Om Øygard-sakens behandling i Høyesterett

Mange mener mye om Øygard-sakens videre skjebne. Kanskje derfor et behov for en kort oppklaring i jussens irrganger.



Påtalemyndigheten tok ut tiltale mot Øygard for overtredelse av to straffebestemmelser. Han var tiltalt etter straffeloven § 195 for å ha hatt seksuell omgang ved en anledning med barn under 14 år samt etter straffeloven § 196 ved gjentatte anledninger å ha hatt seksuell omgang med samme jenta etter at hun var fylt 14 år men før hun fylte 16 år.

Straffeloven § 195 har en strafferamme på inntil 21 års fengsel, mens straffeloven § 196 kan straffes med inntil 6 års fengsel. Stortinget har i forbindelse med vedtakelsen av ny straffelov gitt uttrykk for at seksuell omgang md barn under 14 år er så alvorlig at det skal kalles for voldtekt.

I Nord Gudbrandsdal tingrett ble Øygard dømt for begge lovbruddene til en straff av fengsel i 4 år. Han anket over bevisvurderingen under skyldspørsmålet på begge tiltalepunktene, og hadde krav på ny behandling av en jury.  Juryen i lagmannsretten frifant han for det ene tiltalepunktet etter strl § 195, men dømte han på det andre punktet etter strl § 196.

Fagdommerne var enige med juryen, og la deres avgjørelse til grunn. Under behandlingen av erstatningskravet fra jenta la fagdommere også til grunn at det ikke en gang var erstatningsrettslig sannsynlighet for at Øygard var skyldig i overgrep før jenta var fylt 14 år.

Lagmannsrettens syv dommere fastsatte deretter enstemmig straffen til 1 år og 3 måneder for «for flere tilfeller av seksuell omgang over en periode på 22 måneder med et barn mellom 14 og 16 år». De tok ikke stilling til hvor mange overgrep som hadde funnet sted i løpet av denne perioden. Lagmannsretten peker på at Stortinget nylig (og enstemmig) bestemte at normalstraffen ved overtredelse av strl § 196 skulle være på 6 måneders fengsel, men fant denne saken mer alvorlig  og skriver om dette:

«Helt sentralt for straffutmålingen i saken er det forhold at tiltalte over en periode på 22 måneder jevnlig hadde seksuell omgang med et barn under 16 år. Dette oppnådde han bl.a. fordi barnet var forelsket i ham og fordi han gjennom bruk av sine økonomiske ressurser og forbindelser hele tida kunne tilby henne fordeler og opplevelser. Han fikk fornærmede til å leve i den tro at de to levde i et tilnærmet normalt parforhold, med tilhørende seksualliv.»

I går gikk ankefristen for begge parter ut. En anke til Høyesterett kan bare begrunnes i uenighet ved straffeutmålingen, feil ved lovbruken eller feil ved lagmannsrettens saksbehandling.

Statsadvokaten erklærte at han anket til Høyesterett over at Øygard ikke fikk strengere straff, mens Øygard har anket over saksbehandlingen for så vidt han er domfelt etter strl § 196. Han har begrunnet dette med at han ikke fikk føre Øygards psykiater som vitne før lagrettens avgjørelse; at påtalemyndigheten fikk føre jentas psykiatere som vitner før avgjørelsen og ved at forsvarerne ikke fikk innsyn i journalnotatene til jentas psykiatere før de vitnet. Øygard mener at dette hver for seg og samlet har medført at han ble uriktig domfelt etter strl § 196.

Begge ankene skal til behandling i Høyesteretts ankeutvalg. Det er et trangt nåløye, og de færreste ankene slipper inn til realitetsbehandling. Tillatelse i vårt tilfelle skal bare gis dersom anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett.

Hver ankegrunn skal prøves for seg. Det betyr at ankene kan slippes inn helt eller delvis.

Hvis ankeutvalget slipper inn anken over straffeutmålingen, kan Høyesterett både øke og redusere straffen som lagmannsretten har utmålt.

