hits

Riksadvokatens allmenne rettsfølelse

kommentarer 34 kommentarer

Høyesterett har nettopp avgjort den foreløpige skjebne til to av de NOKAS-dømte som ble ilagt forvaringsdom. Begge to skal nå løslates på prøve etter å ha sittet i fengsel siden etter påsken 2004.

Det juridisk sett underlige er ikke at de ble løslatt. Det som er egnet til å vekke forundring, er at påtalemyndigheten anket løslatelsesdommene fra Asker og Bærum og Sør-Trøndelag tingrett.

I et mer populistisk påvirkningsperspektiv overfor myndighetene, og ut fra Riksadvokatens allmenne rettsfølelse, er det imidlertid ikke så rart at de valgte ut disse sakene for rikets øverste dommere.

De to - la oss kalle dem Skytteren og Raneren - ble ilagt 16 års forvaring av Høyesterett 29. juni 2007, med en minstetid for soning på 10 år. Tidsrammen på 16 år er den samme straffen Høyesterett mente ville vært riktig for dem dersom de hadde fått ordinær fengselsstraff. For Skytteren fragikk 1392 dager for utholdt varetekt, mens det for Raneren ble gjort fradrag med 1297 dager i varetekt. Forskjellen er fordi de ble pågrepet på forskjellig tidspunkt, og at Skytteren satt lengre i isolasjonsfengseling som gir forhøyet varetektsfradrag.

Forvaring er ingen strengere straffereaksjon enn ubetinget fengselsstraff, men gjør at den som dømmes i tillegg til straff har krav på behandlings- og tilretteleggingstilbud under soningen som skal sikre den dømtes rehabilitering, fordi retten på domstidspunktet vurderer det slik at det vil foreligge en gjentagelsesfare ved løslatelse uten slik behandling. Dersom den domfelte ikke tar imot behandlingen eller ikke går gjennom rehabilitering, kan det bestemmes at han skal sitte lengre enn minstetiden, og helt opp til tidsrammen. Hvis det ved tidsrammens utløp fortsatt er gjentagelsesfare, kan straffen forlenges med inntil 5 år av gangen. Den domfelte kan en gang i året be om at retten løslater han.

(Bloggen fortsetter under bildet)



Mange tror feilaktig at det er en strengere reaksjon å få forvaring enn fengselsstraff. Det er en utbredt misforståelse. Lengstestraffen i Norge er normalt 21 års fengsel, og alle forbrytelser skal kunne innpasses innenfor denne rammen. Det er vår strengeste straff.

Dersom det ikke foreligger en nærliggende gjentagelsesfare, løslates domssonere etter 2/3 av utmålt straff, mens forvaringsdømte kan løslates når minstetiden er utløpt - her når det var gått 10 år. Etter menneskerettighetsdomstolens praksis har de et rettskrav på slik prøveløslatelse fra vanlig straff dersom vilkårene for det i form av god oppførsel og ikke gjentakelsesfare er oppfylt, og det følges alltid i Norge.

Dersom Skytteren og Raneren hadde sonet fengselsdommer, hadde de vært løslatt allerede. Da skulle de løslates etter 10 år og 8 måneder - eller 3 890 dager i fengsel. De datoene inntrådte i omtrent april og juli 2014 for de to.

Nektelse av løslatelse fra forvaring kan bare brukes der det på det tidspunkt løslatelse skal vurderes fortsatt foreligger en "nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en alvorlig forbrytelse". Som Høyesterett tørt bemerker i dommen mot Raneren:

"Denne lovtolkningen underbygges av at det inntil Eidsivating lagmannsretts dom i Skytter-saken [LE-2014-2267], har vært fast praksis i lagmannsrettene å avgjøre spørsmålet om prøveløslatelse etter farekriteriet i § 39c. Etter det opplyste har påtalemyndigheten heller ikke før de tre sakene som nå behandles av Høyesterett, bestridt denne lovtolkningen. Det har derfor frem til nå vært en festnet rettsoppfatning at vilkårene etter § 39c gjelder også ved vurderingen av prøveløslatelse."

For Skytteren konstaterer videre Høyesterett at

"Også aktor er enig i at vilkåret «nærliggende fare for gjentakelse» ikke lenger er oppfylt. Når han har opprettholdt påstanden om at A fortsatt skal holdes i forvaring, bygger han på den samme rettslige normen og den samme forsvarlighetsvurderingen som lagmannsrettens flertall. Dette er en annen rettslig norm enn den som Høyesterett kom fram til i sak [HR-2014-2013-A], (Raneren) og som også jeg har lagt til grunn i vår sak."

