts- og ptaleenheten om klare opp i faktum og flge opp saken. Slik han skulle og kan forventes handle.

Den 14. mars 2014 ble det ikke avholdt noe mte p politistasjonen, men politistasjonssjefen var innom politimesterens kontor da han s etter leder for retts- og ptaleseksjonen. Politimester og visepolitimester var p kontoret i annet rend. Politistasjonssjefen spr om politimesteren synes det er i orden orientere politietterforsker Schaefer om at hans meldinger ble tatt serist ved at retts- og ptaleenheten vurderte oversende materialet til Kripos eller annen ny gjennomgang. Det synes Gudmundsen hres som en god ide, og det vil vise nettopp at meldingene blir fulgt opp p riktig mte i organisasjonen. Ingen av de som er tilstede p dette mtet har overfor Spesialenheten hevdet noe annet; tvert imot. Ingen har til Spesialenheten hevdet at Gudmundsen var inne p en tanke om be noen varsler holde seg unna eller at dette var et tema i den korte samtalen. Det ville ogs vrt oppsiktsvekkende dersom politimesteren positivt skulle ha sagt noe mer om saken eller hvordan konkrete tjenestemannsressurser brukes.


Om man bare leste media, skulle man tro at Gudmundsen var mistenkt for noe fra Spesialenhetens side. Det var han ikke. Han ble avhrt som vitne.


Nr uriktige pstander uten videre legges til grunn av sentrale justispolitikere fra alle partier - herunder justiskomiteens meget sindige leder - samt medieaktrer, og deretter danner grunnlag for det kollektive medieskapte rop om at hoder m rulle, sier det mye om den norske mentalitet og mekanisme.

Men av og til hadde det vrt greit stikke fingeren i jorda og vente p fakta fr man starter jakten p enkeltpersoner, og at jakten vurderes p rette premisser.

Politimesteren skal i kraft av sitt embede etter kutyme og forventing ikke uttale seg mens granskning pgr, kan Politidirektoratet melde til media. Det er sikkert riktig. Om varslerrutiner er gode nok i en etat som politiet, vil vi etterhvert fr svar p. Jeg synes imidlertid ikke det er riktig at Gudmundsen samtidig skal utsettes for ville bakholdsangrep utenom jaktsesong. Derfor velger jeg likevel uttale meg og tenke p mennesket oppi dette. Som vel ogs har krav p en rettferdig behandling? Selv om han alts ogs er Politimester.

Neste skandale i Monika-saken

Hordaland politidistrikt fikk i dag en bot p 100 000 kroner fra Spesialenheten for Politisaker.

Begrunnelsen for boten er at politiets hndtering av rapporten frapolitietterforsker Robert Schaefer ikke var kvalitetsmessig forsvarlig, eller som det str i boten: "Behandlingen var ikke effektiv og tillitsvekkende, og innebar risiko for at en alvorlig sak forble henlagt p et uriktig grunnlag".




Fungerende politimester John Reidar Nisen m n ta stilling til om han aksepterer at politidistriktet utviste grov uforstand i tjenesten ved henleggelsen og unnlatelsen av gjenpne saken.

Dette skjer samtidig som Hordaland politidistrikt fortsatt etterforsker Monika-saken. Politidistriktet skal bestemme hvilke etterforskningsskritt som skal gjenomfres for belyse skyld og uskyld. De skal innstille til Statsadvokat og Riksadvokat p om tiltale skal reises, eller om saken p nytt skal henlegges som intet straffbart forhold eller p bevismessig grunnlag.

Etterforskning og ptalemessige avgjrelser skal i en rettsstat foretas av en uhildet politiinstans. Som ikke har bindinger mot noen av partene eller noen interesse i sakens utfall.

Det avgjrende etter menneskerettighetene er ikke bare om etterforskningen er uhildet, men ogs at den utad oppfattes som uhildet. Ingen som har med saken gjre skal kunne mistenkes for ha noen interesse i utfallet.

Den fornrmede part - Monikas mor - og den siktede part i denne saken er begge beskyttet av denne menneskerettigheten.

Nr denne saken avsluttes, er det en av dem som ikke vil n frem.

Begge har klagerett til Menneskerettighetsdomstolen - for eksempel med den begrunnelse at politiet utad ikke var i stand til ha en uavhengig stilling der det var full kamp mellom etterforskere, jurister og ledelse om hva som var riktig og feil i saken, og hva som faktisk hadde skjedd. Der det lett argumenteres med at det ll en prestisje - som blant annet medfrte at politimesteren tok permisjon, at ptaleansvarligr forsvarte henleggelsen, og at etterforskere var opptatt av at ledelsen tok feil. Nr fungerende politimester dessuten mens etterforskningen pgr m ta stilling til om det var uforsvarlig henlegge saken med den begrunnelsen ptaleansvarlig den dag i dag str for - en avgjrelse som kan ha betydning for hvem som bekler fremtidens post som politimester i byen -, er det vanskelig se hvoran man i etterpklokskapens tid om et r eller to, kan hevde at Hordaland politidistrikt hadde en nytral og uavhengig holdning i saken.

Moren har krevet erstatning av politidistriktet for drlig politiarbeid. Siktede nekter skyld etter anklagen fordi han mener seg uskyldig og at politiets mistanke er feil.

Jeg tror Kongeriket Norge vil bli felt i Menneskerettsdomstolen for brudd p reglene om rettferdig rettergang. Det som er uklart er hvilken av partene som inngir klagen.

Men sprsmlet om overfring til annet politidistrikt er for lengst reist - s den fremtidige skandale er i alle fall varslet.

Mullah til besvr



En snfylt lrdag 30. november 1991 kom Mullah Krekar til Oslo via FN som kvoteflyktning etter krigen i Irak, der han i likhet med enkelte andre hadde deltatt i kampen mot regjeringsstyrkene til Saddam Hussein. I 1998 fikk han fast bosettingstillatelse i Norge, og hans ektefelle og barn ble norske statsborgere i 2000.

I mars 2003 ble Krekar siktet og pgrepet for terrorrelatert virksomhet i Irak. Saken blir etterforsket av kokrim, og blir endelig henlagt av Riksadvokaten 15. juni 2004. Det var ikke bevis for at Krekar hadde medvirket til eller selv utfrt terrorrelaterte aktiviteter hverken i Irak eller i andre utland. Strafferettslig er det fastsltt at han skal anses som uskyldig, jfr Menneskerettighetskonvensjonens uskyldsregler i Artikkel 6 (2).

12. mai 2005 ble Krekar likevel varig utvist fra Norge av Utlendingsnemnda da han ble ansett som en fare for rikets sikkerhet. UNE handlet p politisk instruks fra Kommunalminister Erna Solberg, som Krekar senere i 2012 ble dmt for fremsette trusler mot. Om utreiseplikten heter det derimot i vedtaket at Plikten til forlate riket suspenderes inntil videre, jf. utlendingsforskriftens 41, niende ledd. I forbindelse med rettens behandling av vedtaket uttaler Borgarting lagmannsrett om dette bl.a. at Det er p det rene at vedtaket p det nvrende tidspunkt ikke vil bli effektuert, i det forholdene i Irak anses av en slik karakter at han av hensyn til Norges folkerettslige forpliktelser ikke kan returneres dit.

7. desember 2006 setter det samme FN som flyttet Krekar til Norge ham p sin eksklusive sanksjonsliste over personer som anses sttte terrorisme som QDi nr 226 av totalt 233 personer og 70 organisasjoner p verdensbasis.

8. november 2007 uttalte Hyesteretts dommer Hans Flock p vegne av en enstemmig rett flgende:

Etter min mening er det avgjort tilstrekkelige holdepunkter for anta at [Krekar] representerer en risiko for rikets sikkerhet ved kunne trekke terrorvirksomhet mot Norge, og ved selv eller gjennom andre, kunne knyttes til slik virksomhet her i landet, eksempelvis i form av finansiering. Risikoen m dessuten antas ogs referere seg til utenlandske interesser i utlandet som er av betydning for norske sikkerhetsinteresser, eksempelvis allierte interesser i Afghanistan.

Hyesterett bestemmer imidlertid ikke at Krekar skal sendes ut. Det er ikke domstolenes jobb.De tar til etterretning at det gyldige vedtaket av forvaltningen er suspendert inntil videre.

13. juli 2011 tok det nasjonale statsadvokatembedet- som har ptaleansvaret for PST- ut tiltalte mot Krekar bde for truslene mot Erna Solberg og for terrortrusler mot Norge fordi han til en TV-kanal i 2010 hadde uttalt om den norske regjering bl.a. "Den sender meg til et annet land til trygghet, da er det ikke noe, da kommer det ikke til bli noen konsekvenser av det. Den sender meg til galgen og dden, da betaler de prisen. Det er helt sikkert at de betaler prisen".

Borgarting lagmannsrett avgjorde anklagene ved sin dom 6. desember 2012 der han ble frifunnet for terrortrusler. Lagmannsretten la til grunn at dette kun var verbale uttalelser som en reaksjon p utvisningsvedtaket, og ikke fremsatt i en hensikt om at det skulle gjennomfres terrorangrep i Norge. Krekar ble derimot dmt til 2 r og 10 mneder i fengsel for trusler etter den ordinre lovgivning. Han hadde allerede sonet 255 dager av dette i varetekt. Statsadvokatene godtok frifinnelsesdommen, og Krekar var med endelig virkning funnet uskyldig i terrorrelatert virksomhet i Norge.

Det er denne dommen han n har ferdigsonet i Kongsvinger fengsel. Som en av f i Norge med en lengre dom, har han mttet sone fulltid av straffedommen i lukket anstalt uten prvelslatelse. Ut fra fengslets kommentarer ved lslatelsen, m vi legge til grunn at dette ikke skyldes drlig oppfrsel under den eldre frstegangsdomfeltes soning. Hyesterett fastslo med sttte fra Sivilombudsmannen i en annen sak 19. mars 2013 at man ikke kunne unnlate prvelslate en domssoner p 2/3 tid bare fordi han skal utvises. Vi har ikke hrt om noen instruks om forskjellsbehandling av Krekar, s her fr vi bare tenke selv.

Justisdepartementet- som har ftt Krekar-saken i fanget og der statsrden kommer fra et parti som gjorde Krekars utvisning til et eget valgkamptema der partilederen gikk s langt som si at vi bare burde bryte menneskerettighetene for f han ut - kommer i sin visdom til at det br gis en generell instruks som bare rammer Krekar. I flge justisministeren str instruksen p trygg juridisk grunn. Vi fr se. Jeg er generelt sett enig med han i at der det er to jurister samlet, er det minst tre tolkninger.

Den 20. januar 2015 flger politiinspektr Vegard Rds ved Oslo politidistrikt pliktskyldig statsrdens instruks, og srger kl 15:50 for forkynne et vedtak for Krekar snaut fem dgn fr han m lslates. Krekar plegges fra 25. januar til 31. desember 2015 ta opphold i Kyrksterra innenfor Hemne kommunes grenser. Plegget viser til utlendingsloven 105 frste ledd bokstav d jfr 99 som angivelig hjemmel.

Denne bestemmelsen brukes normalt nr man nsker at en utlending som skal sendes ut av riket skal plegges oppholde seg i rimelig nrhet av sin eksisterende bopel, slik at politiet kan f tak i han nr de innen rimelig tid skal gjennomfre utsendelsen. Om en utlending i en slik periode nsker bytte bopel, vil plegget normalt endres til det nye bostedet og lensmannskontoret man m melde seg p endres i samsvar med utlendingens nske. Har man meldeplikt til politiet, og skal p reise innenlands, vil vanlig praksis ogs vre at man da kan melde seg p et annet lensmannskontor mens man er p reise. Poenget er vite hvor han er.

Da Stortinget vedtok 105 i 2008, heter det i lovbegrunnelsen:

Formlet med bruk av straffeprosesslovens tvangsmidler er etterforskning og avklaring av straffbare forhold (straffesaker). Formlet med bruk av utlendingslovens tvangsmidler er at de skal vre til hjelp i avgjrelsen eller gjennomfringen av vedtak i utlendingssaker (forvaltningssaker).

For at et plegg - som etter Menneskerettighetskonvensjonen Artikkel 8 er et inngrep i familielivet - skal kunne st seg, m det vre ndvendig i et demokratisk samfunn og det m vre velegnet for sikre det forml vedtaket skal oppfylle. Politisk prestisje er aldri et lovlig hensyn.

Det er forstelig nr lensmannen i Kyrksterra rlig uttaler til media da flyttevedtaket ble kjent, at de ikke hadde ftt noen ytterligere ressurser eller instrukser, da Krekar ikke ble ansett som farlig av de som ville flytte han oppover. Og enda bedre uttalt med glimt i yet fra Trond Giske i samme nyhetssending om at de i Oslo m ha litt gamle tanker om Trndelags logistikk, da han kunne opplyse oss i hovedstaden at de hadde bde internett og telefon ogs der.

Jarlen flyktningemottak p Kyrksterra er ment motta nye flyktninger som kommer til Norge fr de kan integreres og plasseres videre ut i en kommune. Det er ikke tenkt brukes til en som fikk asyl for 24 r siden, og om han er vel egnet til motta nye flyktninger i dra som skal lre norsk levesett, fr vi anta politiet har tenkt nye gjennom.