Dersom ankeutvalget slipper inn Øygards anke kan hver av de tre ankegrunnene medføre at domfellelsen etter strl § 196 blir opphevet. En slik opphevelse vil normalt ikke få noen virkning på andre sider av dommen - i vårt tilfelle frifinnelsen etter strl § 195. Når det gjelder anker over saksbehandling, er den klare hovedregel at opphevelse bare finner sted så langt feilen rekker og innenfor den tiltalepost som er gjort som ankegjenstand. Det er også forskjell i når en dom kan oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil, der det skal mye mindre til for å oppheve en fellende dom enn en frifinnende dom. Senest i dag ble en tilsvarende problemstilling behandlet i Høyesterett, og etter påpekning fra Høyesteretts leder presiserte påtalemyndigheten sin påstand slik at den bare gjalt opphevelse av det punkt som anken gjalt. Etter straffeprosessloven § 342 kan Høyesterett ved saksbehandlingsanker bare oppheve andre punkter i saken enn de som er omfattet av anken dersom opphevelsen er til fordel for siktede. Unntak fra dette gjelder f eks hvis retten ikke har vært lovlig besatt. I så fall kan hele dommen oppheves. Men det er ikke tilfelle i denne saken.

Dersom Høyesterett opphever domfellelsen etter strl § 196 kan påtalemyndigheten fremme dette tiltalepunktet på nytt for lagmannsretten. I så fall skal ikke lagmannsretten settes med jury fordi den ikke lenger omhandler straffbare forhold med høyere enn 6 års strafferamme. Saken vil da bli avgjort i en meddomsrett som både kan frifinne eller domfelle, og vurderer bevisene helt fritt og på nytt. Straffen kan også settes både strengere og mildere enn hva lagmannsretten gjorde denne gang.

Og denne dommen kan av begge parter ankes til Høyesterett.

Men det er mere mellom himmelen og jorden enn noe annet sted. Så alt kan skje.

37 kommentarer

N.N

14.06.2013 kl.21:29

Jeg håper at gamle griser som tenker unge småpiker, som seks objekter og skriver slibrige meldinger under beltestedet , forstår at retten ikke består av (tullinger), som tror at dette er normal omgangsform i VÅGÅ . Jeg håper straffen blir minst 3 ganger høyere .

Nyhetsbloggen

14.06.2013 kl.22:16

Først vil jeg si.Bra innlegg Elden! Så vil jeg si at han der helv..grisen og kvalmingen bør få livstid bak murene! Jeg er en av av de 9 som driver Nyhetsbloggen på skift. Men jeg har gudskjelov fått slipe å måtte legge ut noe spesielt om Øygard-saken. Jeg blir rett og slett kvalm og provosert av både måtte se og høre hans navn. Måtte rettferdigheten seire for jenta!

MammaMia

15.06.2013 kl.00:32

Øygard skal være glad for at det ikke er meg som er mor til fornærmede. Da hadde straffen blitt en helt annen enn bare fengsel.

Roger Klemp

15.06.2013 kl.00:41

Elden du er nok flink, men det Norske lovverket bør forenkles. Det burde ikke være en kunst å få straffet en mann med så klare bevis som dette.

Og som advokat så kjenner du vel til pedofiles tankegang, alltid uskuldig.

skeptikeren

15.06.2013 kl.13:00

Det var vel det Yvonne Larsen mente, at man er redd for justismord ved at man dømmer Øygard uten fysiske bevis.

Roger Klemp, Nyhetsbloggen og N.N, dere er alle bortreist. Dere er omtrent like korket som juryen som dømte en mann for seksuell omgang med en mindreårig uten fysiske bevis. Altså justismord.

Jens Hansen

15.06.2013 kl.13:19

Savner ett ord i denne saken

PEDOFIL

mange går rundt grøten, men mannen er da dømt pedofil, der dom og straff er anket.

Birgitte

15.06.2013 kl.13:34

Skulle man tatt høyde for hver eneste overgrepssak i dette landet som ikke har fysiske bevis, så er det ingen som ville ha blitt straffedømt som overgriper, unntaksvis bare de som innrømmer forholdene.

Det er nok Yvonne Larsen også smertelig klar over. Det er noen grupper av mennesker man må på en måte finne en smidig måte å få ivaretatt deres rettsikkerhet på. Det er staten Norge forpliktet seg til via ulike internasjonale konvensjoner. Og barn og mennesker med store nedsatte funksjonsnivåer som ikke kan gjøre seg skikkelig forstått, er nettopp grupper man må se behovet til. Blir man aldri trodd i en rettsal så er det heller ingen som vil ta seg bryderiet med å anmelde slike forhold. Da svikter jussen og og det som kan ligne av en rettstat.

Kravet om bevisføring kan til dels møte seg selv i døren for alle har krav på å få ivaretatt sin rettsikkerhet, ikke bare den tiltalte.