Vi står altså i en situasjon der Høyesterett har fulgt den lovforståelse som både politikere, domstol og Riksadvokat har fulgt i alle tidligere saker, og der påtalemyndigheten for Høyesterett erkjenner og åpent argumenterer for at det ikke foreligger gjentagelsesfare som kan gi grunnlag for forvaring. Det er ingen rettslig plass for å vurdere norske borgeres ulike rettsfølelse her.

For Raneren og Skytteren har prosessen medført at de er blitt sittende et halvt år på overtid i fengsel. Allikevel finnes det noen som skriker i denne saken.

Et forhold ender nok likevel på politikernes bord. Selv om det er irrelevant for denne saken. En bevisst konsekvens av politikernes valg da de innførte forvaring, var at de som dømmes til forvaring som et bøtemiddel mot at de ikke hadde forutberegnelighet om når de vil bli løslatt, skulle få en prøving senest etter 10 år, selv om ikke 2/3 av straffen var sonet da. At en slik forutberegnelighet har en verdi, viser ikke minst den kampen som hovedmannen i NOKAS-ranet tok for å unngå forvaring og i stedet ønsket seg 18 års ubetinget fengsel. Han kan prøveløslates etter 12, men det er opp til justisminister Anders Anundsen å bestemme og ikke domstolene, slik som ved forvaring. Til tross for denne forskjellen kjempet han med nebb og klør mot forvaringsmodellen, som kunne gjort han til en fri mann i dag..

Nå går en del som kjenner sin politiske besøkelsestid ut og mener at det er urettferdig at en forvaringsdømt teoretisk sett - hvis man får mellom 16-21 års lengstetid/ alternativ straff - kan løslates tidligere enn en vanlig domssoner. Selv om det var et begrunnet og bevisst valg fra politikerne, har løssalgspressens fremstilling ikke formidlet denne siden.

Den endring VGs alminnelige rettsfølelse representert ved gårsdagens lederartikkel - og en rekke politikere - nå har kastet seg på ved å gjøre en lovendring i reglene om minstetid, kommer til å bli vedtatt. Slik er politikkens verden. "Urettferdigheter" rettes fort dersom rettelsen går i disfavør av de samfunnet ikke liker. Endringen i minstetid ville imidlertid ikke medført at Skytteren og Raneren skulle sonet en dag til i fengsel, og den prosessen som nå har vært, har heller ikke medført at de slipper fri en eneste dag før de hadde blitt løslatt ved vanlig tidsbestemt straff på bakgrunn av ankeprosessen.

At noen NOKAS-ansatte via sin bistandsadvokat uttaler til NRK at de ikke var forberedt på at noen kunne bli løslatt nå, må bero på dårlig informasjon.

Den edruelige i denne saken har - som i hele prosessen for øvrig - vært sønnen til Skytterens offer, Kjetil Klungland. I NRK etter løslatelsene sier han at han ikke ser noe behov for lengre straff, og at det viktigste er at de domfelte rehabiliteres. Jeg har stor sympati - og enorm respekt - for Klunglands alminnelige rettsfølelse.

34 kommentarer

Tor.Thorsen T

19.10.2014 kl.15:20

Hadde det ikke vært det beste for samfunnet og rettsfølelsen til oss vanlige , at ptøveløslatelse ikke ville kunne gis før pengene var kommet til rette ? Vår rettsfølelse er ikke samme som din , vi ønsker at prøveløslatelse gis til dem vi kanskje kan tro har forandret seg . Disse har ikke , de holder kjeft om pengene . Og da burde prøveløslatelse ikke gis .

Det er sikkert med samme mening som meg

Kjartan Andersen

19.10.2014 kl.15:22

Jeg ser den at disse to helt sikkert har fått en annen behandling enn "vanlige" kriminelle. Åpenbart på grunn av "kjendis"-faktoren deres. Og slik skal det selvfølgelig ikke være i Norge. Man må tilstrebe lik behandling av alle som er i samme/tilsvarende situasjoner.

Jeg vil likevel komme med et hjertesukk som jeg tror jeg deler med de aller fleste i Norge som ikke jobber innen juridisk sektor. Det er for meg helt underlig at vi rutinemessig setter folk fri før straffetiden er omme. At 21 år i dag er 14 år er nesten et hån mot offrene. Når fradømmelse av førerkort på "livstid" betyr 5 år så fatter jeg ikke hva jurister/lovmakere tenker. Det er nesten et hån mot vanlige folks rettsforståelse. Hvis man tilnærmet rutinemessig slipper folk løs etter 14 år så si at man dømmer dem til dette. Hvis man har tilnærmet automatikk i at man får sitt førerkort tilbake etter 5 år etter en "livstids" dom så si 5 år.

