hits

Gjelder "Ja stempelet" i asyl-behandlingen?

kommentarer 16 kommentarer

 


I dette huset bodde mannen som er siktet for drapet på tre personer på bussen mellom Årdal og Tyin mandag kveld.

Den tragiske bussepisoden i Årdal har satt et sidelys på et annet spørsmål. Og som vanlig er det enkeltsaker som viser oss systemfeil. Straffesaken skal jeg ikke si noe om nå. Men det er naturlig å stille spørsmålet om hvor lang saksbehandlingstid vi kan godta i asylsakene.

Jeg blogget litt om dette etter sist Stortingsvalg:

Retten til å søke asyl i ethvert land er en demokratisk grunnrettighet som er beskyttet av en rekke internasjonale avtaler og konvensjoner, og der Norge teoretisk sett er et foregangsland. Asylretten er en av de inngrodde norske grunnverdier i Fridtjof Nansens ånd.

Som følge av EU-samarbeidet regnes de fleste europeiske land som en søkersone slik at man ikke skal oppleve at søkere reiser fra land til land og leverer søknader flere steder.

Kort fortalt sier reglene at det første landet en asylsøker kommer til i Europa har ansvaret for å behandle asylsøknaden og fatte vedtak som gjelder for hele Schengen. Dersom en asylsøker melder seg i ett europeisk land, og det viser seg at han tidligere har vært i et annet europeisk land, skal søknaden behandles og avgjøres av det første landet vedkommende kom til i Europa.

Dette er årsaken til at ytterlandene Spania, Italia og Hellas er de europeiske land som har flest retur-asylsaker som skal avgjøres hos dem.

En avtale som kalles Dublin II-avtalen  som EU, Norge og Island er bundet av, regulerer hvordan saksbehandlingen skal finne sted når søkere melder seg i flere land.

Etter avtalen skal retur til første asylland skje straks, og etter punkt 18 skal en anmodning om tilbaketakelse automatisk regnes som akseptert dersom byråkratiet i første-søker-landet ikke har behandlet søknaden ferdig innen 2 måneder.

Søknadene skal altså normalt ikke behandles i Norge, jf utlendingsloven § 32, men kun overføres til første landet søkeren kom til ved at søkeren straks videresendes dit. Klager over slike vedtak skal normalt iverksettes straks, og klager vil normalt ikke bli gitt utsatt iverksettelse,

De europeiske lovgivere og politikere mener  altså at det i løpet av få dager skal kunne avklares hvilket land som skal behandle søknaden, og at søkeren skal oppholde seg i det landet frem til søknaden er avgjort.

I vår konkrete sak har politiet til media opplyst at vedtak om tilbakeføring til Spania ble fattet i juni etter at søkeren kom hit i april. Det er i seg selv noe lang saksbehandlingstid som krever en forklaring.

Pr dags dato hadde politiet heller ikke hatt ressurser til å iverksette vedtaket. Det var satt en utreisefrist til slutten av november måned. Samtidig opplyser politiet at planen var at asylsøkeren skulle gis beskjed om å reise, og selv sette seg på flyet og reise alene. De ressurser politiet følgelig mangler synes å bestå i å sende et  brev på én side i juni måned med en umiddelbar utreisefrist. I stedet venter man med å sende brevet mange måneder, og belaster samtidig asylybudsjettet med kostnader til  5 nye måneders opphold på et privat asylmottak. Ja da. Det er sikkert et annet kapittel i departementets budsjett, men det er våre felles penger.

Lang saksbehandlingstid og uviss fremtid er en fortløpende belastning - særlig vil det gjelde for personer med mye ballast i bagasjen. Hva som skjer med sinnstilstanden kan vi bare tenke oss. Ikke bare for barnefamiliene, men også for enslige asylsøkere som plasseres ulike steder i Norge mens de lever med sin frykt fra hjemlandet og samtidig venter på avklaring, «Utmattet» må være et understatement.

Hovedmålet må være å sørge for rask saksbehadling og tilsvarende rask uttransport der resultatet er gitt.

FrP har nå ansvaret for Justisdepartementet, som i følge sin hjemmeside blant annet har ansvaret for innvandring.De har en generell politikk der man forlanger at der forvaltningen i søknader ikke har fattet vedtak innen kort tid, skal søknadene regnes som innvilget. Vi husker bildene og valgløftene med det store «JA-stempelet». Dette er et godt byråkratihindrende tiltak. Spørsmålet blir om løftet gjelder også i asyl- og fremmedpolitikken. Slik at dersom byråkrati og politi fortsatt ikke følger politikernes kloke saksbehandlingsregler, slipper vi bombeskapende ventetid. Og der søkerne kanskje kan regne sine søknader som innvilget, og roen kan finnes?

 

 

16 kommentarer

Faktasjekk

06.11.2013 kl.19:38

"Dette er årsaken til at ytterlandene Spania, Italia og Hellas er de europeiske land som har flest asylsaker som skal avgjøres."

