Når jaktinstinktet erstatter fakta

 


(Politimester Geir Gudmundsen i Hordaland politidistrikt)

I Monika-saken synes medias mål for mye av dekningen å være politimester Geir Gudmundsens hode på et fat. Koste hva det koste vil. Uavhengig av fakta. Men har ikke også han krav på en rettferdig behandling?

 

Jeg har som hovedregel at jeg ikke omtaler egne saker på bloggen. Når jeg denne gang unntaksvis gjør det, må jeg først gjøre oppmerksom på at jeg bistår Gudmundsen som advokat. Personen Geir Gudmundsen. Innlegget er et tilsvar til mange av medienes påstander og insinuasjoner de siste dagene. Og innlegget er mitt. Fordi man har sunt av å se to sider av en sak, og at dette kunne vært sendt som en pressemelding.

 

Det blåser på toppene. Og sjefene har ansvar for det som skjer i sin organisasjon. Det er det vi på politikerspråket i Norge kaller å «ta ansvar». I forbindelse med 22. juli-saken ga Jens Stoltenberg begrepet nytt innhold: For å ta ansvar ble han sittende på sin post. Hva Gudmundsen bør, skal og vil gjøre er ikke tema for dette innlegget.

 

Når krigstypene i går hevder at «Politimester Geir Gudmundsen trekkes dypere inn i Monika-saken» og at «Vitner skal ha forklart til Spesialenheten at han ba varsleren om å holde seg unna», som i overskrifts form refereres videre av andre medier til «Gudmundsen ba varsleren holde seg unna», reiser det spørsmål ved Gudmundsens personlige involvering og faglige integritet. Bakgrunnen for påstanden skal angivelig være et møte på politikammeret den 14. mars 2014.

 

Da er det spennende å se om det finnes snev av dekning for påstanden som gjennom dagen ble stadig verre når media refererte hverandre.  La oss nå kun se på de nøkterne fakta i Spesialenhetens sak.

 

Politimesteren er sjef for alle i politidistriktet. Han har imidlertid ikke anledning til å blande seg inn i den konkrete straffesak under etterforskning så langt det gjelder påtalemessige vurderinger. Der er lovens ordning at det skal gå mellom politijurist og statsadvokat.  Da Gudmundsen ble orientert om at det forelå en uenighet i januar 2014, ba han retts- og påtaleenheten om å klare opp i faktum og følge opp saken. Slik han skulle og kan forventes å handle.

 

Den 14. mars 2014 ble det ikke avholdt noe møte på politistasjonen, men politistasjonssjefen var innom politimesterens kontor da han så etter leder for retts- og påtaleseksjonen. Politimester og visepolitimester var på kontoret i annet ærend. Politistasjonssjefen spør om politimesteren synes det er i orden å orientere politietterforsker Schaefer om at hans meldinger ble tatt seriøst ved at retts- og påtaleenheten vurderte å oversende materialet til Kripos eller annen ny gjennomgang. Det synes Gudmundsen høres som en god ide, og det vil vise nettopp at meldingene blir fulgt opp på riktig måte i organisasjonen. Ingen av de som er tilstede på dette «møtet» har overfor Spesialenheten hevdet noe annet; tvert imot. Ingen har til Spesialenheten hevdet at Gudmundsen var inne på en tanke om å be noen varsler holde seg unna eller at dette var et tema i den korte samtalen. Det ville også vært oppsiktsvekkende dersom politimesteren positivt skulle ha sagt noe mer om saken eller hvordan konkrete tjenestemannsressurser brukes.


Om man bare leste media, skulle man tro at Gudmundsen var mistenkt for noe fra Spesialenhetens side. Det var han ikke. Han ble avhørt som vitne.


Når uriktige påstander uten videre legges til grunn av sentrale justispolitikere fra alle partier - herunder justiskomiteens meget sindige leder - samt medieaktører, og deretter danner grunnlag for det kollektive medieskapte rop om at hoder må rulle, sier det mye om den norske mentalitet og mekanisme.

 

Men av og til hadde det vært greit å stikke fingeren i jorda og vente på fakta før man starter jakten på enkeltpersoner, og at jakten vurderes på rette premisser.