Det er ikke justismord å dømme noen fysiske bevis, for dommen kan være riktig den selv om de fysiske bevisene ikke forelå. Det er dermot justismord å dømme noen for forbrytelse vedkommende ikke har begått. Og til tross for at de kanskje t.o.m forelå bevis for frifinnelse.

Tore Sørlie

15.06.2013 kl.13:37

En ting er det han er dømt for, - men det største sviket etter mitt syn at etter å ha vært fortrolig kjæreste og elsker til en mindreårig, så sviktes hun fullstendig i en uendelig strøm av løgner, løgner og atter løgner!. Det er grotesk å tenke seg hvor sleip og svikefult et menneske kan bli. Jeg håper inderlig at han til slutt får den straffen for alt dette som han virkelig fortjener..

Andrea Chevaliere

15.06.2013 kl.13:47

Håper han får strengere straff,så samvittighetslös en overgriper kan väre ? Psykisk ustabil.

Deus

15.06.2013 kl.14:35

Veldig bra innlegg av John Chr. Elden. Mange journalister, kommentatorer m.v. harselerte jo voldsomt med Øygards valg om å bruke sine soleklare rett til å anke til lagmannsretten. De mente det var totalt idiotisk, ikke kom til å føre frem og bare var egnet til å utsette "offeret" for "belastninger", samt at han burde få strengere straff for å bruke sin rett til å anke dommen. Vel, anken førte frem og han ble frifunnet for den mest alvorlige delen av tiltalen samt fikk redusert straffen betraktelig. Tingrettsdommen var uriktig, da det ikke fantes beviser for det påståtte overgrepet og det fantes beviser for at det umulig kunne ha funnet sted.

Likevel er det mange som tydeligvis mener at hvem som helst skal kunne dømmes uten at det finnes holdepunkter for at noe straffbart ha funnet sted, noe man ser tydelig av kommentarene ovenfor.

Øygard er ugjenkallelig frikjent for det eneste alvorlige punktet i tiltalen. En anke til høyesterett vil ikke kunne endre dette faktum, fordi ingen har påberopt saksbehandlingsfeil med betydning for det forhold han ble frifunnet for(påtalemyndigheten har akseptert frifinnelsen- at han ikke var skyldig). Det er det Elden påpeker i blogginnlegget.

Alle kommentarer ovenfor - foruten "skeptikeren" sitt - er preget av at skribentene kan være tilbakestående. Ingen av innleggene er relevante i forhold til blogginnlegget, overhodet.

Birgitte

15.06.2013 kl.14:45

Sitat : Han , les Øygard, begrunnet dette med at han ikke fikk føre Øygards psykiater som vitne før lagrettens avgjørelse. Dette ble anket inn til Høyesterett som avslo anken fra Øygard. Da er det vel ikke helt korrekt at de da kan bruke dette som ett nytt ankepunkt når Høyesterett allerede har avslått den en gang ?

Denne psykiatrikeren har etter hva jeg har fått med meg, har egenhendig også erklært seg inhabil .

Birgitte

15.06.2013 kl.14:58

Deus : Om du mener at mitt innlegg er tilbakestående da jeg knytter innlegget opp mot de utfordringene og situasjoner fagdommere kommer opp i, så får det heller være. Om dommeren trenger å synse i en rettsal, så tenker jeg umiddelbart at da er det noe veldig galt med lovverket som tvinger dommeren til å gjøre slike vurderinger.

Magnus

15.06.2013 kl.15:39

På tide å leke djevelens advokat her. For det første er mannen ikke pedofil. Pedofili defineres som en seksuell tiltrekning mot barn som ikke er kjønnsmodne. Er man tiltrukket av barn som er kjønnsmodne kalles det hebefili. Det er en vesentlig forskjell som de fleste helst ikke vil få med seg fordi alle vil ha noen å føle seg bedre enn.

For det andre, vi vet ingenting ennå om hvordan de to endte opp i ett forhold. Det varte tydligvis i 22 måneder så jeg har alvorlige problemer med å tro at jenta på noen måte ble lurt inn i det. Så det å stemple henne som uvitende og naiv blir for dumt. Hun var med på dette fra starten. Det gjør og oppdagelsen av forholdet mer suspekt. Hvorfor ventet hun i nesten 3 år med å fortelle noen om det hvis det var så traumatiserende? Hva er hennes agenda?