Man later som man har strenge straffer, lurer befolkningen og da ikke minst offeret.

Jeg hadde vært mye mer komfortabel med at man idømte folk 14 år livstid i fengsel med en opsjon å øke dette med mer tid om man ikke oppfører seg slik man skal i fengselet.

Det er viktig at rettsstaten har støtte i folket og da bør den være ærlig med oss om hva den dømmer folk til. Hadde det ikke vært for Northug så hadde de fleste i Norge fortsatt trodd at fradømming av førerett på livstid betydde at man ikke får igjen sertifikatet sitt. Så feil kan man ta.

rune

19.10.2014 kl.15:32

Jeg tror ikke politkkerene skjønte konsekvensen når de vedtok loven om forvaring . Dette var ment som en skjerpet straff. Nå har det blitt det motsatte. Vi får håpe at disse to ranerene er reabliterte og fungerer i samfunnet. Ingen av disse har fortalt hva de har gjort av ransutbytte eller hvem andre som var involvert. Burde vært presset for dette før de slapp ut

John Christian Elden

19.10.2014 kl.16:12

rune: Da Stortinget vedtok reglene om forvaring, var det meningen t dette skulle være kortere enn ved tidsbestemt fengslesstraff (om man kaller det mildere eller strengere kommer an på øynene som ser). Det følger av Ot.prp.nr.87 (1993-1994) at lengstetiden for en forvaringsdom normalt skulle vær 10 år - i særtilfeller 15 år - mens maksstraffen for vanlig fengselsstraff fortsatt skulle være 21 år. Stortinget begrunnet dette korter tidsintervall med den usikkerhet som fulgte md forutberegnelighet for de som fikk forvaring.

John Christian Elden

19.10.2014 kl.16:14

Tor.Thorsen T: Det er det helt sikkert. Alle har n ulik rttsfølelse. Det er derfor spørsmålet om rettsfølelse er helt likegyldig for spørsmålet om løsltelse fra forvaring. Det skal avgjøres - som Stortinget enstemmig har bestemt - etter en vurdering av den konkrete gjentakelsesfaren; ikke med en ny vurdering om hva straffen bør være.

Otto

19.10.2014 kl.17:20

Uansett hvordan man vrir og vender på det, og finregner på antall dager i varetekt osv: At drapsmannen slipper fri før "sleggemannen" (Havnå) strider mot enhver fornuft! Hadde dette skjedd i USA, hadde han aldri sluppet ut igjen, og det er mer riktig enn vår rettspraksis, selv om en middelvei hadde vært det ideelle.

Mattias

19.10.2014 kl.17:20

Respektløst ovenfor Klunglands familie å kalle KAS for "skytteren". Forsøk på å vri på virkeligheten. Drapsmann er det han er. Og skulle selvsagt sittet mye lengre. Ingen av disse har bidratt mye i å belyse saken, ei heller fortelle hvor pengene er. Eller hva planen med pengene var. De vet selvsagt dette. Og skulle ikke hatt noen form for rabatt eller minstetid. Får man 16 år for så alvorlige forbrytelser, da bør man sitte 16 år. Tiden vil vise at det var feil å løslate de.

Kjetil

19.10.2014 kl.17:29

Så fint at drapsmennene blir sluppet løs, slik at de kan leve i sus og dus med pengene de STJAL for 10 år siden.

Gunnar

19.10.2014 kl.17:47

Schuman ble intervjuet og spurt hva han tenkte når folk var redde fordi han var farlig.

"Jeg har aldri vært farlig," svarte Schuman.

En mann som har begått flere alvorlige forbrytelser og skutt og drept et annet menneske mener selv han aldri har vært farlig.

Det i seg selv burde kvalifisere til enda en del år på lukket anstalt.

Jeg lurer på hva "fagfolkene" som har gått god for Schuman har vært.

PTG

19.10.2014 kl.17:54

Hvor er det blitt av 21 års fengsel og 10 års sikring?

Bør vurdere å ta dette tilbake.

John Christian Elden

19.10.2014 kl.19:34

Mattias: Hvis jeg hadde skrevet det, kunne han fått meg dømt for injurier. Hvis han hadde vært drapsmann og Riksadvokaten hadde tatt ut tiltale for det og lagmannsretten hadde dømt han for det, hadde han utvilsomt fått 21 års fengsel. Så lenge påtalemyndigheten ikke fant bevis for å tiltale han for drap, ville det være rart om jeg omskrev saken til det.

John Christian Elden

19.10.2014 kl.19:36

Otto: Han fikk 1 års lengre straff, og kan da søke prøveløslatelse rundt jul i år dersom han ønsker det.