Internering av indre fiender prvde USA p 1940-tallet, der man srlig p Hawaii, men ogs ellers i statene tvangsflyttet personer med japansk opprinnelse av hensyn til sikkerheten. Tiltaket mtte omfattende kritikk etter krigsslutt, og ligger blant annet bak flere av bestemmelsene i menneskerettighetene om bevegelsesfrihet og myndighetsinngrep. USA prvde seg p nytt etter 11. september 2011 med en interneringsleir p Cuba kalt Guantanamo Bay, der de flyttet mulige fiender. Verdenssamfunnet s vel som USAs president Barack Obama, har kommet til at det ikke var noen god id, og har besluttet interneringsleiren nedlagt. De har ikke flyttet den til Kyrksterra.

Mullah Krekar regnes som et problem fra verdenssamfunnet, men han har ikke brutt noen terrorrelaterte straffebestemmelser s langt noen av verdens statsmyndigheter kan bevise. Og vi kan vre sikre p at de har prvd. For verdenssamfunnet er det trolig vesentlig farligere ha han i Irak enn i Norge. Kanskje br vi bare innse at Norge m ta sin del av verdensproblemene og la mannen bli p Tyen under den oppsikt fra sikkerhetsmyndighetene han med sin aktivitet m pregne.

Eller er det gtt politikk i saken kanskje?

Nr det vises handlekraft

Asylminefeltet har siste uke virkelig vist oss handlekraftige avgjrelser - der det er vilje til det.




Nr en meksikansk student erter politiet ved ta opp sitt nasjonalflagg i Rdhuset foran Malala, blir han korrekt pgrepet og ilagt forelegg for sitt velmente ufarlige stunt. Men til motsetning fra vanlige btesaker blir han ikke deretter lslatt, men overfrt asylfengslet p Trandum. Der det skal mye til fr vre vanlige falske asylskere fra fjerne land ender - selv etter r og dag p asylmottak i Norges grisgrendte strk. Meksikanerens asylsknad tas imot og ferdigbehandles p to dager, og han sitter p flyet ut av Norge den fjerde dagen - idag mandag kl 9:35 - fr klagen er behandlet og hans sikkerhet er vurdert. En fremdrift en skapelsesberetning verdig.

Han fengsles av politiet p grunn av frykt for unndragelse - fr han straks etter plegges unndra seg etter asylavslaget. At tingretten ikke ga politiet medhold i fengslingen hindret ikke at den ble gjennomfrt. Lagmannsretten skulle avgjre politiets anke idag, og mesikaneren mtte sitte frem til anken var behandlet. N kommer ankesaken til bli hevet i ettermiddag uten rettslig prving.

Dette skjer selv om han kommer fra et land der borgerne kan reise inn til Norge visumfritt, og beske landet inntil 90 dager med mulighet for forlengelse til det dobbelte.

Med avslag p asylsknad kan meksikaneren gjerne reise tilbake til Norge - det medfrer ingen utvisning eller at han er persona non grata. Han kan i prinsippet g av flyet i Mexico City og sette seg p neste fly til Norge. Jeg tar for gitt at han ikke er utvist. Til det er bteforholdet ikke alvorlig nok. I alle normale situasjoner.

Hvorfor dette var en s viktig sak med VIP-behandling fra vr justissektor, er ikke uten videre lett se. Ut over at politiet ble stilt i forlegenhet. Men det kan vel ikke ha vrt avgjrende i vrt demokratiske samfunn? Eller?

Samtidig ser vi at statens utvende myndigheter ikke hadde ftt med seg Sundvollen-avtalen mellom regjeringspartiene og KrF og Venstre nr det gjelder asylbarnas skjebne. Stortingsflertallet kunne luktet statsrdsblod, men en statsrd med nringsvett kom dem i forkjpet. I lpet av tre dager har man "oppdaget feilen", hatt mte med mellompartiene, lagt seg flat og gitt dem fullt medhold i kravet om ny forskrift som binder forvaltningen. KrF og Venstre har ftt til mer for asylbarna p tre dager enn SV og Arbeiderpartiet greide p 8 r. Aldri fr har noen forskrift blitt unnfanget, utviklet, fdt og iverksatt i lpet av s f dager, og der den lovbestemte hringsrunden tilsynelatende ble foretatt i Bergens Tidende og Aftenposten.

Denne gang kan jeg politisk skjnne VIP-behandlingen.

Men viktigst av alt: Begge sakene viser at det kan vises handlekraft - nr man bare vil.

Men hvorfor vil man s sjelden?

Btelagt og fortsatt uskyldig

En vren sportsutver fra det blide Srland mistenktes av politiet for ha kjrt for fort med vannscooter, og har ftt et forelegg p 5 000 kroner for det. Mannen nekter skyld, viser til at han ikke har kjrt, men vedtar forelegget.

Gr det an da?

Ja det gjr det.

Et forelegg kan utferdiges av ptalemyndigheten nr de mener at vilkrene for straffeskyld er oppfylt. Det er imidlertid ikke ptalemyndightene men domstolene som kan avgjre om noen faktisk er straffeskyldige. Det er elementr menneskerettsjuss i alle demokratiske samfunn. Alle har krav p bli betraktet som uskyldige frem til deres skyld eventuelt er fastsltt av en uavhengig domstol.

En som mistenkes kan velge vedta forelegget rett og slett for f saken ut av verden fordi han ikke nsker belaste retsapparatet - eller seg selv eller en venn - med saken. For eksempel kan han se for seg et massivt medieoppbud, en langvarig saksbehandling eller rett og slett faren for bli belastet bare av mte i retten. Det beste eksempel er vel de skalte prostitusjonsbter. Vil du bare vedta for f saken unna og unntatt offentlighet, eller vil du mte i retten for ske bevisfre at dere rent faktisk ikke hadde sex? Eller som her: Vil du bruke en dag i retten for slippe betale 5000 kroner?

Nr ptalemyndigheten heller ikke anser saken s viktig at de utferdiger en tiltalebeslutning - som de ogs kan gjre for bteforhold i unntakstilfelle - er dette en effektiv mte avslutte saken p for begge parter. Staten fr pengene sine, og du er fortsatt uskyldig. Og media mister et oppslag eller ti.

En form for remis, som Magnus Carlsen ville kalt det.

Die Gedanken sind frei

9. november 1989 er blitt en historisk dag. Dagen da st mtte vest, og det delte Europa jeg var vokst opp med sluttet eksistere. Usikkerheten i Vest Berlin var til ta og fle p. For oss som var der disse novemberdagene, lurte vi p om skuddsalvene ville komme. Ville Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov lytte til sin st-Tyske bror Erich Honecker og sikre murens eksistens? Ville de unavnede grensevaktene p stsiden flge den stende ordren om skyte? Ville det bli et nytt Tsjekkoslovakia og g som med Praha i 1968?



P vestsiden forskte politiet holde oss unna muren, apptil med vannkanoner. Ikke fordi de fryktet at vi skulle rmme stover, men for beskytte oss selv mot det uvisse. Men stvaktene tok oss i hendene og hjalp oss opp p muren. Europa ville aldri mer bli det samme. Mente alle. Heldigvis.



DDR-regimet hadde verdens beste oversikt over sine borgere. Og etter statistikken ogs verdens laveste kriminalitet. Og terror hadde de ikke engang hrt om. De hadde jo kontroll. Erich Fritz Emil Mielke var den fryktede - og av regimet lovpriste - etterretningssjef med et regime s trygt at vr egen PST-sjef Janne Kristiansen, nr hun skulle forklare hvordan Anders Behring Breivik kunne unnlate bli fanget opp, sammenlignet nettopp med DDR og at ikke engang dette regimet ville ha tatt ham.

I dansk Wikipedia heter det: I Mielkes tid som Stasichef havde han 85.000 heltidsansatte og 170.000 uofficielle medarbejdere som overvgede befolkningen i DDR. S mange arbejdede for Stasi, at i enhver offentlig bygning var der mindst n person, som holdt Stasi informeret om alt som foregik. P Mielkes ordrer udfrte Stasi bortfringer, trakassering, fngslinger og tortur af tusindvis af borgere. Mielke var en af de mgtigste og mest frygtede mnd i DDR.

Hovedanklager under Moskva-prosessene i 1930-rene, Andrej Vysjinskij, skal ha uttalt: Gi meg mannen, s skal jeg finne forbrytelsen. Mielke fulgte dette mantraet og satte DDR i faktisk stand til dette med informasjon fra all den overvkning og registrering av borgernes bevegelser, kommunikasjon og meninger som var mulig. I borgernes navn og statens interesse. Han ville sikre at de forble trygge, og at det ikke forel noen unsket risiko mot staten og statsstyrelsen.

I november 1989 sa folket hans klart hva de mente om beskyttelsen de fikk.


Folket i vest ventet nysjerrig. Ville noen fra st slippe gjennom muren? Sikkerhetssonen til hyre der du var garantert bli skutt.

La oss som tidsvitner srge for at ingen europeiske borgere noen gang skal komme i samme situasjon og underkastes den samme beskyttelse fra statens side. 136 sttyskere dde i fluktforsk bare fordi de ville slippe denne beskyttelsen.

Din tanke er fri.




Da st mtte Vest - Geir Staib, Tore Walaker, Anders Brosveeet og meg i tidsmaskinen.

Riksadvokatens allmenne rettsflelse

Hyesterett har nettopp avgjort den forelpige skjebne til to av de NOKAS-dmte som ble ilagt forvaringsdom. Begge to skal n lslates p prveetter ha sittet i fengsel siden etter psken 2004.

Det juridisk sett underlige er ikke at de ble lslatt. Det som er egnet til vekke forundring, er at ptalemyndigheten anket lslatelsesdommene fra Asker og Brum og Sr-Trndelag tingrett.

I et mer populistiskpvirkningsperspektiv overfor myndighetene, og ut fra Riksadvokatens allmenne rettsflelse, er det imidlertid ikke s rart at de valgte ut disse sakene for rikets verste dommere.

De to - la oss kalle dem Skytteren og Raneren - ble ilagt 16 rs forvaring av Hyesterett 29. juni 2007, med en minstetid for soning p 10 r. Tidsrammen p 16 r er den samme straffen Hyesterett mente ville vrt riktig for dem dersom de hadde ftt ordinr fengselsstraff. For Skytteren fragikk 1392 dager for utholdt varetekt, mens det for Raneren ble gjort fradrag med 1297 dager i varetekt. Forskjellen er fordi de ble pgrepet p forskjellig tidspunkt, og at Skytteren satt lengre i isolasjonsfengseling som gir forhyet varetektsfradrag.

Forvaring er ingen strengere straffereaksjon enn ubetinget fengselsstraff, men gjr at den som dmmes i tillegg til straff har krav p behandlings- og tilretteleggingstilbud under soningen som skal sikre den dmtes rehabilitering, fordi retten p domstidspunktet vurderer det slik at det vil foreligge en gjentagelsesfare ved lslatelse uten slik behandling. Dersom den domfelte ikke tar imot behandlingen eller ikke gr gjennom rehabilitering, kan det bestemmes at han skal sitte lengre enn minstetiden, og helt opp til tidsrammen. Hvis det ved tidsrammens utlp fortsatt er gjentagelsesfare, kan straffen forlenges med inntil 5 r av gangen. Den domfelte kan en gang i ret be om at retten lslater han.

(Bloggen fortsetter under bildet)



Mange tror feilaktig at det er en strengere reaksjon f forvaring enn fengselsstraff. Det er en utbredt misforstelse. Lengstestraffen i Norge er normalt 21 rs fengsel, og alle forbrytelser skal kunne innpasses innenfor denne rammen. Det er vr strengeste straff.

Dersom det ikke foreligger en nrliggende gjentagelsesfare, lslates domssonere etter 2/3 av utmlt straff, mens forvaringsdmte kan lslates nr minstetiden er utlpt - her nr det var gtt 10 r. Etter menneskerettighetsdomstolens praksis har de et rettskrav p slik prvelslatelse fra vanlig straff dersom vilkrene for det i form av god oppfrsel og ikke gjentakelsesfare er oppfylt, og det flges alltid i Norge.

Dersom Skytteren og Raneren hadde sonet fengselsdommer, hadde de vrt lslatt allerede. Da skulle de lslates etter 10 r og 8 mneder - eller 3 890 dager i fengsel. De datoene inntrdte i omtrent april og juli 2014 for de to.

Nektelse av lslatelse fra forvaring kan bare brukes der det p det tidspunkt lslatelse skal vurderes fortsatt foreligger en "nrliggende fare for at lovbryteren p nytt vil beg en alvorlig forbrytelse". Som Hyesterett trt bemerker i dommen mot Raneren:

"Denne lovtolkningen underbygges av at det inntil Eidsivating lagmannsretts dom i Skytter-saken [LE-2014-2267], har vrt fast praksis i lagmannsrettene avgjre sprsmlet om prvelslatelse etter farekriteriet i 39c. Etter det opplyste har ptalemyndigheten heller ikke fr de tre sakene som n behandles av Hyesterett, bestridt denne lovtolkningen. Det har derfor frem til n vrt en festnet rettsoppfatning at vilkrene etter 39c gjelder ogs ved vurderingen av prvelslatelse."