Når det gjelder straffeutmålingen er det tydelig at ingen som fløger med på saken vet noe om hvordan det generelle straffenivået er i Norge i denne typen saker. Faktisk er hans straff strengere enn hva man egentlig kunne forventet i en sak som dette. Man kan mene hva man vil om det, men å si at straffenivået er feil er faktisk helt feil. Men igjen bygger man argumenter på fordommer, ikke fakta.

Når det gjelder rettssikkerheten er det ett førende prinsipp i den vestlige demokratimodellen at det er bedre med 10 skyldige på gata enn 1 uskyldig i fengsel, litt forenklet. Bevisbyrden skal settes høyt og i norsk rett virker det som kravene senkes år for år ettersom det blir politisk og mediepress om å "ta" flere i vanskelige saker. Går det presitsje i en sak i Norge og den får mye oppmerksomhet medfører dette nesten garantert dom, uansett hvor dårlige bevisene er. Vi har jo faktisk eksempler i norsk rett hvor personer er dømt for drap uten at politiet har bevist drap en gang. Hva sier det om retts-Norge?

Øygard-saken har vært en komplisert sak som har fått det verste ut av det norske publikum. Det er mange der ute, inkludert i dette kommentarfeltet som burde se seg selv i speilet og spørre seg selv: hva om det var min far, bror eller sønn som sto på tiltalebenken her? Hvordan hadde du reagert om hele Norge prøvde å gjøre han om til ett monster?

Birgitte

15.06.2013 kl.15:59

Det er ikke bare øygard - saken som er komplisert i seg selv. Alle typer overgrepssaker er kompliserte. Og åpenbart er det behov for en annen type jus til å håndtere disse sakene. Spesial - jus om man velger å kalle det. For å sikre nettopp at at folk ikke blir dømt i hytt og pine og at også potensielle ofre også får sin oppreisning.

Off topic : Nå mener jeg bestemt at Øygard faktisk har også utnyttet mediene til sin fordel, og det er kanskje ikke helt fordelaktig til tider ?

15.06.2013 kl.16:27

Må han pedo Øygard råtne i helvete!

Anders

15.06.2013 kl.16:42

Bra innlegg, Magnus!

Balle

15.06.2013 kl.17:37

En politiker er lært opp til strategisk tenking er ekpert i å lyge å manupulere. Ikke lett å forsvare seg der. De fleste av oss forstår når vi blir forsøkt villedet. Kona til Øygard var så ivrig til å fortelle at sengen på hytta ikke var brent og viste den fram. De fleste med vettet i behold forstår jo at DNA spor ligger igjen på madrassen som vi ikke fikk se ikke i fjølene som hun viste fram. Taktikken deres var å Bagatellisere alt så ofte og så mye som mulig. Kritisk journalistikk er dessverre noe som hører fortiden til. Antar Øygard blir reality kjendis når han slipper ut journalister elsker kjeltringer..

Deus

15.06.2013 kl.17:43

Birgitte: Du forsøker å argumentere for at forhold som angivelig skal være så vanskelige å bevise, skal ha et lavere beviskrav enn saker som burde være enkle å bevise. Det er en rimelig tilbakestående mening å ha, ja.

Eller;du mener kanskje at beviskravet i saker som gjelder falske anklager/anmeldelser i overgrepssaker også skal senkes, slik at de som leverer overgrepsanmeldelser lettere skal bli dømt?! Om noen leverer en overgrepsanmeldelse som blir henlagt, så skal vedkommende som innga anmeldelsen bli dømt uten at det føres særlig sterke bevis for at overgrepet aldri har funnet sted? Du vet; det er vanskelig å bevise at en anklage er falsk, så "da må vi senke kravene til bevis" slik at offeret for den falske anklagen sin rettssikkerhet blir varetatt og den som har påstått seg overgrepet på blir straffet, ikke sant?

Manglende bevis for overgrep, må ses på som at overgrep ikke har funnet sted. Så kan man heller konsentrere seg om saker der det faktisk finnes beviser, i motsetning til i Øygard-saken hvor beviser som støttet anklagen i tiltalen var helt fraværende.

Balle

15.06.2013 kl.17:59

Deus

"Manglende bevis for overgrep, må ses på som at overgrep ikke har funnet sted."

Du skriver som om du er "naboen/kompisen/Broeren/kona" til Øygard

Birgitte

15.06.2013 kl.18:15

Deus : Problemet er at i de aller fleste overgrepssaker er problemstillingen den samme : Manglende bevis. Derfor argumenterer jeg som jeg gjør.

