hits

Nr Riksadvokaten svikter oss

Riksadvokaten har sendt offentlig svar i Hemsedalsaken som han blant annet har publisert avslutningsvis i en artikkel i Aftenposten i dag. Der kommer han med en lengre redegjrelse for hvorfor hans ferievikarer ikke anket Hemsedalsaken til Hyesterett, og stiller seg bak avgjrelsen.

Redegjrelsen er grundig. Den brer preg av vre et forsvarsskrift til dels vurdert i ettertid. Men nr den er grundig, er den ogs svrt lett angripe og kritisere. Det er noe av poenget med kreve en begrunnelse for avgjrelser i strafferetten. Det blir mulig anke og diskutere vurderingene.

I den begrunnelse som ble gitt skriftlig i ptegningene fra statsadvokaten til Riksadvokaten 13. juli, heter det - ut over at det oppgis at dommen ikke er forkynt for partene enn og at ankefristen utlper senest 8. augst 2016 - bare:

"De tiltalte ble frifunnet for voldtektspostene. Ettersom det ikke kan ankes over bevisvurderingen under skyldsprsmlet til Hyesterett, foresls dommen godtatt".

Allerede 2 virkedager etter at Riksadvokatembedet mottok den "fyldige" innstilling sammen med alle permene med saksdokumenter, svarte de raskt at:

"Dommen godtas i samsvar med statsadvokatens tilrdning".

Alle ankemuligheter ble dermed effektivt blokkert, fr det var mulig for almenheten ha noen oppfatning av dommen eller for sakens parter vurdere hva som burde gjres med den. Bistandsadvokaten og fornrmede har for eksempel etter straffeprosessloven 107c en lovbestemt rettighet til kunne uttale seg om prosessuelle sprsml som ankesprsmlet.

Etter at saken sprakk i media da offentligheten og avisa Hallingdlen fikk kjennskap til dommen 2. august og kritikken begynte hagle inn, ga statsadvokaten en supplerende begrunnelse i media. N het det i flge VG at den ikke ble anket fordi det bestemmende mindretall visstnok hadde drftet om de tre tiltalte hadde vrt grovt uaktsomme, og at det da ikke forel noen saksbehandlingsfeil. Jusseksperter mente klart at dommen burde ankes.

Den begrunnelse Riksadvokaten gir idag etter ha tygget p saken en uke etter at jeg ba dem om en nrmere begrunnelse, er i hovedsak at

- domsresultatet lest i sammenheng ikke gir grunnlag for kalle mennenes opptreden som grovt uaktsom

- at de tre meddommere trolig mtte antas ha tatt stilling til sprsmlet om grov uaktsomhet ved vurderingen av erstatningssprsmlet

- at den ikke-tilfredsstillende begrunnelse for bevisresultatet under skyldsprsmlet fra lagmannsretten ikke er en opphevelsesgrunn, og at ptalemyndigheten m respektere at Stortinget har satt skanse for hva Hyesterett kan prve, der dette faller utenfor.

De to frste pstandene har jeg kommentert tidligere. For gi en kort oppsummering av dette sprsmlet: Riksadvokaten synes vre enig med meg i at Hyesterett kunne ha prvd sprsmlet fullt ut og at lagmannsretten (og dermed Hyesterett hvis anke ble fremmet) pliktet foreta en slik vurdering. Det Hyesterett da mtte ha avgjort, var om de tre tiltalte sine handlinger slik de er beskrevet i lagmannsrettens dom - som er det vi alle har lest og bygger debatten p - kan gis karakteristikken at det "foreligger en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel p aktsomhet". At Riksadvokaten mener nei, m st for hans regning. Det kan dere alle vurdere selv uten vre utdannet jurist. Sprsmlet burde i alle fall vrt forelagt Hyesterett.

Det virkelige oppsiktsvekkende er imidlertid det tredje elementet i begrunnelsen for ikke anke saken videre.