For Skytteren konstaterer videre Hyesterett at

"Ogs aktor er enig i at vilkret nrliggende fare for gjentakelse ikke lenger er oppfylt. Nr han har opprettholdt pstanden om at A fortsatt skal holdes i forvaring, bygger han p den samme rettslige normen og den samme forsvarlighetsvurderingen som lagmannsrettens flertall. Dette er en annen rettslig norm enn den som Hyesterett kom fram til i sak [HR-2014-2013-A], (Raneren) og som ogs jeg har lagt til grunn i vr sak."

Vi str alts i en situasjon der Hyesterett har fulgt den lovforstelse som bde politikere, domstol og Riksadvokat har fulgt i alle tidligere saker, og der ptalemyndigheten for Hyesterett erkjenner og pent argumenterer for at det ikke foreligger gjentagelsesfare som kan gi grunnlag for forvaring. Det er ingen rettslig plass for vurdere norske borgeres ulike rettsflelse her.

For Raneren og Skytteren har prosessen medfrt at de er blitt sittende et halvt r p overtid i fengsel. Allikevel finnes det noen som skriker i denne saken.

Et forhold ender nok likevel p politikernes bord. Selv om det er irrelevant for denne saken. En bevisst konsekvens av politikernes valg da de innfrte forvaring, var at de som dmmes til forvaring som et btemiddel mot at de ikke hadde forutberegnelighet om nr de vil bli lslatt, skulle f en prving senest etter 10 r, selv om ikke 2/3 av straffen var sonet da. At en slik forutberegnelighet har en verdi, viser ikke minst den kampen som hovedmannen i NOKAS-ranet tok for unng forvaring og i stedet nsket seg 18 rs ubetinget fengsel. Han kan prvelslates etter 12, men det er opp til justisminister Anders Anundsen bestemme og ikke domstolene, slik som ved forvaring. Til tross for denne forskjellen kjempet han med nebb og klr mot forvaringsmodellen, som kunne gjort han til en fri mann i dag..

N gr en del som kjenner sin politiske beskelsestid ut og mener at det er urettferdig at en forvaringsdmt teoretisk sett - hvis man fr mellom 16-21 rs lengstetid/ alternativ straff - kan lslates tidligere enn en vanlig domssoner. Selv om det var et begrunnet og bevisst valg fra politikerne, har lssalgspressens fremstilling ikke formidlet denne siden.

Den endring VGs alminnelige rettsflelse representert ved grsdagens lederartikkel - og en rekke politikere - n har kastet seg p ved gjre en lovendring i reglene om minstetid, kommer til bli vedtatt. Slik er politikkens verden. "Urettferdigheter" rettes fort dersom rettelsen gr i disfavr av de samfunnet ikke liker. Endringen i minstetid ville imidlertid ikke medfrt at Skytteren og Raneren skulle sonet en dag til i fengsel, og den prosessen som n har vrt, har heller ikke medfrt at de slipper fri en eneste dag fr de hadde blitt lslatt ved vanlig tidsbestemt straff p bakgrunn av ankeprosessen.

At noen NOKAS-ansatte via sin bistandsadvokat uttaler til NRK at de ikke var forberedt p at noen kunne bli lslatt n, m bero p drlig informasjon.

Den edruelige i denne saken har - som i hele prosessen for vrig - vrt snnen til Skytterens offer, Kjetil Klungland. I NRK etter lslatelsene sier han at han ikke ser noe behov for lengre straff, og at det viktigste er at de domfelte rehabiliteres. Jeg har stor sympati - og enorm respekt - for Klunglands alminnelige rettsflelse.

En grei dom

50 dager i spjelet, en bot som sponsorene fort dekker og passasjer frem til 2019. rets strste og mest omtalte rettssak er avsluttet. For her er punktum nok satt.


Dommeren benyttet anledningen til litt opplrende virksomhet overfor oss andre. Hun pekte p hvor viktig det er at vi har promilleregler i trafikken, og at uvrenhet mellom alkohol og kjring tar liv hvert eneste r. Hun benyttet ogs anledningen til en mild kritikk av politi og ptalemyndighet for ta ut tiltale basert p et avhr som er tatt av en beruset person, og la det til grunn i formildende retning. Betenkelighetene med avsi tilstelsesdom p dette punktet ut fra den siktedes forklaring, avveide dommeren mot beruselsen og hans nske om f saken avgjort p forenklet mte. Med straffepstanden som ikke var ta av p noen som helst mte fra ptalemyndighetens side, er det n grunn til komme seg videre med nye verdensrekorder p andre omrder.

Dommen kan i praksis ikke ankes. Siktede har ftt det som han ville, og avviket mellom statsadvokatens forslag til straff p 60 dager og dommerens dom p 50 dager, er ikke s stort at det etter straffeprosessloven vil gjre at lagmannsretten vil slippe inn en eventuell anke til behandling. Dessuten er det ikke frstestatsadvokat Soknes' stil anke over bagatellmessige avvik.

Siktede vil aldri se en fengselscelle med denne dommen. Enten blir den sonet i pen anstalt med et rustent gjerde rundt som str der mest for syns skyld, eller s noterer jeg at det er spekulert omkring fotlenkesoning. Straffens lengde er ikke til hinder for det, s vurderingstemaet blir da om det av hensyn til straffens forml og avskrekkende effekt i fremtidige promillesaker, finnes ubetenkelig tillate slik soning. Ut fra Stortingets generelle holdning til fengselsstraff i hypromillesaker, er det fortsatt en mark plye.

Og siktede har garantert ftt sin lrepenge, samtidig som media n kan rulle inn alle reportasjebussene som har omkranset Trondheim tinghus, og sysselsatt hele redaksjoner bde i sporten og kriminalavdelingene det siste halve ret.

Norgeshistoriens strste kriminalsak noen sinne har ftt sitt punktum.

En vekker i redvende taushet

Da jeg ankom Gardermoen i dag ventet jeg en beredskap som skulle reflektere at Norge midlertidig var blitt en politistat med identitetskrav for slippe inn i mitt eget land, skarpe blikk og hard eksaminasjon av den ukjente potensielle fare trolig med skjegg og av begge kjnn, samt synlige automatvpen og mrke solbriller. Det var jo mandag. Den varslede dommedag.

Flyet landet fra det mistenkelige utland klokken 15:00. I 25 graders solskinn der de eneste som mtte meg var taxfreepersonalet som hadde nye tilbud. Ingen staute politikvinner i sikte - og s langt jeg kunne se hadde heller ingen meg eller andre i siktet. Jeg er usikker p om jeg ble litt skuffet. I alle fall overrasket,men ved ettertanke egentlig ganske lettet.

Myndighetene har handlet riktig. PST valgte i samsvar med tilrdningen fra 22.juli-kommisjonen varsle Justisdepartementet nr de selv fant at beredskapen mtte hynes. Departementet fant at folket burde orienteres. Samtidig som PST alvorstynget egentlig sa til oss "Noen har hevdet at en gruppe vi ikke vet hvem er har reist fra Syria mot et land i Vesten der ogs Norge er nevnt som et alternativ, og vi vet ikke hva de kan finne p gjre, hvor eller nr, men det kan vre farlig". Poenget er at PST - som er vre betrodde, kunnskapsrikeog utvalgte til vurdere og analysere - ut fra sin kilde vurdere faren som troverdig. At en slik vurdering er foretatt, skal vi bare vre takknemlig for. Og vi skal ikke svare at "neste gang m dere vre mer forsiktige", som kan skremme PST litt tilbake i beredskap.

Departementet varslet folket, men visste ikke hva de skulle varsle. Vi ble bedt om vre rvkne, men ellers opptre som normalt. Facebook og Twitter gikk amok, og det var ikke mte p hvor mange som hadde familie og venner i PST som kunne fortelle at dette egentlig var veldig farlig, og at vi burde holde oss unna Karl Johan, Frognerbadet og en rekke andre navngitte steder. Flyselskapene fikk nok pene overskudd av siste liten fullprisbilletter til Gteborg, Stockholm og Kbenhavn, og mange sure masete barnp tog og i busser i timesvis. Media supplerte med fargeillustrasjoner av "norske terrorgrupper", "SLIK jobber en selvmordsbomber"og Mullaher opp og ned i mente.

Men Erna Solberg skjnte fort tegningen og gjorde i praksis det som medfrte at vi i folket forsto at myndighetene ikke visste at dommedag l like rundt hjrnet. Hun startet dagen p Frognerbadet og tok seg en spasertur nedover Karl Johan til mtet for oppdatering av "terrortrusselen". Handling teller s mye mer enn 1000 ord. Og inngir respekt.

Viseguvernren i Nebraska lrte meg anti-terrorarbeide i praksis. I stedet for bruke fderale millioner p sikringstiltak av delstatsforsamlingen og seg selv, brukte han pengene p demningsstrukturen. Som han sa: "Jeg er ikke villig til gi opp min frihet for beskytte friheten som symbol - da vinner terroren.Ser de noe poeng i skyte meg, kan de komme p kontoret mitt." Frihet har man frst nr den merkes i hverdagen.


Jeg blir i 2005 utnevnt til resborger av Nebraska av viseguvernren med sunn anti-terror holdning

Fra muslimsk hold er det uttrykt skuffelse over at myndighetene var s spesifikke da det stigmatiserte. Jeg kan skjnne synspunktet, men samtidig mener jeg det var ndvendig nr man frst gikk ut. Uten knytningen mot utlandet og Syria, ville det gitt grunnlag for enn sterkere hysteri. Var det en ny kristen selvutnevnt tempelridder og enmannsterrorgruppe vi skulle vre rvkne mot? Hvor skulle vi snu oss?

Vi hadde plutselig en slik dag som England og USA har hver eneste dag, og som Danmark "ganske ofte" har hatt (og s skal jeg ikke si noe om Israel her for ikke pne en annen debatt). Men justisminister Anders Anundsen involverte folket i usikkerheten, og ga folket en vekker som minnet oss om at Norge er et land i verden.

Et land i verden som har vrt et terror- og krigsml helt siden Norge valgte tro p USAs "bevis" for at Saddam Hussain hadde massedeleggelsesvpen og der vi "mtte" velge om vi var "for eller imot" USA, og stttet en militr intervensjon i et fremmed land. En kamp som senere fortsatte i et annet fremmed land Afghanistan.

Ogs denne gang m vi forst media slik at de troverdige advarsler kom via amerikansk etterretning. PST-sjef Benedicte Bjrnland har vist til at amerikansk etterretning har gtt ut offentligog stttet Norge i ta advarselen p alvor. Hvorfor vi ikke har hrt noe i verdensnyhetene fra alle de andre aktuelle land som denne syriske gruppe var antatt reise til, kan vi bare spekulere i. Om troverdighetsvurderingen med dette er et sirkelresonnement, fr fremtiden vise.

Tillit i folket fordrer imidlertid at advarslen evalueres like offentlig som den ble gitt. Det er en ganske forskjellig ting om en islamsk militant gruppe har fremsatt en trussel mot Norge, eller om amerikansk og annen etterretning har kommet med en advarsel om atnoe kan skje bygget p sitt mangesidige informasjonsbilde og kjente begrensede beviskrav. Som det ble ppekt av den tidligere danske PST-analysesjefen Hans-Jrgen Bonnichseni Dagbladet, er den offentlige spredningen til folket av en slik advarsel i seg selv, egnet til pfre folket frykt.

PST har ikke skapt frykt. Regjeringen har ikke skapt frykt. Media har i hy grad skapt frykt ved sine videre og vidlftige spekulasjoner, samtidig som politiet har sin fulle hyre med be folket bare hre p verifisert informasjon fra politiet. Men de som har gitt PST "troverdig informasjon" har skapt frykt. Det er av en viss interesse vite om det er terrorister eller vennligsinnede etterretningsagenter som p den mten har gtt terrorismens rend. Det m vi f vite nr tiden er inne til det.

Politiet har besttt prven, og fr ogs ros fra muslimsk hold.

Det har vrt en vekker - som heldigvis s langt har medfrt redvende taushet.

To positive biprodukter har vekkeren gitt oss.

For det frste har den vist at vi skvetter av se bevpnet politi i gatene. Det skaper en utrygghetsflelse. Folket liker ikke det. Ikke i Norge. Politimester Geir Gudmundsen i Bergen forsto det allerede under aksjonen. Vi er forhpentligvis et skritt lenger unna synlig fast bevpnet politi.

For det andre har de f dagene med synlig politi vist hvor viktig dette er for redusere kriminaliteten og skape en generell trygghetsflelse. Kriminaliteten har gtt ned. Det betyrmindre press p etterforskere, ptalejurister, advokater, dommere og fengselssystemet, og minner oss om at den preventive innsatsen betyr s mye mye mer enn alene den oppklarende etter at en forbrytelse er begtt.

S fr vi se om ogs dette er egnet som en vekker for vre politikere og politimestere.

Politi for folk flest


ha en velfungerende politimakt er en av vre viktigste beskyttelser i hverdagen. En etat som kan forebygge, beskytte og oppklare - og dergjennom igjen forebygge. Etter menneskerettskonvensjonens Art 2, 3 og 8 har vi som borgere i en rettsstat faktisk et rettskrav p politiets beskyttelse.