John Christian Elden

19.10.2014 kl.19:38

PTG: Det forsvant ved at forvaring ble innført. De som fikk det i gamle dager ble løslatt fra soning etter mellom 10 til maks 12 år. Deretter kunne de bli overført sikring - normalt frisikring utenfor anstalt - i noen få år.

John Christian Elden

19.10.2014 kl.19:40

Gunnar: Godt spørsmål. Det må du stille Riksadvokaten eller fengslet, som mener det ikke er slik fare. De kjenner nok faktum bedre enn oss.

Jan

19.10.2014 kl.20:21

Et lite side spor.

Når den "alminnelige rettsfølelse" ikke spiller inn, når retten skal vurdere prøveløslatelse av en forvaringsdom. Da kan vi vel komme i den situasjonen at retten må løslate Anders Behring Breivik sommeren 2021 snaue 6 år ? Han trenger vel bare å følge "behandlingen kriminalomsorgen gir. og ta avstand fra handlingene han utførte.

John Christian Elden

19.10.2014 kl.20:45

Jan: Det var flere av oss som påpekte denne mulige konsekvensen for alle de som i strenghetens navn mente man i den saken skulle se bort fra jussen og ilegge forvaringsdom i stedet for både psykisk helsevern eller tidsbestemt straff. Nå skal alle saker vurderes konkret med tanke på gjentakelsesfare, og man hører ikke uten videre på en som bare sier han er rehabilitert, men heller ikke i den saken kan vilkårene endres etter at dommen er rettskraftig.

T. Perrault

19.10.2014 kl.22:01

Veldig bra artikkel, John Christian Elden!

PTG

19.10.2014 kl.22:18

Takk for oppklarende svar.

Bård Tore Harsjøen

19.10.2014 kl.22:31

Fin artikkel. Vi ser her hvordan straff i Norge fungerer. Beklager, heter ikke straff, men rehabilitering.

I steden for å klage på hvordan dommer vi har hatt tidligere, så må vi heller diskutere fremtiden. Sonet er sonet. Det er vi ferdig med. MEN. Vil vi att jussen skal være som i dag, eller vil vi endre den? Hva vil vi endre den til? Hvorfor vil vi ha høyere straff?

Slik jeg ser det, så er vi litt straffet av vår "snillisme". Vi ønsker ikke livstid hvor du slipper ut horisontalt. Dette er uhumant. Straff skal være rehabilitering. Da får vi slik som i dag. Vi klager når straffen ikke passer oss. Breivik KAN i prinsipp komme fri (noe som nok aldri skjer, men i prinsipp så KAN han bli rehabilitert). Ønsker folk å diskutere høyere straffer? Strengere? Gå imot den nasjonen vi har vært? La en idiot vinne?

Det må diskuteres på ett intellektuelt plan. Uten fordommer. Uten "hevntanker". Kun faglig. Funker det i dag? Har vi mangler? Hvordan gjøre det riktig OG humant.

Rolf

19.10.2014 kl.23:08

Hvordan vil dette fungere med Breivik? Han fikk vel også kun 10 års minstetid?

Per B.

20.10.2014 kl.00:02

Det er alt for milde straffer her i landet. Etter min mening burde det vært dødsstraff for drap i Norge, jeg er av den oppfatning om at den som dreper et menneske må selv ofre sitt eget liv:)

Harald Magistad Berge

20.10.2014 kl.00:13

Norske lover kommer til kort vedrørende muselimeske martyrer som ikke kan dømmes etter norske lover,derfor er sharia lover kommet til Norge

Jan

20.10.2014 kl.00:27

Per B. La oss prøve å ha "Bård Tores innlegg litt i bakhodet i slike saker.:-)

Frode

20.10.2014 kl.07:44

Vi straffer ikke kriminelle i Norge, vi hjelper dem tilbake til samfunnet. De som lider mest av dette er offeret og pårørende. Deres stemme betyr ingen ting i dette, selv om det er de som har litt påført skaden. De må leve i utryggheten som ofte følger med når disse personene slippes ut igjen. I Norge er det offeret og pårørende som får en livstid straff, ikke den kriminelle. Det legges mye vekt på at kriminelle vil ha fengselsstraff ettersom det gir en bedre forutsigbarhet i forhold til når de kommer ut. Burde ikke fokuset heller være at ingen burde komme ut før det har blitt gjort en grundling vurdering. Det er jo både det beste for samfunnet og den kriminelle. Ved tunge kriminelle saker burde forvaring være obligatorisk. Minstetid bør da være 21 år. Dersom man mener det fortsatt er en fare for gjentagelse, så kan de sitte på livstid om nødvendig. Selv om de kanskje er friske nok etter 10 år til å fungere i samfunnet, har de fortsatt gjort noe som fortjener sin straff i forhold til de som har fått sine liv ødelagt. Når de er friske nok til å fungere i samfunnet, men likevel må sone begynner deres egentlige straff for hva de har gjort.