Det er den problemstillingen domstolene står overfor.

Manglende bevis er ikke nødvendigvis synonymt på at overgrep ikke har funnet sted.

Det er også synonymt med at man fanger ikke opp overgrep tidsnok til å sikre bevis.

Deus

15.06.2013 kl.18:38

Birgitte: Vel, om så hva? Manglende bevis sannsynliggjør at ingenting av det påstått straffbare har funnet sted, og anmeldelsen skal da helt korrekt henlegges. Så kan den anklagede levere motanmeldelse og hevde at anmeldelsen mot han fra det påståtte overgrepsofferet er falsk. Så, hvis der finnes beviser for at anmeldelsen er falsk, skal det påståtte "offeret" dømmes for falsk anklage. Finnes det ikke beviser for at anmeldelsen er falsk, skal saken henlegges. Det er vanskeligere å bevise at noe ikke har skjedd, så etter din logikk- lavere beviskrav ved forhold som er vanskelig å bevise - skulle det bli enklere å få dømt kvinner for deres falske anklager. Dit vil du nok garantert ikke!

Deus

15.06.2013 kl.18:58

Balle : Hvis du anmelder naboen din for å ha skrapet opp bilen din med vilje, og politiets undersøkelser(fotobevis) viser at bilen din ikke har en eneste skrape. Vil du da fremdeles mene at naboen din har gjort noe straffbart, eller vil du si at det er mest sannsynlig at det påstått straffbare likevel ikke har funnet sted? Etter hva jeg forstår, så mener du faktisk at slike fravær av bevis, ikke på noen måte betyr at bilen din ikke er skrapet opp av naboen din. Det er skremmende dumskap.

Birgitte

15.06.2013 kl.19:28

Les ett av mine siste innlegg en gang til, Deus. Der hvor jeg kommenterer hva jeg mener trenges å gjøres i forhold til overgrepssaker slik at det gangner både tiltalt og potensielle ofre. Det skal ikke være anledning til å anmelde falskt, det er forøvrig straffbart. Men det er heller ikke riktig om en gjerningsmann som har forgrepet seg, skal slippe unna straffeansvar fordi ofret var i for traumatisk tilstand til å søke hjelp så hun fikk sikret bevisene. Ei heller barn i yngre alder som knapt forstår hva som har skjedd. Og som helst illustrerer overgrep som tegninger etc hos sakskyndige. Skal ikke dette barnet i såfall ha rett til å bli trodd ? Bevisene er jo ikke helt tilstede i slike tilfeller heller.

Det er åpenbart at overgrepssaker må ha en annen type behandling enn andre typer av straffesaker . Og da kan man spørre seg om jussen bør også oppgraderes i forhold til dette.

Balle

15.06.2013 kl.19:38

Deus:

Her er litt om bevis:

http://www.domstol.no/no/Om-domstolene/For-skolene/Om-bevis-lov-og-strafferamme/

Loven den tolkes dvs at det er ikke alltid fasitsvar. De fleste oppfater Øygard som lite troverdig og det er grunnen til at han ble dømt (ikke samsvar mellom hva han sier og hva som er BEVIST at han har gjort. Men jeg skjønner hva du vil fram til.

Å bruke Øygard som eksempel på dårlig rettsikkerhet for de som er uskylding anmeldt for overgrep. Mener jeg er ett dårlig eksempel. Men det er min mening

Deus

15.06.2013 kl.19:48

Birgitte : Rettsaker er ikke til for at påståtte offer skal føle seg trodd, så der har du misforstått ganske grundig. Rettssaker skal være sannhetssøkende. Ingen skal ha noen rett til å bli trodd så lenge påstander ikke lar seg dokumentere. Personlig tro kan du ha så mye du vil av for min del. Noe annet enn å "bli trodd", er å bli hørt. Å bli hørt er ikke det samme som å bli trodd.

Din "nye jus" - som altså går ut på at man må tro på offeret(selv om offeret lyver) fordi man baserer seg på irrasjonelt føleri - kan du se resultatet av på denne linken: http://www.aftenposten.no/7069531.html#.UbynHNA4W2w

Deus

15.06.2013 kl.19:54

Enig i at Øygard-saken ikke er det verste eksempelet på elendig rettssikkerhet, fordi mange også blir uriktig domfelt på langt dårligere grunnlag enn det elendige grunnlaget i Øygards tilfelle.