Et rettskrav Hyesterett understreket senest 25. april 2013, og som politikerne ikke kan skyve under teppet ved manglende bevilgninger. Eller for sitere Hyesterettsdommer Arnfinn Brdsen: "EMK artikkel 1 plegger konvensjonstaten sikre konvensjonens rettigheter for alle innenfor statens jurisdiksjon. Dette innebrer blant annet at staten har en plikt til, etter forholdene, ta aktive skritt for hindre at private krenker hverandre"

Nr politimester Bjrn Vandvik p Romerike har gitt sine ansatte direktiv om se den andre veien i saker om innbrudd, underslag, tyveri, grovt tyveri, biltyveri, bedrageri, grovt bedrageri, skadeverk, heleri, naskeri, bruk og besittelse av mindre mengder narkotika, kjp av mindre mengder narkotika, slagsml og andre forstyrrelser av ro og orden, bring av kniv p offentlig sted og offentlig urinering - alt i flge Dagbladet - kan det ikke ses p som noe annet enn en kapitulasjon. Samtidig m han vre s smart at han vet en slik meningsls instruks vil medfre et ramaskrik, omgjring av hver enkelt henleggelse fra Statsadvokatene i Oslo etter klage, samt politikere som vkner og protesterer i sommervarmen - mens de tar et glass vin i parken.

Som borgere forventer vi et politi som egner prioritere, og som kan gjre det lokalt innenfor gitte budsjettrammer, i stedet for at Justisdepartementet skal detaljstyre den enkelte politistasjon. Prioriteringen br vre innlysende: Hverdagskriminalitet som gr ut over andres integritet eller trygghetsflelse, er det stedet der de fleste ser behovet for at politiet er synlig og kommer. Det er ikke lenger en stende vits at du bare kan glemme ringe politiet ved innbrudd, og i stedet kjpe detektivpulver selv. TV2s journalist Jens Christian Nrve mtte nettopp gjre det etter et bilinnbrudd med pflgene identitetstyveri i juni

(saken fortsetter under bildet)


(PS: Fordelen med en blogg er at du kan redigere inn responsen i bloggen :-))

Stortinget forvalter vre felles resurser hva enn det kommer fra verdiskapning eller skatt. P tross av stadige kninger i politiets bevilgninger r etter r som politikerne hele tiden skryter av, blir politiet som vr beskytter fjernere og fjernere for folk flest. Noen politimestere evner ikke prioritere slik at de kte ressursene nr folkets behov. Det ansvaret kan de ikke skyve fra seg: Et tilgjengelig politi som har tid og kapasitet til rykke ut og bist nr vi fler oss sm, redde eller rett og slett oppgitte.

I New York fikk de en politimester som uten skrike om ressurskning snudde fokus til hverdagskriminalitet - som igjen var med p hindre at det utviklet seg til mer alvorlig kriminalitet. Et av de mer vellykkede grep i politihistorien. En studietur dit kan vre lurt for de som fr lov til innreise.

Samtidig m politikerne srge for oppheve uviktige straffelover, og ikke overby hverandre i forske gjre ytterligere forhold straffbare - og dermed spise av politiets ressurser. De siste dagers diskusjon om lovforbud mot bre enkelte typer klr og hodeplagg er bare ett eksempel. S skal jeg ikke si mer om tiggeforbud og det tilhrende behovet for politiressurser her - i denne omgang.


(Bloggen er skrevet p anmodning fra Dagbladet.no 7.7.2014, og publiseres ogs her: http://www.dagbladet.no/2014/07/08/kultur/meninger/kronikk/politi/kriminalitet/34249377/ )

"Narkotikasiktet Stortingsmann" - Spillet bak kulissene

En ung Bergens-politiker argumenterte for noen r siden for at hasjbruk burde legaliseres. Dette falt ikke i like god jord hos alle, og politiet merket seg nok en mulig faglig motstander.

For en mneds tid siden var den fortsatt unge politiker p en fest etter et hyggelig arrangement. Etter at festen var avsluttet gikk veien til nachspiel. Alkoholen tok slutt, og en av de tilstedevrende tok frem en joint. Den unge politiker fikk sine drag, men samtidig sendte en av de tilstedevrende en "skrytemelding" av hvem han var sammen med p sin mobil som ble sendt som SMS over telenettverket.

Det ingen visste var at alle meldinger og bilder som ble sendt fra denne mobilen endte i Allehelgensgate hos politiet i Bergen, som hadde en aksjon p gang mot mistenkte hasjselgere i skolemiljet i Bergen.

Den 17. februar 2014 hadde politiet hrt nok, og gikk til en samordnet aksjon mot flere skoler og personer i Bergen. De benyttet anledningen til varsle pressen, samt spre navn p siktede personer offentlig p skolene ved hente dem ut i skoletiden og ta dem til avhr med full mediedekning. Begrunnelsen var visst at det skulle vre avskrekkende.

Dagen etter fikk jeg frste henvendelse fra media med den noe underlige men direkte foresprsel "Har du ftt deg en ung Hyre-klient etter nark-razziaen i gr?" En tilsvarende melding kom fra en annen journalist i Bergen. Hvorfor disse meldingen kom skjnte jeg idag: Politiet hadde tilsynelatende gitt pressen under-hnden-opplysninger om hva de hpet var i vente ut fra hva de hadde avlyttet og samlet inn.

Den 21. februar konfronterer to strre aviser som vet om politiets arbeide den unge stortingsmann - ikke med politiets mistanke, men ved f han til gjenta og st ved sine gamle uttalelser om sitt prinsippielle synspunkt om liberalisering av hasj. Den unge politiker uttaler seg p linje med "lederen for den frie verden", president Barack Obama, om synet p hasj som rusmiddel. Et ledd i fellen gjres klar.

Samme dag kontaktes jeg p nytt av journalister. Under hevisning til det publiserte intervjuet om liberalisering kommer det: "Si fra nr NN (den navngitte Stortingsmannen) trenger deg". Fortsatt sitter jeg som et lite sprsmlstegn.

Politiet gr deretter til retten og prver f en tillatelse til ransake hos Stortingsmannen. Dommeren - som m ha lest sin straffeprosess - avslr begjringen. Pressen er imidlertid kjent med politiets begjring, og pstr at den er gjennomfrt. Siden dette ikke er tilfelle, og bare politiet visste om begjringen, kan vanskelig tipset komme fra annet hold. Politiet aner nok ikke sin arme rd. De har tilsynelatende gjennom lekkasjer til mediene lovet dem en "godbit" ved allerede fra dagen invitere dem med i det som skal skape overskriften. Politiet velger til tross for rettens vurdering den 27. februar 2014 pgripe han - noe media er kjent med omtrent fr han selv. Nok en gang fr jeg henvendelser fra pressen: "Har du ftt han som klient n?", og nr media deretter tar kontakt med han direkte sitter han "i mte" - med politiet. Han blir presentert for politiets avlyttingsmateriale- som for hans del betyr den SMS som festnatten var i telenettet til en tredjeperson som var avlyttet.

Den unge politiker blir foreholdt at han nok risikerer en bot p mellom 3000-5000 kroner for sin helligbrde - ett tilfelle av hasjryking en mned tilbake i tid. Han har brutt loven og m ta sin straff som alle andre. Og avisene har ftt sitt te. Politiet har levert det som var lekket for lengst, og overskriftene er klare "Stortingsmann narkotikasiktet" i krigstyper over alle landets aviser og nyhetssendinger. Navn og bilde p alle frstedider. Politiet og pressens "samarbeide" har bret frukter. Samfunnet er igjen trygt.

Jeg satt som medlem i et offentlig utvalg underlagt Justisdepartementet (NOU 2009:15) som hadde til oppgave etterkontrollere politimetoder og politiets bruk av overskuddsinformasjon ved blant annet telefonavlytting. I punkt 25.7.7 drfter utvalget om det er behov for en lovbegrensning for hvor alvorlig et lovbrudd m vre fr politiet kan bruke overskuddsinformasjon mot dem som bevis, og for eksempel begjre ransakning og foreta arrestasjon. Utvalgets flertall s ikke behov for en lovbegrensning fordi de la til grunn at politiet ikke ville misbruke reglene og bruke telefonavlytting mot tredjemenn ved mindre alvorlige lovbrudd. Det holdt med si at dette normalt ville vre uforholdsmessig -mente flertallet. Jeg var mindretall, og mente at loven selv burde sette en grense for hvor inngripende tiltak vi kunne akseptere for eksempel for avdekke at en borger rykte hasj. Jeg skrev bl.a.:

"Mindretallet stiller seg tvilende til om en slik bruk vil hindres ved hjelp av det forholdsmessighetskriteriet som flertallet har bygget inn. Dette frst og fremst fordi de overordnede personvernhensyn lett vil fremst som s pass abstrakte ved vurderingen av forholdsmessighet i den enkelte sak at de i liten grad vil bli hensyntatt.

Videre vil vurderingen av den enkelte forbrytelses grovhet og samfunnsskade lett variere fra ptalejurist til ptalejurist s vel som mellom ulike dommere. Herunder kommer at de mindre alvorlige forbrytelser normalt ptales etter delegert ptalekompetanse fra den enkelte politijurist som selv har ledet etterforskingen. Det skal dessuten mer til for holde fanen hyt p personvernets omrde dersom man str overfor en konkret vurdering av om man skal ptale forhold som er oppdaget ved hjelp av slike inngrep eller legge saken bort. Om man frst tillater slike metoder for avdekking av mindre alvorlige forbrytelser, er veien kort til pne for at materialet innhentes med samme begrunnelse. Etter mindretallets syn vil en s vidt vid og skjnnsmessig avgrensning av rammen for bruk av overskuddsinformasjon innebre en stadig fristelse for etterforskere og ptalejurister til begjre avlytting basert p vikarierende motiver; et hensyn Stortinget tilla stor vekt ved behandlingen i 1999.

Skal man sikre seg mot at inngrep som romavlytting og kommunikasjonskontroll skal bli en alminneliggjort mte overvke statens borgere p, m bruken av materialet holdes avgrenset gjennom klare kriterier slik Stortinget enstemmig, og etter debatt i Odelstinget, gikk inn for ved lovendringen i 1999. At klare kriterier skaper avgrensningsproblemer kan ikke vre noen avgjrende innvending ved sprsml som ligger i legalitetsprinsippets kjerneomrde. Det m snarere ses p som en fordel."

Stortinget bestemte seg for at det mtte vre tilstrekkelig flge flertallets innstilling. Telefonavlytting ville uansett ikke bli brukt i praksis i mindre alvorlige saker likevel. Politietutviste da skjnn, m vite. Ingen ville risikere bli hengt ut i smsaker som flge av et s sterkt inngrep som avlytting av den private sfre, eller som flge av at en tredjemann var under etterforskning.

Mon tro.

Jeg er glad at ingen politifolk ser p meg som en faglig motstander.

PS: Jeg har aldri hatt stortingsmannen som klient. Men mange andre politikere fra de fleste partier. Jeg er ute av skapet som Hyre-mann. Denne blogg er blitt til ved en sammenstilling av kilder fra politiet, retten, pressen, det kriminelle milj, det gode milj, erfaringog sunn fornuft - og alle er selvsagt vernet slik at pressen kan fylle sine samfunnsnyttige oppgaver. Men det betyr at p samme mte som enhver avisartikkel kan den inneholde feilslutninger. Noen hevder at politilekkasjer kommer fra en beslaglagt sms og ikke fra selve avlyttingen. Om det er riktig, endrer det ikke mitt poeng. Nr jeg har valgt fremstille den andre versjonen, er det fordi jeg ble kontaktet med disse sprsmlene fra journalister som hadde ftt opplysninger fra politiet alllerede da den opprinnelige aksjonen pgikk. Det er min slutning.

PS2: Jeg er prinsipielt glad for at ledende politifolk har gtt ut idag med kraftig kritikk avde deler avpressen som har vget seg til identifisere en polititopp i Oslo som er siktet for grov korrupsjon angivelig knyttet til noen tonn med hasj. Det var da helt undvendig identifisere han, fr vi forkynt med kraftuttrykk.

Skal vi bare akseptere gateran?



Etter at Hyesterett i en dom 23-05-2013 foretok en kraftig kning i straffeutmlingen for skalte gateran i Oslo, har det i flge mediene og politiet vrt en eksplosjon i antallet ran. I den evige myteskapte tro p at strengere straffer er svaret p alle samfunnsproblemer, fulgte Hyesterett politiets skrik og endret straffen fra tingretten og lagmannsretten for to gutter p 18 og 20 r fra samfunnsstraff til fengsel i hhv 2 r og 3 mneder og 1 r og 9 mneder. At guttene var tidligere ustraffet, hadde skikket seg bra de siste to rene fr dommen ble avsagt og at forbrytelsene skjedde over meget kort tid mtte vike da "almenpreventive grunner taler sterkt mot samfunnsstraff".

Ut fra justisminister Anders Anundsens (FrP)s erfaringsmateriale nr det gjelder unge lovbrytere, har Hyesterett med dette ket risikoen betraktelig for at de skal beg ny kriminalitet overfor oss andre samfunnsborgere.