 

Politimesteren skal i kraft av sitt embede etter kutyme og forventing ikke uttale seg mens granskning pågår, kan Politidirektoratet melde til media. Det er sikkert riktig. Om varslerrutiner er gode nok i en etat som politiet, vil vi etterhvert får svar på. Jeg synes imidlertid ikke det er riktig at Gudmundsen samtidig skal utsettes for ville bakholdsangrep utenom jaktsesong. Derfor velger jeg likevel å uttale meg og tenke på mennesket oppi dette. Som vel også har krav på en rettferdig behandling? Selv om han altså også er Politimester.

8 kommentarer

Lagertha

05.03.2015 kl.17:24

Med min kjennskap til ledere i staten så vil jeg også si at det finnes ledere som jakter på sine ansatte! Det er nesten så man ikke skulle tro det var sant; med ledere som blant annet påstår at man anser at man er den eneste som blir kontrollert (selvsagt er det kontrollrutiner og alle blir kontrollert!) og at man anser det som mobbing og trakassering om noen sier en imot (selvsagt aksepterer man at feil blir rettet opp!)

Og dette skal man få tjenestelig irettesettelse for. Og spør man hvilke av sine kolleger som stalker en på facebook (som lederen selv har fortalt) så må man tenke på at kolleger kan bli redde, utrygge og usikre. Det er helt absurd og vanvittig at slikt kan foregå i staten!

Bjarne Sørensen

05.03.2015 kl.19:23

Men har ikke også han krav på en rettferdig behandling? Jada, like retteferdig behandling som han selv ga i Monika saken!!

Thorvald Tåke

05.03.2015 kl.22:12

Jeg jobber selv i politiet og er selv utsatt for hevn, forfølgelse og sjikane fra ledelsen der jeg jobber pga varsling. Saken er ivaretatt av fagforbundet. Det verste er at det er flere ansatte i samme distrikt som har lignende erfaring med vår ledelse. Etter 33 år i etaten har jeg ingen tillit til landets politiledelse. Ingenting er tatt til etterretning etter Gjørvrapporten. Det hersker en ukultur basert på frykt i ledelsen, full av kameraderi og inhabilitet. Det er skremmende og en stor trussel mot et trygt og godt politivesen.

Ollias

05.03.2015 kl.22:14

Så er kampen i gang med å finne detaljer som skal tale Gudmundsens sak. Slike detaljer som tvang Schaefer til paranoia av frykt for å gjøre noe som kunne angripes. Politiet, med Gundersen som øverste ansvarlig, hadde så mange sjanser til å rette opp i feilene som var begått, så når de prøvde å kvele saken vitner det om en kynisme og totalt mangel på empati at de umulig kan være egnet som ledere. Advokater klarer kanskje å vri det til at intet straffbart har skjedd, men det gjør det verken mindre umoralsk eller skremmende for oss med gangsynet i behold.

Offerrollen har sjeldent passet dårligere enn for en person i en maktposisjon som motarbeider at den skyldige i drapet på en 8 år gammel jente skal bli tatt.

sigias

06.03.2015 kl.00:18

Vi trenger ingen flere dokumentasjoner på hvorfor Gudmundsen, hans nestleder og Isachsen må forlate sine jobber enn den vi allerede har. Hadde de vært ansatt i en privat bedrift hadde de hatt sparken for lenge siden. Hvorfor skal politiansatte ha bedre vern?

Vi trenger ikke slike udugelige ledere i norsk politi. La Schaefer få lederjobben i Hordaland og la han fritt velge sine medarbeidere. Han ville nok ikke ha noen av disse tre på sitt lag.

Marie

06.03.2015 kl.08:46

Jeg vil bare si at det er noe som ikke stemmer her. Elden kaster sine prinsipper og forsvarer en klient i bloggen sin. Hva er særskilt med denne klienten som får han til å kaste dine prinsipper og gi uforbeholden emosjonell støtte på forhold som ikke er graverende. Ikke minst en toppleder kjenner til medias måter skulle en tro. Hvorfor er dette verre for Bergens politimester?

Liv Serine

07.03.2015 kl.16:04

Dette er vel et partsinnlegg for klienten din, advokat Elden?

Utover det har vel enhver rett og krav på forsvar. Også Gudmundsen.

Mindor Nykrem

08.03.2015 kl.00:47

Har du en dårlig sak, løp i skogen og rop på elgen...øøhh Elden :-)

Skriv en ny kommentar

hits