F.eks.: http://www.aftenposten.no/7069531.html#.UbynHNA4W2w

Bevisvurdering har for øvrig lite med loven - eller lovens tolkning å gjøre, da bevisvurderingen er ufattelig lite regulert gjennom lov.

Troverdighetsvurdering er noe usaklig og uvitenskaplig tullball som retten tyr til når de føler at de må finne skyldig, men der bevisene ellers er totalt fraværende.

Birgitte

15.06.2013 kl.20:06

Den linken er jeg kjent med , og synes som deg at dette er horribelt. Derfor må man begynne å tenke nytt i forhold til overgrepssaker.

Det har ingenting med føleri å gjøre, å tro på ofre m.m, men sørge for at rettsikkerheten faktisk er for alle. Ikke alle ofre lyver, og at du ikke ønsker at små barn som er utsatt for overgrep, rettferdighet, synes jeg kanskje er litt søkt. Det har ingenting med ny jus å gjøre. Det har noe med å sikre at alle får oppfylt sine rettigheter

Firkantet jus har aldri hjulpet noen egentlig

Deus

15.06.2013 kl.20:28

Birgitte: Du skrev: "Og åpenbart er det behov for en annen type jus til å håndtere disse sakene. Spesial - jus om man velger å kalle det"

Nå benekter du at du babler om "ny jus" til tross for at du beviselig gjør nettopp det.

Å "tro på ofre" er det det er. Det er intet annet enn føleri. Rettssikkerhet er for øvrig til for den som er anklaget, ikke for "offeret". Offeret får ingen avgjørelse mot seg og har således ikke behov for rettssikkerhet som er til for å sikre at ingen blir rammet av uriktige rettsavgjørelser. Dere offer-tenkere har det jo for øvrig med å vanne ut ord og utrykks betydning, det er intet nytt.

Hva du argumenterer for er vanskelig å se. Angivelige ofre må ikke bli trodd. De må høres, men ikke nødvendigvis bli trodd såfremt ikke deres påstander lar seg dokumentere. Det er ingen rettighet å bli trodd og det er ingen rettighet å få ikke-skyldige personer dømt fordi du har en besettelse av å "blir trodd".

Birgitte

15.06.2013 kl.21:26

Skulle man fulgt din hensikt med hele rettsystemet, så kan man fint si at da ville vi fått ett diskriminerende system. Dvs at noen mennesker ville aldri fått en oppreisning for urettmessigheter.

Spørsmålet er; Vil vi ha det ? Vi vil bare ha ett rettsystem som bare tar hensyn til en tiltalt og ser bort fra det andre. Vil vi ha ett rettsystem som ser bort fra juryen og tar fullstendig kommandoen i en rettsal ?

Ellers er det faktisk feil å si at at det er bare tiltalte i Norge som har rettsikkerhet, dvs på statlig forvaltningsnivå. Rettsikkerheten finner man fra kommunalt forvaltningsnivå og er det viktigste vernet borgerne i Norge har. Og ikke forbeholdt enkelte mennesker i helt spesielle situasjoner. Hensikten med rettsikkerheten er rett og slett som følger : ivareta individets krav på å ha visse verdier i fred, sørge for innholdsmessig riktige avgjørelser i vedtak og dommer. Og i tillegg ha og få forutsigbarhet, rettferdighet, likhet og upartiskhet i saksbehandling

Hvis du fremdeles mener at mennesker som har vært utsatt for overgrep, ikke har krav på noe av det jeg nå nevnte, så tror jeg egentlig jeg setter strek og håper at vi aldri i nærheten får det rettsystemet som du legger opp til .

Ha en fortsatt fin kveld videre.

16.06.2013 kl.03:26

Her er en god roman som handler om en mann som alle tror er skyldig i noe (seksuelle overgrep) han er helt uskyldig i, og der slik "tro" får fatale konsekvenser.

http://issuu.com/roarwriter/docs/smertens_aveny_issuu_f__rste_kapitl

Audun Berge

16.06.2013 kl.08:17

Måten han forsøker å bagatellisere dette og dra jenta gjennom retten enda en gang ! Han burde vært stoppet og sendt på soning omg. Tvilsomt om de som han treffer i luftegården på Ila er like enkle å manipulere som snittet av befolkningen. De kan umulig eie skam hverken han eller kona hans ! Hun fremstår jo som en ren tragedie midt oppi dette !