Skal det kunne forsvares, m samfunnsgevinsten alts vre s stor at vi med pne yne foretrekker f potensielle lovbrytere p gaten igjen enda farligere og bedre utlrt enn de var fr de sluttet med kriminaliteten, i stedet for la dem gjre opp for seg overfor samfunnet p den mte som ligger i samfunnsstraff - eller for de under 18 r: Ungdomsstraff. Signalet til andre - eller det vi jurister kaller almenprevensjonen - m da ha s stor nytte av fengselsstraff at det overstiger ulempene for samfunnet og den enkelte ungdom som skal straffes.

Hva skjer da nr vi i folket ser at skriket p hyere straffer ikke hjelper - det blir ikke mindre men mer kriminalitet av samme type. Jeg er ikke overbevist om at ptalemyndigheten vil komme lpende til Hyesterett og be om at fengselsstraffene reduseres eller andre straffeformer brukes, slik som hadde vrt naturlig ut fra den omvendte logikk.

La oss derfor et yeblikk se bort fra den tradisjonelle politiske lsning nr det oppstr et kriminalitetsproblem og handlekraft skal mles i antall fengselsmneder og r, og la de som vil krangle om straff skal opp eller ned gjre det et annet sted:

Utgangspunktet for vre politi- og justismyndigheter m vre menneskerettighetenes krav p vern for liv, helse og privatliv for statens borgere. Dette er beskyttet i EMK Artikkel 3 og 8. Vi kan, som borgere og de som finansierer politivesenet, stille krav til beskyttelse. Under en mned fr Hyesterett kom med gaterandommen over avsa de 25-04-2013 en dom av mye strre betydning. Hyesterett understreker enstemmig at

"Retten tilprivatlivetterEMK artikkel 8omfatter blant annet den fysiske og psykiske integritet og retten til vre i fred fra unsket oppmerksomhet fra andre.EMK artikkel 1plegger konvensjonstaten sikrekonvensjonens rettigheter for alle innenfor statens jurisdiksjon. Dette innebrer blant annet at staten har en plikt til, etter forholdene, ta aktive skritt for hindre at private krenker hverandre."

Fordi staten ikke hadde utfrt denne oppgaven, mtte staten betale erstatning til den borger som var utsatt for integritetskrenkelse fra en annen borger. Staten sparte ikke penger p unnlate forebygge kriminalitet der dette kunne forventes og forlanges.

Barn under 18 r skal man normalt ikke sette i fengsel. Barnekonvensjonen er sterkt og klar p dette, og norsk straffelov og straffeprosesslov flger opp grunnsynspunktet. Allikevel vet alle som har hatt eller selv har vrt barn at man m mtes med sanksjoner for styre adferd og forst forskjell p rett og galt.

Hvis problemet bestr av en 15-20 personer slik politiet sier i Aftenposten, er det uforstelig at ikke politiet har ryddet opp ved kreve at strafferettsaparatet gjr jobben sin. Nr et medlem av justiskomiteen m kreve hurtigdomstoler, er dette det samme som Stortinget faktisk har vedtatt i straffeprosessloven 249 og 275 for de under 18 r. En sak SKAL normalt vre ptaleavgjort senest 6 uker etter at den oppstr, der ofre eller gjerningsmenn er under 18 r. Vi har derfor en hurtigdomstol - dersom den brukes. Ungdomsstraff og streng oppflgning er det vi har idag for de yngste.

Trolig er det ikke nok, og samfunnet trenger en strre katalog med virkemidler. Blant disse tiltakene m trolig barnevernet styrkes der foreldrene kommer til kort og barna ler av samfunnets manglende reaksjon. Frihetsbervelse av barn for trygge samfunnet og oppdra barn ved styre deres adferd er ndvendig. Kanskje ogs ved at man tenker utenfor boksen og ser p en mellomting eller sammensling av strafferettssystemet og barnevernsystemets positive ressurser. Br Fylkesnemnda for sosiale saker gis strre kompetanse til idmme frihetsbervelse ("tvangsplassering") i strre utstrekning der barna utgjr en fare for samfunnets trygghet? Eller br domstolene gis strre kompetanse til idmme frihetsbervelse i barnevernet (p samme mte som man idmmer sinnslidende eller farlige lovbrytere psykisk helsevern eller forvaring)av hensyn til samfunnsvernet?

Samtidig tror jeg ikke vi kommer utenom at en hurtig reaksjon er det viktigste av alt. Pgripelse - lslatelse - pgripelse - lslatelse - pgripelse - lslatelse - pgripelse - lslatelse- pgripelse - slik en av Dagbladets saker peker p, inngir ingen respekt overhodet. At en sak skal avgjres senest innen 6 uker, betyr ikke at den ikke skal eller kan lses innen f dager. I mellomtiden m barnevernet p banen for de under 18 med tett oppflgning og eventuell midlertidig tvangsplassering dersom det ikke virker. Det er avgjrende at ogs barn ser reaksjoner.

Og for de over 18. Om det er gjentakelsesfare eller endog utvist gjentakelse vil trolig en kort varetekt mtte vre lsningen. Og en pdmmelse innen utlpet av varetektsperioden som ikke skal vre lengre enn 4 uker. Oslo politidistrikts gjengangerprosjekt - som n er nedlagt - hadde egen berammelsesplan med Oslo tingrett. Det var fast avsatte saler og dommere som behandlet slike saker p f dagers varsel utenom kene, og alltid innen en fireukers-periode. Det er ingen grunn til at de ikke skal virke ogs i ranssaker. En varetekt av kort varighet inntil 60 dager kan etter loven kombineres med samfunnsstraff nr srlige grunner tilsier dette. Kriminalitetstypen og statens plikt til ivareta borgernes rettsvern vil kunne vre en slik srlig grunn.

Alelrede p 1970 tallet - i kriminalpolitikkens liberale gullalder - s man at det var ndvendig med bruk av varetekt i grovere ranssaker og innfrte en srbestemmelse i straffeprosessloven for pne for dette. Paragraf 172 gjelder enn. Og man hadde en egen ptaleavgjrelseskode i straffesaker mot barn som het "OVF BVN" - overfrt til barnevernet.

Kanskje p tide se litt i historien ogs for bygge og trygge fremtiden?

Da kan vi ikke stille akseptere gateranene som en del av gatebildet, mens vi toer vre hender, leker handelkraftige og skriker "strengere straff".

*****

PS: For nostalgikere: Det er ikke sikkert alt er s mye verre n enn fr... "Det holder det sa Gundersen"

Gjelder "Ja stempelet" i asyl-behandlingen?


I dette huset bodde mannen som er siktet for drapet p tre personer p bussen mellom rdal og Tyin mandag kveld.

Den tragiske bussepisoden i rdal har satt et sidelys p et annet sprsml. Og som vanlig er det enkeltsaker som viser oss systemfeil. Straffesaken skal jeg ikke si noe om n. Men det er naturlig stille sprsmlet om hvor lang saksbehandlingstid vi kan godta i asylsakene.

Jeg blogget litt om dette etter sist Stortingsvalg:

Retten til ske asyl i ethvert land er en demokratisk grunnrettighet som er beskyttet av en rekke internasjonale avtaler og konvensjoner, og der Norge teoretisk sett er et foregangsland. Asylretten er en av de inngrodde norske grunnverdier i Fridtjof Nansens nd.

Som flge av EU-samarbeidet regnes de fleste europeiske land som en skersone slik at man ikke skal oppleve at skere reiser fra land til land og leverer sknader flere steder.

Kort fortalt sier reglene at det frste landet en asylsker kommer til i Europa har ansvaret for behandle asylsknaden og fatte vedtak som gjelder for hele Schengen. Dersom en asylsker melder seg i ett europeisk land, og det viser seg at han tidligere har vrt i et annet europeisk land, skal sknaden behandles og avgjres av det frste landet vedkommende kom til i Europa.

Dette er rsaken til at ytterlandene Spania, Italia og Hellas er de europeiske land som har flest retur-asylsaker som skal avgjres hos dem.

En avtale som kalles Dublin II-avtalen som EU, Norge og Island er bundet av, regulerer hvordan saksbehandlingen skal finne sted nr skere melder seg i flere land.

Etter avtalen skal retur til frste asylland skje straks, og etter punkt 18 skal en anmodning om tilbaketakelse automatisk regnes som akseptert dersom byrkratiet i frste-sker-landet ikke har behandlet sknaden ferdig innen 2 mneder.

Sknadene skal alts normalt ikke behandles i Norge, jf utlendingsloven 32, men kun overfres til frste landet skeren kom til ved at skeren straks videresendes dit. Klager over slike vedtak skal normalt iverksettes straks, og klager vil normalt ikke bli gitt utsatt iverksettelse,

De europeiske lovgivere og politikere mener alts at det i lpet av f dager skal kunne avklares hvilket land som skal behandle sknaden, og at skeren skal oppholde seg i det landet frem til sknaden er avgjort.

I vr konkrete sak har politiet til media opplyst at vedtak om tilbakefring til Spania ble fattet i juni etter at skeren kom hit i april. Det er i seg selv noe lang saksbehandlingstid som krever en forklaring.

Pr dags dato hadde politiet heller ikke hatt ressurser til iverksette vedtaket. Det var satt en utreisefrist til slutten av november mned. Samtidig opplyser politiet at planen var at asylskeren skulle gis beskjed om reise, og selv sette seg p flyet og reise alene. De ressurser politiet flgelig mangler synes best i sende et brev p n side i juni mned med en umiddelbar utreisefrist. I stedet venter man med sende brevet mange mneder, og belaster samtidig asylybudsjettet med kostnader til 5 nye mneders opphold p et privat asylmottak. Ja da. Det er sikkert et annet kapittel i departementets budsjett, men det er vre felles penger.

Lang saksbehandlingstid og uviss fremtid er en fortlpende belastning - srlig vil det gjelde for personer med mye ballast i bagasjen. Hva som skjer med sinnstilstanden kan vi bare tenke oss. Ikke bare for barnefamiliene, men ogs for enslige asylskere som plasseres ulike steder i Norge mens de lever med sin frykt fra hjemlandet og samtidig venter p avklaring, Utmattet m vre et understatement.

Hovedmlet m vre srge for rask saksbehadling og tilsvarende rask uttransport der resultatet er gitt.

FrP har n ansvaret for Justisdepartementet, som i flge sin hjemmeside blant annet har ansvaret for innvandring.De har en generell politikk der man forlanger at der forvaltningen i sknader ikke har fattet vedtak innen kort tid, skal sknadene regnes som innvilget. Vi husker bildene og valglftene med det store JA-stempelet. Dette er et godt byrkratihindrende tiltak. Sprsmlet blir om lftet gjelder ogs i asyl- og fremmedpolitikken. Slik at dersom byrkrati og politi fortsatt ikke flger politikernes kloke saksbehandlingsregler, slipper vi bombeskapende ventetid. Og der skerne kanskje kan regne sine sknader som innvilget, og roen kan finnes?

Men listen min fr du aldri

I 7 lange r til 2012 var advokatkollega Knut Storberget justisminister i Norge.

Storbergets kundeliste er hemmelig. Det flger av taushetsplikten at han ikke kan legge den frem. Ikke en gang for sin departementsrd (underordnede) eller sin statsminister. En rask Google-sjekk gjr at vi likevel fr et innsyn i saker der han er omtalt offentlig.


Blir man inhabil i politikken hvis man kan og har jobbet med faget sitt?

I Aftenposten ga han blant annet sterk sttte til Hells Angels mot Kripos sin aggresive forflgelse, som han mente var uklok. Han er ogs svrt skeptisk til politiets siktelse mot et Hells Angels medlem etter bombesprengningen i Drammen

I Beheim-Karlsen saken i Sogndal var han svrt kritisk til at rasismeparagrafen ble anvendt i tiltalen, og gikk ut mot justisminister Hanne Harlem.

I en drapssak fra Mysen mente advokat Storberget at det ikke var gjentagelsesfare og var kritisk til politiet som brukte for mye varetekt.

Mannen hrte ikke hjemme i varetekt ei heller etter drapet, mente advokaten

Det er vanskelig se at justisminister Knut Storberget lot seg pvirke av advokat Knut Storbergets oppfatninger p vegne av sine klienter. Justisminister Storberget var flink til fristille seg fra tidligere oppdrag, og drev politikk p vegne av sin nye oppdragsgiver, Kongen - og Det Norske Arbeiderparti. Til beste for oss i folket. Uten at vi noen gang spurte om kundelisten hans. Habiliteten passet han p selv, slik det flger av forvaltningsloven 8.

Lisbeth Berg-Hansen var fiskeriminister i dryt 4 r

Da hun gikk av i oktober 2013 var hennes formue knyttet til eierinteresser i oppdrettsnringen nr fordoblet, og hun var blitt mangemillionr. Hun var nye p ikke behandle saker hvor hun kunne vre inhabil - sa Berg-Hansen. Litt habilitetsslalm var det ogs blitt gjennom rene Noen liste over alle hun hadde hatt kontakt med ble aldri avkrevd for det. I samsvar med forvaltningsloven var hun ansvarlig for passe p sin egen habilitet.

Og det greide de to s langt jeg vet p en utmerket mte.