Hyesterettsjustitiarius Tore Schei rykket ut i media julen 2009 etter at Hyesterett i flere avgjrelser hadde presisert at det var viktig at straffedommer ble gitt en tilfredsstillende begrunnelse for avgjrelsen av skyldsprsmlet. I motsatt fall risikerte lagmannsrettene at Hyesterett ville oppheve dem. Han skrev blant annet:

"Hyesteretts krav til begrunnelse er til den [..] dom i lagmannsretten som utformes av de tre fagdommerne og de fire lagrettemedlemmene [..]. Det er utfrlig redegjort for i dommen hvorfor det stilles et slikt krav. Det vises til plenumsdommen hvor det er pekt p at et hensyn bak et krav til begrunnelse er at rettens vurderinger skal vre etterprvbare for domfelte og allmennheten. Den domfelte og allmennheten skal kunne forst og kontrollere hvorfor han er blitt dmt. "

Schei var overasket over at enkelte jurister og medier ikke hadde skjnt at reglene var endret med forstelsen av menneskerettighetskonvensjonens krav til begrunnelse, og at de samme jurister fortsatt trodde at begrunnelsen under skyldsprsmlet var noe Hyesterett ans seg uten mulighet til prve. Den aktuelle dom som ble opphevet var en fellende dom der resultatet avvek fra resultatet i den begrunnede tingrettsdommen. Schei skrev videre:

"For ta vr sak: Lagmannsrettens dom nrmest roper p en forklaring p hvorfor den vurdering som tingretten foretok, er s gal at det tingretten fant svrt lite sannsynlig n ikke bare er sannsynlig, men hevet over rimelig tvil. la en slik behandling passere, ville etter min mening vre se helt bort fra det grunnleggende og overordnede krav til forsvarlig rettergang. Det vil ogs vre lukke ynene for det behov som n burde vre penbart for norske dommere: f luket ut fellende straffedommer det er grunn til stille sprsml ved holdbarheten av."

De samme synspunkter om begrunnelseskravet gjelder selvsagt der dommen er frifinnende. Dette understreker Hyesterett i en dom fra 21. juni 2013 der ptalemyndigheten angrep lagmannsrettens begrunnelse for en frifinnende dom i en sak om forsikringsbedrageri. Begrunnelsen viste - i flge ptalemyndigheten - at lagmannsretten ikke hadde skjnt faktum og burde supplert bevisfrselen for komme til motsatt resultat. De fikk medhold og frifinnelsen ble opphevet. Hyesterett skrev blant annet at

"[...] selv om retten normalt m kunne basere seg p det som aktor har lagt fram, kan saken likevel f en slik vending at retten plikter srge for supplerende bevisfring fr det kan avsies frifinnende dom. Denne plikten kan ogs inntre selv om partene har vrt enige om at supplerende bevisfring ikke har vrt ndvendig. [...] Jo klarere et bilde av et straffbart forhold avtegner seg, jo mer skjerpes kravet til rettens kontroll med sakens opplysning nr den allikevel ikke finner grunnlag for avsi fellende dom."

I en forutgende avgjrelse fra Hyesterett i plenum fra 19. desember 2008 om hvorfor lagmannsrettsavgjrelser i ankesaker m begrunnes p en forsvarlig mte, heter det bl.a. at

"Begrunnelsen dels skal sikre at avgjrelsen er truffet etter en grundig og gjennomtenkt vurdering, dels at det skal vre mulig etterprve at det har funnet sted en reell overprving, bde for den domfelte selv og for et eventuelt overordnet kontrollorgan."

I NOU 2011:13 om norske ankedomstoler, som har det talende navnet "Nr sant skal skrives" er utvalget enstemmige om at begrunnelseskravet i norske domstoler m skjerpes inn (for ordens skyld opplyses at jeg deltok i utvalget). Det heter i kapittel 8.4 blant annet:

"En skriftlig begrunnelse gir innblikk i hva som har motivert avgjrelsen. Man kan si at begrunnelsen forutsettes speile overveielsene. Den viser partene at deres argumenter er forsttt og vurdert. At begrunnelsen gjr det mulig kvalitetssikre avgjrelsen, er en sentral rettsstatsgaranti. Rett til innsyn i saker som angr en, mulighet for imteg opplysninger og til gi uttrykk for eget syn, er grunnleggende betingelser for en god og betryggende saksbehandling. Ved begrunne sin avgjrelse viser myndighetene at maktutvelsen er rasjonell og legitim."