20.10.2014 kl.09:55

John CRISTIAN Elden uthuler norske lover med forsvare av informasjonterrorister,d.v.s.norske lover er sterke nok uten tillegg,men ved å stadi forsøke å lage ny lover blir lovverket utvannet og ved dette svekkes lovverket.

Domstolene har ikke mennesker som kan utøve lovene våre og derved roper de stadi på nye lover som kan tilpasse rettsapparat så rettsapparatet fungerer uten loververket.

kjetilsømme

20.10.2014 kl.18:13

Veldig mange "private"advokater her som synser om rettsfølelser og rettssikkerhet bla. Sin egen og ikke de som er dømt eller som er uskyldige

Tidligere Innsatt

20.10.2014 kl.19:03

Det som slår meg her, at det er så mange som påsår seg eksperter på at det er så fint å sone. og at rehabiliteringen er visvass. Hvilket fengsel har dere sonet i ? Tror ingen av dere noen gang har vært nærmere enn 100 meter i fra et fengsel.

Jeg har selv sonet en LANG fengsels dom. For nettopp drap. En rå og brutal handling, som dessverre ente med så alt for galt.

Jeg må nesten trekke på smilebåndet av de latterlige kommentarene her inne.

Hyle kor om livstid fengsel, for drap og minstestraff på 21 år.

Så når dattera di blir voldtatt og du i et oppgildet lunne er uheldig å slå ham i hjel. Eller han du knuffer i drosjekøen, ja han som sprekker skallen når han treffer bakken og dør. Ja Lås gjerningsmannen inne og kast nøkkeln.

Jeg har sonet med en rekke drapsdømte. Også Nokas gutta. Og jeg har til gode å treffe en som ikke angrer på drapet/handlingen. Ikke få tører har blitt felt.

Jeg som mange av de andre har tatt tak i livet, og fått gode utdannelser. Og en mulighet etter soning.

Tenk tenkt.... skriv mine kjære venner :-)

Mattias

20.10.2014 kl.22:30

Elden: skjøt KAS en politimann, som døde? Og har han innrømmet at han gjorde det? Det du snakker om er teknikaliteter og sånt som gjør at vanlige folk mister respekten for rettsystemet. At han ikke ble tiltalt eller dømt for dette er forkastelig. Fyren tok et annet menneske sitt liv. Du får det til å høres ut som det var et vådeskudd under elgjakta. Kall en spade for en spade

kenneth

21.10.2014 kl.23:42

Vi andre i samfunnet vi er bare idioter sånn virker det når advokater kommer med sine fraser

Svein Harald Endresen

22.10.2014 kl.13:57

Jeg kan vanskelig se det rettslige grunnlaget for at "skytteren" og "raneren" ikke kan løslates på prøve.

Madelen

23.10.2014 kl.17:25

Reglene er vel som de er uansett. Jeg mener at vi må stole på at når man har sonet og

proffe mennesker har bestemt de er ferdig om det er i retter eller endt dom så må de få starte på nytt å få en ny sjanse av samfunnet!

Jeg venter mannen min ut om et par år og da er han ferdig med 12 år bak murene. Sønnen som snart er tenåring gleder seg og trenger en mann i livet sitt. Vi er alle mennesker. Noen barn er brune og noen barn er blå, meget er forskjellig men det er utenpå,

Madelen

bente

24.10.2014 kl.06:31

Madelen. Du har venta på en kriminell som blir løslatt etter 12 år..

Med så lang fengselsstraff, dreier dette seg antakelig om mord..?

..Synes du dette er en "mann",- som denne gutten behøver i livet sitt??

Er du riktig navla?????

TOM

24.10.2014 kl.08:06

Forstår ærlig talt ikke hvorfor en straffedømt person som i dette tifelle har drept en politimann,skal slippes ut av fengsel før tiden, fordi han har oppført seg bra! Det bør være en selvfølge, og ikke formidlende.Tror jeg har mange med meg på at den avgjørelsen virker meget provoserende. Alle straffedømte fortjener en ny sjanse, men først må de sone ferdig den dommen de har fått.

Geir

31.10.2014 kl.18:29

Madelen. jeg er stolt av deg. Ditt valg, bygger på ekte kjærlighet. Gled deg til dere er sammen i det fri :-)

Skriv en ny kommentar