Man blir ikke inhabil til bestemme p et omrde fordi man kjenner til hva omrdet dreier seg om. Heldigvis. Og ei heller fordi man har hatt oppdrag for folk eller organisasjoner som arbeider p samme omrde. Erfaring regnes som positivt. Forvrig flger det av forvaltningsloven 10 at habilitetskravene etter loven ikke gjelder for statsrder i egenskap av regjeringsmedlemmer. Det ville vre fryktelig synd dersom man reserverte adgangen til drive med politikk til de faglig inkompetente og kunnskapslse.

Jeg tror at listekravet mot Sylvi Listhaug vil og br bli en tullete parentes i norsk politisk historie. Offentligheten har intet med det s lenge hun ikke er p dagens lnningsliste. Men den listen er til gjengjeld offentlig gjennom Stortingets interesseregister.

Kravet er i alle fall ikke verdt bli listefrt.

Retsmder ere Offentelige

Frihetsbervelser besluttet av hemmelige domstoler uten folkets - normalt gjennom medias - kontroll av lovligheten og vilkrligheten, er et kjennemerke for diktaturer og stater vi ikke vil identifisere oss med. Nr staten bruker tvangsmidler mot sine frie borgere, er dette et inngrep som er s alvorlig at staten ikke kan bedrive det i dlgsml.



Nr Bergen tingrett i en alminnelig korrupsjonssak fjernet rettsmtet fra de offentlige papirer og lot som det ikke var gjennomfrt, passerte man en grense som heldigvis savner lovgrunnlag. La oss hpe det berodde p en lapsus og ikke er et gjennomtenkt angrep p demokratiets spilleregler. Hvor lenge hadde man tenkt at den siktede - som har krav p bli behandlet som uskyldig s lenge han ikke er domfelt - skulle sitte p en celle i hemmelighet?

Domstolloven er klar. I 124 bestemmes det at rettsmter er offentlige. Eventuelle begrensninger i adgangen til vre tilstede eller referere fra rettsmtene m bestemmes av retten selv, men en slik avgjrelse m ha hjemmel i lov. Retten skal ved pningen av rettsmtene, eller s snart den har truffet avgjrelse om begrensninger, gi meddelelse om eventuelle begrensninger i forhandlingenes offentlighet.

Unntak fra offentlighetsprinsippet i straffesaker nr det gjelder rettsmters avholdelse, finnes kun i saker der retten behandler skalte hemmelige tvangsmidler som telefonavlytting med videre. Ingen kan berves sin frihet i et hemmelig rettsmte.

Alle saker i Norge som avgjres ved dom eller kjennelse skal avgjres i formelle rettsmter, jf straffeprosessloven 52 jf 43. Stortinget har p den mte knesatt offentlighetsprinsippet ved regulere hva som krever dom eller kjennelse. Frihetsbervelse krever alltid kjennelse.

Hvorvidt et rettsmte forvrig kan sperres for publikum eller presse, og hvorvidt det kan legges restriksjoner p gjengivelsen av det som skjer i et rettsmte, er s alvorlige inngrep at retten er plagt avgjre dette ved en egen kjennelse. Kjennelsen skal avsies i et rettsmte, og der har presse og publikum adgang til uttale seg om sprsmlet fr avgjrelse treffes. Pressen er av Hyesterett ogs ansett som en s viktig vaktbikkje at den har ftt egen ankeadgang over sprsmlet om lukkede rettsforhandlinger og forbud mot gjengivelse fra rettsmter. Dette er en rettighet som har vokst frem i Norge fordi vi gjennom den europeiske menneskerettskonvensjon er forpliktet til flge minimumsregler om offentlighet i rettspleien for beskytte den siktede mot statlige overgrep. Menneskerettssystmet legger til grunn og forutsetter at media har en samfunnskritisk rolle, og stiller sprsml ved statens bruk av tvangsmidler mot borgerne slik at ikke dette brukes i strre utstrekning enn ndvendig. Media skal stille kritiske sprsml til bruk av frihetsbervelse, og flge opp at den som frihetsberves uten vre dmt lslates s snart som det er forsvarlig. Skal vaktbikkja kunne gj, m den kunne se tyven.

Rettsmtet - hva enn det er rettsmtet til behandling av sprsmlet om lukkede drer eller selve fengslingsrettsmtet - skal innledes med at partene presenteres - det vil si den siktede, aktor, forsvarer og dommer - og at retten skal vurdere om den er habil. Fra amerikanske filmer ser man at rettsbetjenten starter med be folk reise seg, presenterer den rede dommer og sakens parter. Det samme er reglene i Norge, om enn noe mindre pompse. Deretter kan man starte p forhandlingene om drene skal lukkes eller selve fengslingen. Frst nr pressen og publikum er kjent med at et rettsmte avholdes, kan man mte opp og gjre sin lovbestemte rettigheter gjeldende.

Oversikt over nr rettsmter i Norge er berammet er offentlig tilgjengelig. Dette flger av forskrift om offentlighet i rettspleien. Enhver skal p foresprsel om en bestemt sak gis opplysninger om tid og sted for rettsmtet. Domstolene skal utarbeide lister over berammede rettsmter. Berammingslisten skal ajourfres hver dag. Berammingslisten skal p foresprsel sendes til pressen via telefaks, elektronisk post eller lignende.I tillegg kan domstolene legge den ut elektronisk slik de i praksis gjr p domstol.no, selv om denne ofte ikke er helt komplett. En egen pressetilgang til samme side skal imidlertid vre komplett. Feil kan selvsagt forekomnmee, men det er uheldig nr det blir satt i system og skjer etter et bevisst nske om hemmeligholde rettsmtene.

Og som dere ser av bloggen og lenkene her: Norge har et godt tilgjengelig lovverk for alle gjennom Lovdata. Ogs for dommere.

Hvilke justiskrav kan vi n forlange innfridd?

I gr hadde vi alle en alvorlig medarbeidersamtale med vre underordnede p Stortinget. Eller i alle fall de 77,7% av oss som gadd bry oss om vr egen og andres fremtid. De resterende 22,3% er neppe berettiget til mene noe fr neste medarbeidersamtale om fire r, selv om jeg er overbevist om at noen likevel finner veien til nettavisenes kommentarfeltdemokrati.


Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

Gjr det noen forskjell hvem som styrer da?

La oss hpe det. At vi vil f en regjering med gjennomfringsevne og gjennomfringsvilje. To viktige ord som Gjrv-kommisjonen minnet oss om eksistensen av.

Og ikke alt koster like mye penger eller utfordrer handlingsregler eller andre mystiske instrumenter i politikkens verden.

Ut fra de partier som n har ftt flertall i Stortinget og uttalelser i partiprogram og stortingsdebatter kan vi - og skal vi - forvente dette av vre medarbeidere - la oss si fr jul 2013:

Straffeloven av 2005 - som Arbeiderpartiet fr valget lovet oss at ikke skulle tre i kraft fr etter 2017 i det man hadde strre respekt for en IT-medarbeider i Politidirektoratet enn Norges lovgivende forsamling - skal iverksettes. Om det er slik at nye paragraftegn er s vanskelig for EDB-verden, fr man enten kjpe skrivemaskiner til ptalejuristene eller inkorporere endringene i straffeloven av 1902 frem til IT-konsulenten er p nett med Stortinget.

Asylpolitikken - som de borgerlige partiene vil ha hht strengere og mykere - m i alle fall skille snr fra barter. Reelle asylskere med en asylhistorie som vil kunne tilfredsstille internasjonale krav og som har et beskyttelsesbehov, m behandles med respekt og forventes vise respekt tilbake. Dette er mennesker med et tapt liv bak seg. P den annen side er det mer enn nok som misbruker asyl-ordet og gir reelle skere et drlig rykte. Grunnlse sknader m kunne avsls p f dager og tilbys plass p flyplassinternatet fr retur kan finne sted, i stedet for lediggang i norske utkantkommuner og inntrekking til bysentere der det skaper kriminalitet.

Politiet m f frister for ptaleavgjre normale saker, og begrunne det dersom en sak trekker ut i tid. I dag er politiet den verste proppen i strafferettssystemet etter at bde domstolene og forsvarerne har ftt frister forholde seg til. Det er ingen grunn til at saker skal trekke ut i flere r og samle stv. Han IT-fyren i Politidirektoratet br kunne innfre et blinke-blinke-varsle-system nr en tidsperiode er utlpt. Politiet m ogs kunne henlegge saker som ikke br pkalle samfunnets prioriterte ressursbruk, og saker der det har liten eller ingen betydning om straffeforflges fordi man er anklaget for mer alvorlige forhold eller uansett skal ut fra Norge.

Oppbevaring av siktede isolert p glattcelle over 48 timer forbys. Flere varetektsplasser skal stilles tilgjengelig der dette er pkrevet, og i nrheten av de politistasjoner og domstoler som behandler sakene. Om det i frste omgang medfrer at noen m vente lengre p soning, handler det om prioritere der etterforskningshensyn eller farlighet er viktigere.

I lpet av 2014 og kommende budsjettperiode kan vi forlange

Domstolene settes i stand til behandle rettstvister innen de frister loven har oppsatt. Tiltaket krever dommerressurser, men vi har ikke juristmangel. Det er ikke holdbart nr landets strste ankedomstol Borgarting lagmannsrett berammer enkle saker to r frem i tid, og regjeringen har latt dette skje med pne yne. Muligheten til skjre til ankesaker ved kombinasjon av skriftlig og muntlig forhandling slik at viktige sprsml kan behandles p kortere tid, m gjennomfres.

Personvernet gis bedre levekr ved at alle inngrep som gr ut over borgernes frihet og selvstendighet skal ha en vurdering av inngrepets omfang, slik at politikerne bare beslutter inngrep der nytteverdien er klart hyere enn frihetstapskostnaden, og der tiltakene avgrenses i tid og vurderes i forhold til nytteeffekt etter ha vrt utprvet.

Stikkordet for alle endringene over er fokus.

Om bakgrunn for denne blogg- se bl.a. http://www.advokatforeningen.no/PageFiles/25783/Adv.foreningen_rappost_valg.pdf

Vi som er brukere av justissektoren skal nok passe p, men husk det alle dere andre ogs ved neste medarbeidersamtale.

Kunne Marte blitt domfelt i Norge?

Espen Barth-Eide har gjort sin jobb ved ivareta norske borgere i utlandet. Godt, effektivt og p kort tid. For Marte. Hun er p fly p vei hjem, og hennes sak er trolig avsluttet. Vi kan vre stolte over ha en minister som personlig tar tak nr han ser at noe eri ferd med ende helt feil i justissystemets kvern.




La oss hpe dette innebrer et regimeskifte fra Utenriksdepartementet, der standardsvaret forelpig nr norske borgere fr problemer i utlandet og reaksjoner som mangler sidestykke i norsk lov, har vrt at "vi kan hjelpe dere skaffe lokal bistand, men vil ikke legge oss opp i rettsprosessen". Nordmenn sitter med ddsstraff i Kongo og Irak, 50-60 talls rs fengsel for heleri i Brasil og 7,5 rs fengsel for kjring mot enveiskjring p flukt fra et overfall der noen mtte hoppe tilside i USA. Ogs de trenger hjelp fra Utenriksdepartementet. Men det kommer nok n.

La oss likevel se Marte-saken i et perspektiv.

Norske SoMe, medier og meningsytrere (herunder meg selv) har ut fra avisoppslagene og vinklingene forrige uke reist sprsml ved Dubais grunnleggende rettssystem og etterforskning av alvorlige anmeldelser.

Som alltid hadde imidlertid en sak minst to sider. Dommen og rettsprosessen er omtalt av Marte selv i dagens avsier og gjengitt p engelsk Wikipedia. I flge Aftenposten er prosessen ogs omtalt i avisene i Dubai. Men la meg holde meg til de to frste kildene, og deretter stille sprsmlet om det samme kunne skjedd i Norge?



En ung kvinne kommer til politiet og forklarer en hendelse om at hun har blitt voldtatt. I avhret stiller politiet kritiske sprsml. Tolken(!) gir henne et rd om trekke tilbake anklagen uten at hun har ftt rdfre seg med ambassade eller advokat. Hun trekker tilbake anklagen og bekrefter p direkte sprsml som blir protokollert og signert hos politiet at den seksuelle kontakt var frivillig. Hun erkjenner frivillig inntak av alkohol i forkant p offentlig plass. Den medsiktede erkjenner de samme forholdene i sitt avhr. Overvkningsbilder innhentes fra hotellet som styrker tilstelsen. Saken etterforskes ikke ytterligere, og sendes retten for avsigelse av tilstelsesdom. Kvinnen trekker sin tilstelse i retten, mens den medsiktede opprettholder tilstelsen. Begge blir dmt i samsvar med sine egne politiforklaringer, og det blir lagt til grunn at den rettslige forklaring var en bortforklaring.

Begge fr 1 rs fengsel for seksuell omgang utenfor ekteskap. Begge fr 1 mneds fengsel for alkoholnytelse p offentlig plass. Og hun fr i tillegg 3 mneders fengsel for falsk anklage til politeit.

Forhpentligvis ville det norske politiet ha dvelet noe mer ved hennes opprinnelige forklaring. De ville foretatt sporsikring (skjnt det ville hatt begrenset verdi nr begge parter erkjenner seksuell omgang og det ikke er brukt noen form for vold). Den anmeldte mannen ville blitt kjrt noe hardere i avhr. Og vi ville forhpentligvis ikke hatt en tolk som ga juridiske rd. Og Marte kunne hatt med seg en tillitsperson ved anmeldelsen. Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at den opprinnelige anmeldelsen i en hektisk politihverdag ikke ville blitt prioritert.