Å gjenta en løgn mange ganger gjør den ikke sann.

http://epp.eurostat.ec.europa.eu/portal/page/portal/product_details/publication?p_product_code=KS-QA-13-005

Tabell 3.

Asylsøkere til EU/EØS området 2012.

Italia er på 8. plass i antall asylsøkere.

Hellas er på 12. plass i antall asylsøkere.

Spania på 15. plass.

Til _sammen_ tok de 3 landene imot 29 490.

ALENE fikk Tyskland 77 760, Frankrike 61 455 og Sverige 43 945.

Sveits, Belgia og UK fikk alle sammen 28 tusen hver.

Med andre ord : 6 land i EU fikk HVER FOR SEG mer eller samme antall asylsøkere som Hellas, Italia og Spania TIL SAMMEN.

Så bloggere, media, politikere, sjekk fakta før dere gjentar denne påstanden NOK en gang, please?

Idar Olsen

06.11.2013 kl.19:39

Så lang tid det trengs for å sikre norske borgers liv, helse og velvære.

ZOG

06.11.2013 kl.20:18

Åpenbart at Eldens hjerte ikke er rødt, hvitt og blått.

Marianne

06.11.2013 kl.22:20

Selvsagt må saksbehandlingstiden ned. Det er ubegripelig hvor ineffektivt forvaltningen er i dette landet - så mange som vi har sysselsatt i sektoren. Men mest av alt trenger vi et apparat som fanger opp flyktninger og asylanter på en annen måte enn i dag. Mennesker som flykter og/eller søker asyl har gjerne en del bagasje - ptsd er en ganske sikker diagnose for de fleste, selv fra en legmanns ståsted. Hvordan kan noen tro at det er forsvarlig for asylantene og for andre å stue alle sammen på asylmottak uten psykiatrisk vurdering? Vi trenger raskere behandlingstid & riktig mottaksapparat/behandling.

Arve Edvardsen

06.11.2013 kl.22:38

Besnærende tanke; men en konsekvens kan bli at saksbehandlere i UDI får et tidspress som medfører dårligere kvalitet - les dårligere rettsikkerhet for asylsøkerne.

Rune Willem

06.11.2013 kl.23:10

.. Vi burde ta lærdom av hva Austalia gjør med "ny ankomne" til landet sitt. Har noen sett program serien Australia boarder control?

Arnfnn Nilen

06.11.2013 kl.23:19

I sverige tar det ca to timer å få innvilget asyl, for de ensamkommande "barn" .

http://meritwager.wordpress.com/2013/11/01/en-migga-barnets-berattelse-far-ej-avbrytas-aven-om-den-sparar-ur-och-borjar-handla-om-annat-an-vad-det-egentligen-ar-fragan-om/

Hvis det kan ta kun to timer å få asyl, så kan det vel ta tomer å få et endelig avslag.

Høres fornuftig ut.

Truls Mjåtvedt

06.11.2013 kl.23:50

Det er jo klart det er bra det tar tid å få disse ut,HERO er jo et AS,så det må jo være noen som tjener MYE penger på dette.Leste noe om brakke baroner som gjorde seg rike under krigen,Så disse som beriker seg å TRENERER hele papirmølla kan man jo (satt litt på spissen)sette i samme kategori.Håper det blir en skikkelig granskning av hele denne industrien.

John Christian Elden

07.11.2013 kl.16:21

Hei Faktasjekk,

De fleste retursaker av asylsøkre innen Europa skjer så langt jeg vet til landene langs Middelhavet, fordi dette ofte er første asylland for de som kommer uorganisiert. Flyktninger som kommer organisert f eks gjennom FN eller andre instanser sendes rett til de land som mottar flest flyktninger i Europa - som f eks Sverige og Tyskland. De er imidlertid ikke asylsøkere men asylanter. Derfor integreres de raskere og slipper lang tid med saksbehandling og på asylmottak i en ørkesløs prosess slik det skjer i Norge. Dette er jo et av problemene med den trege saksbehandlingen i Norge. Hva med å overføre noen millioner fra losjibudsjettet på mottakene til saksbehandlere i UDI og politiets utlendingsenhet? Jeg er overbevist om at staten og samfunnet vil tjene på det, i tillegg til den enkelte søker som raskere får en avklaring.

Røy

07.11.2013 kl.16:59

Hmm? Skjønna ikkje at det e noken så har gjort noke gale her. Politiet nytta dei ressursane dei har så godt så me kan forventa, og UDI må jo ta hensyn te asylsøkjaren sine interessar ôg. Det e heilt tragisk, vettu, han må vær sjuke så kan gjør noke sånt, her må me te med psykiatrien og gje han all mulig hjelp, må bruka så mykje pengar så muligt på å få han friske igjen. Det komme te å ta så longe tid at då e me nødde te å gje han varigt opphold ôg. Og det e jo på den måten me kan sørga for at han ikkje kjeme te å vær farleg i framtida, så det vil'kje barra vær lurt men kjempelurt.