Nettopp fordi Hyesterett ikke kan overprve selve bevisvurderingen og selv avsi dom, er det viktig at domsgrunnene gjr det klart for oss hva som er vektlagt, fordi Hyesterett kan oppheve en dom der dette er uklart, uforklarlig eller uforstelig - srlig p punkter der resultatet avviker fra tingrettens dom. Alts det motsatte av hva Riksadvokaten bygger sitt etterflgende forsvarsskrift p.

Dette er svikte oss. Og straffeprosessens grunnleggende forutsetninger for at den skal srge for en rettferdig rettergang som inneholder bde rettssikkerhet for de tiltalte og rettsvern for de fornrmede. Det er ikke lovverket det er noen feil med, men ptalemyndighetens praktisering av dette. For bruke Riksadvokatens egne ord i dagens brev:

"Voldtektssaker skal gis den hyeste prioritet, og det gjelder ogs for den foreliggende s langt de rettslige rammer tillater."

Det er bare s leit at de rettslige rammer er skuslet bort i sommervarmen og forsksvis i stillhet.

Nr Riksadvokaten peker p at det er strenge krav til stemmetallene for finne noen skyldig, er dette en fullstendig avsporing. S lenge vurderingen er forsvarlig og etterprvbar, er det helt i orden og rettsikkerhetsmessig korrekt at en mindretall kan blokkere for flertallets nske om felle. Slik ordning har vi bde i juryen og p Stortinget for viktige sprsml som for eksempel grunnlovsendringer eller innmelding i EU. En straffedom er nok enda viktigere for den det gjelder. Enkelte land krever enstemmighet i retten for kunne felle noen ut fra den enkle logikk at hvis n dommer er i tvil om straffeskyld er bevist, s foreligger det rimelig tvil. Rettssikkerhet skal ikke settes opp mot rettsvern. Begge skal sikres. En begrunnelse som den vi har lest i Hemsedalsaken ville vrt like angripelig om det var 2, 3, 4 eller endog alle 7 dommere som mente dette, slik ogs Hyesterett i plenum la til grunn i en dom av 12. juni 2009.

Hvilke konsekvenser som kan trekkes ut av ptalemyndighetens hndtering, gjenstr se.

Det som er sikkert er at siste ord ikke er sagt.

*****

Vaskelapp: Siden jeg skrev de forrige blogginnlegg om denne saken om uthengingen av meddommerne og forslaget til anken som kunne vrt sendt, som begge skjedde mens jeg var en "uavhengig og nytral" jurist og ikke noen partsrepresentant, er jeg n oppnevnt som bistandsadvokat for fornrmede i saken etter hennes nske. Etter advokatreglene plikter jeg opplyse om dette s leseren skal kunne vurdere om det har innvirkning p innlegget. Da Riksadvokaten - helt i orden - sender sitt brev direkte til media i denne saken, finner jeg det ogs riktig svare offentlig. I stedet for leserinnlegg til en enkelt avis, sender jeg det heller her til fri avnyttelse.

 

 

51 kommentarer

Jeg er ikke advokat. Men det er en sak hvor det er bare tapere. Hadde saken kommet opp p nytt s hadde de 100% sikkert blitt dmt etter alt media styret i denne saken. S de kunne umulig ftt en fri og rettferdig behandling i domstolen. Og i mine yner er det bedre at 100 skyldige gr fri enn at 1 uskyldig blir dmt. Systemet vi har er ikke perfekt. Men det er bedre enn mange andre land. Men kanskje du mener at vi bare skal la allmennheten bestemme hvem som er skyldig eller ikke uten rettsak?

Klikka for deg rune?

Klikka for deg rune?

100 skyldige skal slippe unna? Der tapte du saken din Rune. Idiotisk pstand. Ingen skyldige skal slippe unna er en gylden regel. Kom med fakta i stedet for pstander. Saken her er det ingen tvil om uansett hvordan du vrir og vender p det til din egen samvittighets fordel.

Skulle nske jeg kunne redigert forrige innlegg. Det skulle sttt: *Kanskje* nok en person som angrer etter ha gjort noe dumt i fylla. For det er tvil, kvinnen *kan* ha vrt tilstrekkelig ute av stand til motsette seg til at mennene burde ha skjnt det. Mens fagdommerne ville la denne tvilen komme anklagende til gode, lot meddommerne tvilen komme tiltalte til gode.

