hits

Retsmøder ere Offentelige

kommentarer 2 kommentarer

Frihetsberøvelser besluttet av hemmelige domstoler uten folkets - normalt gjennom medias - kontroll av lovligheten og vilkårligheten, er et kjennemerke for diktaturer og stater vi ikke vil identifisere oss med. Når staten bruker tvangsmidler mot sine frie borgere, er dette et inngrep som er så alvorlig at staten ikke kan bedrive det i dølgsmål.



Når Bergen tingrett i en alminnelig korrupsjonssak fjernet rettsmøtet fra de offentlige papirer og lot som det ikke var gjennomført, passerte man en grense som heldigvis savner lovgrunnlag. La oss håpe det berodde på en lapsus og ikke er et gjennomtenkt angrep på demokratiets spilleregler. Hvor lenge hadde man tenkt at den siktede - som har krav på å bli behandlet som uskyldig så lenge han ikke er domfelt - skulle sitte på en celle i hemmelighet?

Domstolloven er klar. I § 124 bestemmes det at rettsmøter er offentlige. Eventuelle begrensninger i adgangen til å være tilstede eller referere fra rettsmøtene må bestemmes av retten selv, men en slik avgjørelse må ha hjemmel i lov. Retten skal ved åpningen av rettsmøtene, eller så snart den har truffet avgjørelse om begrensninger, gi meddelelse om eventuelle begrensninger i forhandlingenes offentlighet.

Unntak fra offentlighetsprinsippet i straffesaker når det gjelder rettsmøters avholdelse, finnes kun i saker der retten behandler såkalte hemmelige tvangsmidler som telefonavlytting med videre. Ingen kan berøves sin frihet i et hemmelig rettsmøte.

Alle saker i Norge som avgjøres ved dom eller kjennelse skal avgjøres i formelle rettsmøter, jf straffeprosessloven § 52 jf § 43. Stortinget har på den måte knesatt offentlighetsprinsippet ved å regulere hva som krever dom eller kjennelse. Frihetsberøvelse krever alltid kjennelse.

Hvorvidt et rettsmøte forøvrig kan sperres for publikum eller presse, og hvorvidt det kan legges restriksjoner på gjengivelsen av det som skjer i et rettsmøte, er så alvorlige inngrep at retten er pålagt å avgjøre dette ved en egen kjennelse. Kjennelsen skal avsies i et rettsmøte, og der har presse og publikum adgang til å uttale seg om spørsmålet før avgjørelse treffes. Pressen er av Høyesterett også ansett som en så viktig vaktbikkje at den har fått egen ankeadgang over spørsmålet om lukkede rettsforhandlinger og forbud mot gjengivelse fra rettsmøter. Dette er en rettighet som har vokst frem i Norge fordi vi gjennom den europeiske menneskerettskonvensjon er forpliktet til å følge minimumsregler om offentlighet i rettspleien for å beskytte den siktede mot statlige overgrep. Menneskerettssystmet legger til grunn og forutsetter at media har en samfunnskritisk rolle, og stiller spørsmål ved statens bruk av tvangsmidler mot borgerne slik at ikke dette brukes i større utstrekning enn nødvendig. Media skal stille kritiske spørsmål til bruk av frihetsberøvelse, og følge opp at den som frihetsberøves uten å være dømt løslates så snart som det er forsvarlig. Skal vaktbikkja kunne gjø, må den kunne se tyven.

Rettsmøtet - hva enn det er rettsmøtet til behandling av spørsmålet om lukkede dører eller selve fengslingsrettsmøtet - skal innledes med at partene presenteres - det vil si den siktede, aktor, forsvarer og dommer - og at retten skal vurdere om den er habil. Fra amerikanske filmer ser man at rettsbetjenten starter med å be folk reise seg, presenterer den ærede dommer og sakens parter. Det samme er reglene i Norge, om enn noe mindre pompøse. Deretter kan man starte på forhandlingene om dørene skal lukkes eller selve fengslingen. Først når pressen og publikum er kjent med at et rettsmøte avholdes, kan man møte opp og gjøre sin lovbestemte rettigheter gjeldende.

Oversikt over når rettsmøter i Norge er berammet er offentlig tilgjengelig. Dette følger av forskrift om offentlighet i rettspleien. Enhver skal på forespørsel om en bestemt sak gis opplysninger om tid og sted for rettsmøtet. Domstolene skal utarbeide lister over berammede rettsmøter. Berammingslisten skal ajourføres hver dag. Berammingslisten skal på forespørsel sendes til pressen via telefaks, elektronisk post eller lignende.I tillegg kan domstolene legge den ut elektronisk slik de i praksis gjør på domstol.no, selv om denne ofte ikke er helt komplett. En egen pressetilgang til samme side skal imidlertid være komplett. Feil kan selvsagt forekomnmee, men det er uheldig når det blir satt i system og skjer etter et bevisst ønske om å hemmeligholde rettsmøtene.

Og som dere ser av bloggen og lenkene her: Norge har et godt tilgjengelig lovverk for alle gjennom Lovdata. Også for dommere.

2 kommentarer

Ståle

14.10.2013 kl.10:02

Men Elden, hvorfor er det slik at om du blir "tiltalt" for å ha "lurt" unna en tier, i skatt, mva eller bestikkelser, så SKAL du henges ut med navn og bilde, FØR du er dømt?? Mens pressen går ekstremt langt i å "beskytte" folk, gjerne folk fra venstresiden, når de er tiltalt i andre sammenhenger??

Klaus Knag

14.10.2013 kl.16:00

Jf. EMD-sak MILLER mot Sverige (55853/00) som gjelder EMK art. 6 (1), sivilprosess, retten til offentlig høring og muntlig høring:

?Lack of oral hearing in proceedings for determining entitlement to disability benefits: violation?

?Article 41 ? The Court awarded the applicant EUR 1,000 in respect of non-pecuniary damage. It also made an award in respect of costs and expenses.?

(se http://hudoc.echr.coe.int/sites/eng/pages/search.aspx?i=002-4008, jf. den fulle avgjørelsen, http://hudoc.echr.coe.int/sites/eng/pages/search.aspx?i=001-68178)

Jf. også Herman J Berge om begrepet " Hemmelig rettergang" (se http://www.rettsnorge.com/artikler/2006/Juni/160606_Hemmelig_rettergang.htm) som også er blitt klassifisert som rettsvold (se http://rettsnorge.com/artikler/2007/November/251107%20Rettsvold.htm).

Skriv en ny kommentar