Ilden

07.11.2013 kl.21:54

Det er selvfølgelig uendelig tragisk det som har skjedd mht bussdrapene, men må heller ikke miste hodet i form av anklagelser mot de enkelte delaktige - det både personer og etater.

Det er innlysende at den personen som angivelig har utført drapene var igjen i en fundamental og grunnleggende livskrise - og det har han mest sannsynlig vært - gjentatte ganger' i årtider.

Utfra dette er det svært vanskelig for oss 'menigmenn' - i varme trygge hus og hjem i et trygt samfunn, å skjønne reaksjonsmønteret til personen som angivelig utførte drapene, og som førte til det tragiske utfallet.

Når man så tar i betrakting den trege behandlingstiden i Norge for slike saker, er det innlysende at dette er en umennesklig tillegsbelastning for et individ som kjemper sin livs kamp, å tvinges til kun å sitte handlingslammet og vente på en avgjørelse fra et tregt behandlingsapparat.

Et annet - og medvirkende problem, er at om en blå-blå regjering nå just overtok styre og stell, sitter nøyaktig det samme rød-grønne byråkratiet og tutler med sitt som tideligere - og med sine årelange innarbeidede rutiner for å ikke gjøre noe verdens ting - med noe.

Man har næmlig vært klar over problemstillingen i årevis, men intet er enda utført for å bedre situasjonen for noe offer - altså i dette tilfellet: de drepte eller personen som angivelig drepte?!

Tor Kristian hansen

08.11.2013 kl.14:52

Asylretten er en av de inngrodde norske grunnverdier i Fridtjof Nansens ånd. -Mye har skjedd siden da gitt. De asylsøkerne på den tida, sprang vel ikke rundt i gatene og solgte dop og voldtok, eller drepte folk med kniver de fikk utdelt av myndighetene?

Bjørn Rasmussen

09.11.2013 kl.00:16

Elden repeterer her myter produsert av NOAS, Amnesty osv. FN's organ for flyktninger rapport for flyktningestatusen i Europa er klar. Spania tok i mot 2700 flyktninger, Italia 15900, Hellas ca 9000, Sveits 25000, Nederland ca 9000, Sverige 43 000.osv Se http://www.unhcr.org/5149b81e9.html

Når en så opplyst mann som Elden ikke forholder seg til fakta forteller det alt om at dette felte preget av sinnelags etikk uten kritisk refleksjon

Sissel Klungsøyr

09.11.2013 kl.14:01

Pr. i dag har vi ca. 5000 personer med utreiseplikt som oppholder seg på norske asylmottak, de er ikke lenger asylsøkere og skulle vært sendt ut, i tillegg har ca. 7000 mennesker forsvunnet fra mottakene - ingen vet hvor de er, men de har fått endelig avslag på sin asylsøknad. Så har vi Dublinere, som blir værende pga. sendrektighet i systemet. Politikere og UDI skylder bl.a. på at identitet må klargjøres og gir inntrykk av at retur til første-søkerlandet er så enormt ressurskrevende.

- Du skriver at iht. Dublin II-avtalen, punkt 18 skal en anmodning om tilbaketakelse automatisk regnes som akseptert dersom byråkratiet i første-søker-landet ikke har behandlet søknaden ferdig innen 2 måneder.

- Altså et meget klart og oversiktlig regelverk. I pressekonferansen med Kristin Kvigne (sjef for Politiets utlendingsenhet) og UDI-direktør Frode Forfang fikk man inntrykk av at retur ikke kunne utføres før første-søker-landet hadde akseptert mottak av asylsøkeren. UDI står altså og feilinformerer befolkningen, samtidig som antall asylsøkere uten opphold eskalerer ved mottakene og stjeler ressurser fra integreringen av de som har fått innvilget sine søknader!

Ilden.

09.11.2013 kl.22:59

Kometar til Sissel Klungsøyr.

Enig! Det er tydelig at regelverket er helt krystallklart - slik Elden opplyser oss med sin juridiske kompetanse om avtalefestede regler vedrørende temaet.

Det er derfor med en viss undring at UDI velger feilinformering som strategi som utgangspunkt.

Påstanden er om at man hadde fulgt reglene i de inngåtte internasjonale avtalene, hadde også antallet asylanter i dette land gått vesentlig ned, og man kunne benyttet ressurser til dem som var 'innenfor' regelverket.

Det har etterhvert oppstått en merkelig form for feigehet for avgjørelser - og dermed respekt for individet i dette landet - og det gjelder også i dette tilfellet desverre.

John Christian Elden

12.11.2013 kl.22:18

Hei Bjørn Rasmussen,

du begår samme feil som "Faktasjekk" over i kommentarfeltet, og jeg har allerede svart på dette fire kommentarer før din kommentar :-)

merk at det er stor forskjell på asylsøker og asylant

Skriv en ny kommentar