Godt vi har meddommere som kan rette opp juristenes rettslige villfarelse.

Re: Klikka for deg rune?

Re: Klikka for deg rune?

Du skriver: "Ingen skyldige skal slippe unna er en gylden regel."

Det er en gylden regel i politistater. Totalovervkning er ndvendig for nrme seg et slikt ml.

Et fritt samfunn m godta at mennesker gjr feil, hvis ikke er det ikke mulig vre menneske i dette samfunnet.

tvilen kommer deg ikke til gode om det er motstandere som tjener p f deg dmt. Jeg ble dmt pga mennesker prvde tilrane seg rettigheter p annen manns eiendom. jeg ble dmt for trakassering av uvedkommende som ans privat eiendom som sin egen og eldre eiere som hindere det ikke var s farlig med. Far min ble anklaga for trakassering, jeg liges, Far min daua etter hvert, av drlig hjerte, jeg ble fengsla.

per idag gr uvedkommende p annen manns eiendom.

Ad: Vaskelapp: utrolig hva penger kan bidra med nr man skal forme et samfunn...

Har lest "Hallingdal" dommen og det er faktisk lett finne at straffeskylden ikke er bevist utover enhver rimelig tvil (en tvil bde presseopinonen og n Elden nsker manifestere bort fra saken, noe som gjr selve saken til et noe demokratisk farlig vesen og truer med dmme selve rettens endelige beslutning rettstridig, et trist sorti for vr skjre rettsstat).

Nr den fornrmede er dokumentert med et mannlig kjnnsorgan mellom hendene, pne yne m.v. s er man ikke bevisstls, hvem av oss ville ha gjort dette i edru eller ruset tilstand, uten ville ha seksuell omgang?

I motsetning til sakkyndies belring, s fungerer virkningen av den potensielt ddelige dosen Ecstasy og Hasj som fornrmede var ruset p, i de fleste tilfeller, som et oppkvikkende og seksuelt stimulerende narkotikum ( ikke svndyssende), noe som ogs sannsynliggjr at hun den gangen gjorde noe hun i edru tistand kom til angre p. Hennes anger gir derimot ikke de tre mennene skyldig i et seksuelt overgrep.

Videre har hun morgenen etter og i tiden etter ftt skader av narkotikaen med angst og anger, og videre ftt bivirkninger som er beskrevet omkring ecstasybruk, et virkestoff hun med viten og vilje selv har inntatt, og som sannsynligvis har gitt senskader av narkotika-misbruket. Det gjr ikke de tre mennene hun var sammen med skyldige i overgrep i ordets rettslige betydning.

Takk til de tre meddommerne (herav de to kvinnene) som turte vurdere tvilen, som skal komme de tiltalte til gode, det at fagdommerne i dmmetka ikke s rimelige tvil, er betenkelig, men meddomsrettens totale innsats tilsier at rettsystemet faktisk fungerte godt i dette tilfellet.

Jeg har kun lest dommen og tar forbehold om at det under saken har fremkommet momenter av betydning som ikke er nedtegnet i dommen og som gjr at dommen ikke gir en god nok beskrivelse av de faktiske forhold.

Ola: Antar det er denne sekvensen fra dommen du da bygger p: "Under ankeforhandlingen husket G lite fra drosjeturen. Deler av hans forklaring til politiet dagen etter ble derfor lest opp og G bekreftet det som ble lest opp. I politiavhret forklarte han at jenta hadde absolutt ingen kontakt med livet. Hun klarte ikke gjre noe selv og en av mennene mtte hjelpe henne. Hun klarte ikke g selv, ynene hennes var pne, men hun s bare rett opp. G mener ha hrt stemmen hennes, men at det bare var babling. Hun satt p fanget til en av mennene under turen, med bena p hver sin side av fanget hans og med ansiktet vendt mot han. Da turen var over, bar mannen jenta ut p samme mte som hun satt p fanget hans, ved at han lftet henne litt opp. Det er lagt fram et bilde hvor ogs dette er rekonstruert. Bildet viser at fornrmede blir bret ved at hun blir holdt under lrene, med kroppen vendt mot han som brer og med hode hvilende p skulderen hans. Flertallet finner ikke at det forhold at G forklarte seg til politiet uten tolk, innebrer at hans forklaring ikke kan legges til grunn. Under ankeforhandlingen ga han uttrykk for at det han har forklart til politiet var riktig og at han ikke hadde opplevd sprkproblemer under avhret.