John Christian Elden

16.06.2013 kl.19:10

Birgitte: Til det juridiske spørsmålet ditt angående at Øygard forsøkte å anke underveis at han ikke fikk føre sin psykiater som vitne: Høyesterett slo bare fast at de ikke kunne prøve dette spørsmålet mens lagmannsretten behandlet saken, og at han måtte komme tilbake til det ved anke over dommen dersom han ble domfelt. Her er det Høyesterett sa:

"Anke over lagmannsrettens kjennelse om bevisavskjæring truffet under ankeforhandlingen, ble avvist av ankeutvalget da ingen av unntaksbestemmelsene i strpl. § 378 nr. 1 til 5 kom til anvendelse. Det forelå heller ikke ankerett på ulovfestet grunnlag. Ankeutvalget påpekte at dersom ankende part vinner frem i den underliggende saken, ville han ikke ha noen grunn til å forfølge spørsmålet om den angivelige saksbehandlingsfeil. I motsatt fall ville en eventuell saksbehandlingsfeil kunne brukes som ankegrunn."

cutting edge

16.06.2013 kl.23:44

Skeptikeren, Anders, Magnus, Deus har tydeligvis litt å lære. Krav til fysiske/tekniske bevis er sjelden avgjørende i norske saker, indisier og vitneutsagn er ofte vel så viktige. Dere kan tenke dere konsekvensene hvis fysiske bevis var et krav, det ville vært fritt frem for overgripere overfor barn så lenge de ikke hadde vitner, bilder eller spor etter sæd. Rettssikkerhet gjelder også i aller høyeste grad ofre (her er Deus helt på jordet og burde sette seg bedre inn i hva han uttaler seg om når evnen til å resonnere ikke strekker til).

I denne saken er troverdighet og indisier (skype, sms) avgjørende. Øygards troverdighet ligger i ruiner med sone forklaronger på meldingenes innhold. Og den som mener jenten har en agenda og var med på dette har simpelthen ikke skjønt forskjellen på barn og voksen - som er hele fundamentet for seksuell lavalder

Claus

17.06.2013 kl.10:21

VEISKILLE!!!

Uten å gå for mye inn på det juridiske (som jeg ikke har grunnlag for), dreier denne saken for de fleste av oss om noen grunnleggende viktige faktorer. TILLIT, BARN VS VOKSEN, SEKSUALITET. Det er ingen tvil om at vårt samfunn endrer seg på disse punktene, men det er de "voksne" som styrer spillereglene. For oss som har barn ønsker vi jo å leve i et land hvor barn kan beskyttes mot disse kreftene og at vi kan stole på de "voksne". Det denne saken desverre beviser er at mange "voksne" ikke forstår dette og derfor ikke kan stoles på. Den største urett Øygard har begått er nettopp å utnytte et barn og misbrukt denne tillit. Ved å gjøre barnet til en del av vår "voksen" verden og det juridiske lovverk prøver han å slippe han å ta ansvar for sine gjerninger. Det er fullt mulig at han juridisk ikke kan dømmes for hans ugjerninger, men som "voksen" har han begått den største synd man kan gjøre. Er det virkelig denne retning vårt samfunn skal ta og ønsker vi at våre barn skal bli "voksne" så tidlig?

Deus

17.06.2013 kl.16:30

cutting edge: Jeg har ikke snakket om tekniske/fysiske bevis. Jeg har utelukkende snakket om bevis. Det eneste bevis for påstanden i tiltalen, var jentas egne påstander, intet annet. Det er riktignok å anse som et slags bevis, men burde være alt for svakt for en domfellelse.

Slike u-vitenskaplige troverdighetsvurderinger hvor man velger å tro på et påstått "offer", fører og har ført galt av sted en rekke ganger. Som f.eks. her: http://www.aftenposten.no/7069531.html#.Ub8dT9A4XiB

Mie

22.06.2013 kl.08:13

Kan noen forklare hvordan Øygard kan komme med en anke påstraffeutmålingen tre uker etter at dommen falt? Var ikke fristen to uker?

Øyvind Røed

23.06.2013 kl.19:10

Det er ikke 100% sikkert at disse overgrepene har funnet sted - det finnes en annen mulighet, basert på framlagt kommunikasjon over Skype, SMS, m.m.

Øygård kan jo være schizofren.

Skriv en ny kommentar

hits