Norsk politi br merke seg at Utenriksministeren vifter med bde menneskerettigheter og kvinnekonvensjonen mot den manglende oppflging her.

At norsk politi kan gi underlige juridiske rd til siktede observerte jeg senest for et par uker siden da de i forbindelse med forkynnelse av et besksforbud for en kvinnelig klient, etter at vi hadde avtalt at hun skulle nekte p godta det og be om rettslig prving, hadde fortalt henne at advokatens rd var drlige og at hun bare burde vedta forbudet. Heldigvis gjorde hun ikke det, og retten opphevet det som grunnlst fra politiets side.

Men hva nr saken forvrig hadde blitt oversendt til retten som ferdig etterforsket? N ville ikke den seksuelle omgang ha avstedkommet noen anklage i Norge - der har vi forskjellig moralkodeks i vre lovgivninger. Vi straffer det bare der det er penger innei bildet, og bare den som kjper. Hva enn det er menn i Bergen sentrum eller kvinner i Gambia. Der er vr lov lik for begge kjnn. Men drikking p offentlig sted kunne avstedkommet en siktelse etter dagens norske lov. Erkjennelsen av falsk voldtektsanklage ville gjort det samme. Tilbaketrekkingen av forklaringen ville gjort at saken mtte oversendes tingretten til avgjrelse med meddommere. Politiet hadde mtt som vitner og forklart at hun frivillig trakk anklagen, og at hun p direkte sprsml bekreftet at den seksuelle kontakt var frivillig. Den medsiktede ville hevdetdet med styrke. Og hun kunne lett blitt dmt etter nyere rettspraksis til 9-10 mneders fengsel for dette forholdet alene. Norske domstoler tror stort sett p tilstelser, og har liten forstelse for at de kan ha vrt uriktige.

Hvis kvinnen hadde vrt fra Dubai, og Dubais myndigheter, SoMe og meningsytrere deretter hadde kritisert Norge med styrke for menneskerettsbrudd og kvinnefientlig behandling - hadde vi akseptert det? Hadde vr regjering etter en telefon fra Emiren av Dubai og under trusler om boikott,brutt inn i ankeprosessen og sagt "bare vedta dommen du s bender vi deg p dagen s kan du reise hjem igjen".

Jeg er ikke overbevist.

S kanskje er dette ogs et tankekors for vr egen rettsstat om at ikke alltid den rimelige tvil kommer den anklagede til gode? At en "tilstelse" ikke alltid er bevisenes Dronning.

Og med dette har jeg ikke sagt noe om den opprinnelige voldtektsanmeldelse eller om den burde frt frem. En (politi)tolk synes ha srget for at den aldri ble etterforsket annet enn overfladisk. Med mindre norsk politi tar tak i den i samrd med Marte. Men som en p SoMe sa idag: Det m hun f vurdere om hun vil vre med p selv. Hun m f eie sin egen sak. En voldtekssak i Dubai ville idag s langt jeg skjnner systemet ikke vrt pdmt av sharia-retten ("moraldomstolen" - eller "court of minor misbehaviours"), men av Criminal Court, som bygger sin prosess p tilnrmet vestlige rettsregler etter at den ble bygget opp p 1970-tallet ved se til Frankrike og England. En politimann ble f eks dmt til livstid for voldtekt av en turist etter DNA-bevis i fjor etter medienes gjengivelser. Selv om sikkert mye kan skje der ogs. Ikke minst av holdninger. Som i Norge.

Voldtekt i Dubai - hva gjr Espen Barth-Eide?

vre p besk i et fremmed land byr p utfordringer for oss alle. Lovverket er ulikt fra land til land. Bde hva man anser straffbart og hvordan man vekter de ulike straffebud. Forvrig er det i hovedsak opp til det enkelte land fastsette sine lover - ogs straffelovene. P samme mte som vi i Norge forventer at personer som kommer til oss skal vite at promillegrensen er 0,2 og at betaling for seksuelle tjenester er forbudt, forventer Dubai at man ikke drikker overhodet p offentlig plass, og at seksuell kontakt hrer hjemme i ekteskapet. Ansvaret for kjenne lovene der man er, er strengt etter alle lands lovverk.



Bde i Norge og Dubai er voldtekt strengt forbudt og straffebelagt.

Bde i Norge og Dubai er det forbudt nyte alkohol p offentlig sted som ikke har lisens til dette (skjenkebevilling som vi kaller det og drikkeforbud ute)

Bde i Norge og Dubai har vi morallover som forbyr sex utenfor eksteskapet, men i Norge gjelder det bare nr det betales for sexen. I Dubai er det ikke avhengig av penger.

Norge har et justisfaglig samarbeid med Dubai, som tar utgangspunkt i at begge land er rettssamfunn. Noen faste avtaler om samarbeid eller utlevering har man imidlertid ikke. Norge har derimot en egen politisamarbeidsmann ved ambassaden som er der blant annet for knytte kontakter og for at samarbeid skal fungere.

Om lovbud er overtrdt beror i begge land p en bevisvurdering som kan og skal foretas av domstolene. Straffeutmlingen er ogs vesensforskjellig i de to land, men det er et nasjonalt anliggende.

Mer betenkelig er de uklare reglene for bevisvurdering som gjelder i deler av sharialovgivningen, selv om det heller ikke i Norge er tilstrekkelig med pstand mot pstand for dmme noen. En ordning med krav til fire mannlige vitner for bevise voldtekt er ikke i samsvar med moderne rettsoppfatninger, og knapt en oppnelig mulighet. Sist vi hadde lovfestet beviskrav i Norge, krevdes to mannlige vitner. Men dette var i Gulatingsloven, og har sakte og sikkert blitt forlatt gjennom rettspraksis til fordel for fri bevisvurdering. P samme mte brukes heller ikke dette beviskravet i de fleste land som har sharialovgivning i bunn. Man bygger i stedet p en mer vestlig orientert bevisbyrdetilnrming. I denne saken er det uklart ut fra de referater jeg har sett hvilken bevisbyrde som er fulgt. Ankedomstolen vil i s fall ha en oppgave der.

Det betyr imidlertid ikke at etterforskningen alltid er like god i begge land, og i konkrete saker kan man se at etterforskningen lider falitt. Det er intet srtrekk for Dubai mer enn for Norge.

Dette innebrer ikke at Norge kan toe sine hender i forhold til hjelpe en norsk statsborger i en situasjon som etter vr rettsstandard er uholdbar. En skarp diplomatisk tilnrming om at vi er uenige i lovverket, tror jeg i seg selv er nyttesls. Vi ville heller ikke godtatt at de andre europeiske land sa til oss at vrt sekskjpsforbud er uakseptabelt eller at rykeforbudet som Norge var tilnrmet frst med i verden, mtte settes tilside som udemokratisk. Vi ville definitivt ikke godtatt at noen kom fra Dubai til Norge og sa de forlangte bli dmt etter Dubais lovsett fordi det var nrmest opp til deres kultur og verdioppfatning.

Norge kan neppe sette seg til ml endre seksual- eller alkohollovgivningen i Dubai, ei heller p punkter dere deres offisielle moraloppfatning er strengere enn vr.

Derimot kan vi hjelpe til med oppklare og opplyse faktum i saken, noe som ogs vil mtte hensyntas av myndighetene i Dubai ved den rettslige behandling der de vet at vestens yne flger med. Offisielt vil de trolig takke for bistanden s lenge man ikke trkker direkte i deres bed.

S langt saken til Marte (24) er presentert i media, er begge de involverte utlendinger i relasjon til Dubai. Marte er norsk og hjemmehrende i Norge. Vr straffelov 12anser voldtekt vre en forbrytelse som er s alvorlig at vi ogs kan ramme utlendinger som voldtar i utlandet. Norsk politi ville imidlertid bli overarbeidet dersom vi skulle ta over alle voldtekter i verden. I ptalepraksis har det utviklet seg en tese om at saken m ha en naturlig tilknytning til Norge for at vi skal involveres. Med denne begrunnelse tok Riksadvokaten for noen r tilbake opp en gammel krigsforbrytersak fra borgerkrigen i Jugoslavia, der man til tross for at det gjennom Dayton-avtalen var innvilget store lokale amnestier, besluttet iverksette etterforskning i Norge fordi den mistenkte i mellomtiden hadde blitt norsk statsborger. Etter at etterforskningen var avsluttet mtte den saken irettefres i Norge av juridiske grunner. Det er imidlertid intet i veien for at etterforskningsmateriale oversendes til andre lands myndigheter, og at saken irettefres der.

Norsk politi kan etter at anmeldelse er inngitt her iverksette ndvendig etterforskning, herunder i samarbeid med sine kolleger i Dubai. Og er saken s hpls som det ser ut gjennom norsk presse, og dette kan belyses overfor ankedomstolen i Dubai, kan vi bidra til en frifinnelse som passer med vr rettsoppfatning, uten at det bare anfres at vi ikke liker lovene deres. Er det pressen skriver riktig, kan politiet bidra til f det frem. Hverken i Dubai eller Norge er det straffbart bli voldtatt, selv om dette innebrer seksuell kontakt med en annen. Det krever imidlertid forsvarlig etterforskning for f frem et bevisresultat.

Og som en bonus ogs se om det er grunnlag for en sak mot mannen i denne saken dersom voldtektsbestemmelsen er overtrdt. Enten i Dubai, hans hjemland eller endog i Norge. Dersom Kongen (regjeringen) s bestemmer.

Hva sier du Espen Barth-Eide? Ballen ligger i praksis hos deg ogs i forhold til norske politimyndigheter. De vil nok ikke avsl din anmodning om bistand.?

Om Hazardise Lykkespill med Vinnesyke Forml


Her fra den timeleide tennisbanen p sydligere breddegrader har jeg fanget opp siste nytt fra Norges rettsverden. Staten har akseptert at Borgarting lagmannsretts dom som tillater mindre pokerspill i Norge er riktig, og har besluttet ikke anke denne til Hyesterett.

Og Lotteritilsynet har varslet at de ogs tar dommen ad notam og endrer sine retningslinjer.

Endelig, tenkte jeg. Sunn fornuft hadde ftt gjennomslag i norsk statsforvaltning. Det skulle bli slutt p jakten p vennelag som satt og spilte om noen hundrelapper p ulike steder i Kongeriket snn litt i spenningen men ogs i frykten om politiet skulle dukke opp- med mindre de selv deltok.

Og en takke-tweet til den sunne fornuft kunne jeg sende til mine Twitter-flgere. Med det lille forbehold at jeg sa at hvis noe fortsatt var uklart burde kulturminister Hadia Tajik klare opp for oss vanlige borgere.

Geir Egholm var tiltalt etter ha arrangert pokerturnering, men ble frifunnet. Torsdag godtok statsadvokaten dommen. Foto: Thorkild Gundersen

Statsformynderiet svarer

Og den gang ei. Statssekretr Mina Gerhardsen som sommervikarierende kulturminister rykket ut p vegne av formynderiet p Twitter og svarte p min melding: Dom gjelder ulovlig avholdelse av lykkespill ift. straffeloven. All form for poker fortsatt ulovlig etter lotteriloven.

Dette ble senere begrunnet med at det underordnede Lotteritilsynet mente det er slik etter lotterilovens 1, som bestemmer at som lotteri skal regnes virksomhet der deltakerne mot innskudd kan erverve gevinst som flge av trekning, gjetting eller annen fremgangsmte som helt eller delvis gir et tilfeldig utfall.

Etter noen tweet til ble vi enige i at dersom lotteriloven gjelder, m ogs unntakene i denne loven gjelde for pokerspill, herunder 5. Statssekretren twitrer: Poker blant venner i en meget begrenset form vil muligens kunne omfattes av lotterilovens 5 annet ledd og litt senere ytterligere forsiktig at Men da snakker vi p niv vinlotteri p fredagskaffen. Dette er paragraf for skalte mtelotterier. De er forsiktige i kulturdepartementet m vite. De fleste andre har vel vinlotteriet p fredagslen, mens man unner seg kaffe resten av uken.

Hva sier s 7 jfr 5 annet ledd:

[Kravet til ske om tillatelse] gjelder likevel ikke for:

a)

lotteri i mter hvor allmennheten ikke har adgang, nr lotteriet ikke er hovedhensikten med mtet.

b)

lotteri som avholdes innenfor et avgrenset omrde nr trekningen foregr uten bruk av mekaniske eller elektroniske innretninger (basarer), forutsatt at gevinstenes verdi er begrenset etter nrmere bestemmelse fastsatt av Kongen i forskrift.

Kongen har enn ikke beret oss med en slik forskrift som sier hva som er begrenset verdi. Loven er jo bare fra 1995, s mer er kanskje ikke forvente p bare 18 r. S vi er henvist til finne andre tolkningsfaktorer. Borgarting lagmannsrett legger i vr dom til grunn at s lenge gevinsten ikke er mer enn 9000 kroner, vil spillet ikke anses ha gevinstyemed. Det samme gjelder kanskje for punkt b over.

S langt kan vi fastsl hva som m vre utvilsomt:

- Pokerspill er ikke lenger straffelovens problem. Dels er loven opphevet av Stortinget, og dels faller det utenfor definisjonen av Lykkespill. Det blir neppe noen ny utfordring her.

- De mindre private selskaper som kan sidestilles med vinlotteriet p jobben (!) omfattes ikke av lotterilovens krav om spilletillatelse


Lukkede pokerlag er unntatt sknadsplikt

Lotteritilsynet pberoper seg fortsatt en dom fra Midhordland tingrett fra 2006 som begrunnelse for hvorfor de mener pokerspill generelt er forbudt etter lotteriloven.

Som strafferettsjurist skurrer dette uten videre, fordi lagmannsretten har frifunnet den tiltalte for spillearrangementet. Og retten er ikke bundet av det straffebud ptalemyndigheten tok ut tiltale etter, jf straffeprosesslovens 38. Dersom forholdet ble rammet av lotteriloven, kunne og skulle dette vrt pdmt. Frifinnelsen gjelder derfor ogs lotterilovens bestemmelser, og den manglende anke gjelder da ogs her. Men hvis vi et yeblikk ser bort fra det prosessuelle; gjelder lotteriloven?

Jeg er ikke overbevist av begrunnelsen eller mangelen p denne fra Lotteritilsynet. Tingretten drftet frst om poker var et lykkespill etter straffeloven og konkluderte positivt p dette. Denne forstelsen er satt tilside av Borgarting lagmannsrett, og pr i dag ogs akseptert av Staten. Deretter konkluderte tingretten under henvisning til drftelsen foran at lotteriloven ogs var brutt. Tingretten holdt det pent om lotteriloven gikk lengre enn straffeloven, men foretok uansett en viktig avgrensning nr det gjalt lotteriloven:

Retten finner grunn til bemerke at lukkede pokerlag etter rettens mening vil vre unntatt fra lotterilovens forbud sfremt hovedformlet med mtes ikke er gambling, men f.eks. hyggelig samvr med venner.

Det er ingen begrensning knyttet til antallet deltakere eller gevinstens strrelse, selv om det er naturlig la avgrensningen mot der det vinnesyke formlet med spillet m fremtre som det vesentligste gjelde ogs her.

Regjeringens gjennomfringsevne ved nye lover

Et lite malapropos forresten. Hvorfor fikk vi denne saken for lagmannsretten etter straffelovens bestemmelser? Loven er fra 1902. Begrunnelsen for lovforbudet mot lykkespill var i flge jussprofessor Jon Skeie:

Handlingen straffes fordi den strider mot samfunnets interesser. Spilleren bruker (sin tid og) sine midler p en mte som ikke bare er uproduktiv, men til like demoraliserende. Spillet slver respekten for det verdiskapende arbeid; det har for s vidt samme karakter som lediggang. Det frer ofte til ruin og dermed til ulykke for spillerens familie. Nr den som driver et lykkespill, verver deltagere i mengde, og srlig blant ubemidlede og uerfarne, kan det volde skade i vide kretser. Det hender ikke sjelden at formuesinngrep, og da srlig underslag, skjer i den hensikt skaffe midler til lykkespill.

Da Stortinget vedtok vr nye straffelov av 2005 besluttet man stryke disse forbudene. Regjeringen har imidlertid enn ikke maktet f Stortingets vedtak i kraft. Begrunnelsen er at politiets datamaskiner ikke klarer hndtere den nye straffeloven, s man venter at den vil tre i kraft i ca r 2016 (!). Det eneste sikre valglftet regjeringen har gitt p justissektorens omrde s langt er alts at man ikke skal flge Stortingets vedtak i lpet av hele valgperioden. Hvorfor man er avhengig av en datamaskin for stryke et straffebud, m det kreves en datakyndig AP-politiker for forklare oss.

Allerede p dette grunnlag kunne kanskje saken vrt lst. I Mullah-Krekar saken bestemte Borgarting lagmannsrett at de av Stortinget vedtatte endringer i Straffeloven av 2005 som var til gunst for borgerne skulle gjelde selv om regjeringen "av datatekniske" grunner ikke hadde ftt satt dem i kraft enn. Retten godtok ikke regjeringens trenering.

Spill trygt videre

Mitt rd til pokergjengen p Skedsmo som mtes en gang i mneden og treffer gamle venner og morer seg med pokerspill med hundrelappene i innsats for holde spenningen oppe, men som har fryktet politiets ressurser p dra, m vre klart n. Spill ivei. Kom opp av kjellerne og ut i lyset. Dere er avkriminalisert. Det er ikke ulovlig lykkespill, og krever ikke Lotteritilsynets tillatelse.

Og er man i tvil om de litt strre arrangementer, fr man ske Lotteritilsynet om tillatelse. Lotteriloven gjr ikke forskjell p Bingo eller Poker dersom man frst mener at poker omfattes. Det er ingen forbudslov, men regulerer hvordan overskudd skal deles. Tillatelse kan i alle fall gis. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet, og det er et politisk sprsml om det er riktig opprettholde et overformynderi over frie borgeres pokerspill? I alle fall p et forsvarlig niv der man beholder skjorta. Uansett er det jo slik i Norge at man ikke kan spille noe som helst p kreditt; det hindrer straffelovens ikrafttredelseslov som fastslr at slik gjeld ikke m betales. Statsmakt og inngrep br ikke brukes der det ikke fremstr som strengt ndvendig.

Inntil da er det bare en ting som er sikkert: satse en 50-lapp p at jeg vinner neste tennisgame er penbart et hazardist tilfeldighetslykkespill som Lotteritilsynet br sl hardt ned p.

For vre helt sikker m Staten vite alt

Hvis vi vet alt om vre borgere kan vi nrmest eliminere kriminalitet og terrorisme. Dette er bare en lettere omskrivning av DDR-statens grunnregel for preventiv overvkning slik Erich Mielke utla den: "For vre helt sikker m man vite alt."

Den praktiseres fortsatt i Nord Korea. Men er i ferd med f en global spredning som en kreftsvulst uten mulighet til helbredelse eller tilbaketog.

I DDR-tiden var man avhengige av at personer hrte, fulgte og rapporterte om medborgeres bevegelser, og det mtte systematiseres og bearbeides av mennesker. Det satte naturlige begrensninger. Stasi hadde tross alt bare 100 000 agenter som overvket 17 millioner landsmenn. Til sammenligning nyde en annen statlig sikkerhetstjeneste, Gestapo, seg med ca 50 000 ansatte til overvke 80 millioner borgere.

I dag har vi en verden der datateknikken er i sin spede fase. Ikke minst i forhold til lagre informasjon og lage skbare databaser og programvare som selv foretar analysene uten at et levende menneske fr vite hvorfor de konkluderer. N har vi ftt lagringskapasitet som er s omfattende i MEGA, GIGA, TERRA og hvem vet ikke hva.


P beskder USA lagret alle Terraer og datatrafikk verden over i 2005


Opplysningene fra USA, England og Sverige om hvordan man der sikrer og lagrer all informasjon som er tilgjengelig og gr gjennom alle vre telefonsamtaler og elektroniske brev og meldinger, er en begynnelse av et samfunn s gjennomovervket at George Orwell ikke engang kunne innbille seg det. PRISM, NSA, FRA og andre rare akronymer passerer oss i datahastighet. Og det finnes vel ingen legitim grunn til at Staten ikke ogs skal kunne kopiere alle brev som sendes p papir nr de kan lese alt det elektroniske? Vi har vel intet skjule fra Staten?

Personvernets egenverdi

"Personvern handler om retten til f ha ditt privatliv i fred, et grunnleggende prinsipp i en rettsstat. Idealet er at den enkelte skal ha rderett over sine egne personopplysninger."

S enkelt sies det p regjeringen.no. Hvorfor blir det ved hver eneste korsvei slik at personvernet da m vike til fordel for et mer eller mindre velbegrunnet rop p sikkerhet?

Personvern er grunnleggende for den enkeltes livskvalitet. Vi trenger et frirom der vi kan mene og uttrykke det vi nsker uten frykt for at Staten skal hre og se oss. Et frirom der vi sier ting som vi ikke sier rett opp i andres ansikter, og oppfrer oss p en mte som ikke er hvelig blant storfolk. Der vi ikke behver vre politisk korrekte av frykt for at Staten skal hre og referere dette til andre eller bruke det mot oss. Vi trenger vre sikre p at ikke vr personlige eller yrkesmessige fremtid avgjres av hva vi sier p kjkkenet til vre livsledsagere. Vi trenger ikke mtte frykte at opptak fra soverommene ender i Statens ? eller Se og Hrs - hender som en viderefring av James Bonds bermte honningfeller fra den kalde krigs tid. Vi trenger vre enkeltindivider som skal trre tenke og utforske tanker og ideer uten frykt for at de er gale og i strid med det konforme. Vi trenger ikke personer som bare danser etter og flger Statens pipe slik Staten til enhver tid definerer hvem som er Gode krefter og Onde krefter som en begynnelse av en Star Wars triologi.

Ytringsfrihetskommisjonen ga i NOU 1999:27 uttrykk for flgende:

Den private sfre, eller intimsfren, er sfren der man omgs med dem man kjenner som personer.
Privatsfren er, og br vre, en frihetssfre ogs i den forstand at den er beskyttet mot innsyn s vel fra det offentlige som fra offentligheten. Disse to friheter, mot inngrep og innsyn, er en forutsetning for dannelsesprosessen og identitetsutviklingen frem mot det myndige menneske. Dannelsesprosessen vil ikke kunne fylle dette myndiggjringsforml om man ikke var sikker p at man ikke ble overvket av det offentlige slik det i prinsippet skjer i de lukkede samfunn. Man kan bare utvikles som menneske ved at man har et rom der man kan fle seg fri fra mtte st til ansvar for hva man gjr eller sier overfor ytre, ukjente kontrollrer.

Misbruk fra Statsledelsen

I Norges frste "terrorsak" der politiet var gitt bemyndigelse til omfattende telefon- og romavlytting s man at en rekke uskyldige personer ble avlyttet. Selv om man ikke har begtt noen kriminelle handlinger, har man "noe skjule"; noe man ikke vil at alle andre skal ha innsyn i eller tilgang til. Og nr det politiet samler sammen nesten med sikkerhet ender p avisenes frstesider og i alle fall blir tilgjengelig via internett og google-sk, er det de uskyldige vitnene som blir hengt ut og delagt for livstid. Og hva om man i tillegg skulle komme i en situasjon der Staten skulle ha en interesse i henge ut sine motstandere? Det er ikke s fjernt tenkt, skal man tro fransk ptalemyndighet som tok ut tiltale mot landets tidligere statsminister for slik manipulering. I samme land er presidenten tidligere beskyldt for bruke de hemmelige tjenester til avlytte motstanderes elskerinner. Det er bare fantasien som setter grenser for hvordan innhentede dataopplysninger kan brukes og misbrukes av makthavere i det 21 rhundrede.

I det godes tjeneste

Med datateknologien som benyttes i mobiltelefonene vre kan man f en fortlpende sporing av hvor brukeren befinner seg 24 timer i dgnet. Helt uaktet om telefonen er i bruk eller ikke. I dag fr myndighetene bare innhente slike opplysninger nr de etterforsker konkrete straffesaker. Er det noen grunn til at ikke vre snille myndigheter skal kunne lagre alle slike opplysninger for all fremtid. Det styrker kontrollen og hindrer kriminalitet.

Om vi godtar prinsippet om innhenting av slike data, er det ikke noe stort inngrep montere en liten chip i nakken p alle barn nr de fdes. Det kan gjres enkelt og renslig p sykehuset. Nr vi har mulighet til spore opp hvem som har vrt p et hvilket som helst sted sammen med hvem p et hvilket som helst tidspunkt, tar det ikke lang tid oppklare kriminaliteten. Vi kan redusere politistyrken til fordel for dataoperatrer, som igjen dels kan gjres automatiske. Hvis de skal se litt bedre ut, kan vi jo bygge dem som koselige, snille roboter som ivaretar Statens interesse i beskytte alle snille borgere. De har jo allerede overtatt hele tenkeevnen vr i nasjoner vi liker sammenligne oss med nr det gjelder sikkerhetsarbeide.

Er vi likegyldige?

Hver gang vi godtar at friheten m vike av hensyn til terrorbekjempelsen, er terroristene et skritt nrmere sin seier. De vestlige samfunns grunnverdier angripes innenfra som ved bruk av en trojansk hest. Hvis vi ikke er oppmerksomme nok, gr det med oss som med trojanerne.

Borgerne ikke skal vre til for staten, men staten skal vre til for borgerne. Staten skal ikke blande seg inn i mere av borgernes privatliv enn det som er absolutt pkrevet. Lovverket m utformes slik at innsamling, innsyn og bruk krever konkret mistanke, begrunnelse og hjemmel; ikke motsatt. Hjernen i datamaskinen kan ikke styre samfunnet.

Er det slik at vi stiller oss likegyldige? At s lenge uretten ikke rammer oss selv, s tler vi den s inderlig vel? Da vet vi ikke hva som rammer oss selv. Enn.

*****

Denne bloggen var i noe forkortet form kronikk i Dagbladet 28.06.2013 og har ogs et debattfelt her.