Etter flertallets syn er det framlagte bildet, som viser at D har en penis i munnen, ikke egnet til reise tvil om skyldsprsmlet. At hun har ynene pne p bildet, innebrer ikke etter flertallets syn at hun ikke har vrt i en tilstand hvor hun var ute av stand til motsette seg seksuelle handlinger. Flertallet viser til at taxisjfr G ogs har forklart at D hadde ynene pne, men at hun bare s rett opp. Til tross for at hun hadde ynene pne, beskrev G henne slik at hun hadde absolutt ingen kontakt med livet. Etter flertallets syn er heller ikke det forhold at D p bildet har hnda rundt penisen, egnet til skape tvil om at hun var ute av stand til motsette seg handlingen."

Jeg leser den nok ikke p samme mte som deg. Og for ordens skyld: Straffbarhetsvilkret er ikke at fornrmede har vrt bevisstls, men at hun har vrt ute av stand til motsette seg overgrepet f eks p grunn av redsel eller rus.

Lars Erik Larsen

Lars Erik Larsen

Skal du vre sikker p tape din sak: Kontakt Elden

Elden: Antar det er denne sekvensen fra dommen du bygger p:

"Mindretallet finner det ikke tilstrekkelig bevist at D opptrdte p en slik mte at de tiltalte hadde grunn til tro at hun var ute av stand til motsette seg de seksuelle handlingene. Fornrmede har penbart opptrdt aktivt i forbindelse med de seksuelle handlingene, jf. blant annet de framlagt bildene. Videre har hun vrt i stand til telefonisk kontakt med andre i tidsrommet hvor de seksuelle handlingene har funnet sted. Det forhold at hun ble bret ut og inn av taxien, er etter mindretallets syn ikke tilstrekkelig for at de tiltalte skulle forst hvilken tilstand hun var i."

Poenget er jo at det ikke er nok for domfellelse at at fornrmede har vrt ute av stand til motsette seg overgrepet, Det m ogs ha vrt penbart for den anklagede, forutsatt edru, at fornrmede var i denne tilstanden. I denne saken er alts ikke det tilfellet.

Merker meg ogs at fagdommerne konkluderer med bevisstlshet allerede fr bildebevisene vurderes. Konsekvensen er at bildene ikke fr den beviskraft de har i favr av tiltalte. De tre meddommerne ser dette.

Pelle: Det er korrekt. Det er begrunnelsen for frifinnelse i sin helhet. Slik det ser ut som bde Riksadvokaten og jeg mener, er dette ikke tilstrekkelige domsgrunner. Vi er imidlertid uenige om hva man kan gjre med slike domsgrunner, som blant annet viser at de har misforsttt loven. I Rt 2009 s 750 opphevet Hyesterett i plenum en dom med tilsvarende problemstilling, der beskrivelsen av faktum i dommen tydet p at lagmannsretten (enstemmig) hadde misforsttt loven ved sin begrunnelse under skyldsprsmlet. I vr sak synes denne begrunnelse vise at de aktuelle dommere tror det rettslige vurderingstema er om jenta er fysisk bevisstls. Det er ikke lovens tema. Sprsmlet er om man psykisk eller fysisk er satt ut av stand til motsette seg overgrepene.

Jeg ser i undring og fotvilelse p hva dommerene gr i gjennom i norge,jeg var faktisk p dommer kurs i kirken,der bedyret presten sin representant at dommerene sin dom faktisk skal gjelde frem til det motsatte ble bevist ved hjelp av viten og bevis,hvorfor blir ikke allvitenheten lagt p det bordet, det skal i rettapparatet for f sakene ut av verden,man higer faktisk til slutt etter erstatning for det lovbrudd man har utfrt,her m en passe seg fryktelig og faktisk legge til grunn rsakene og sytstematisk la lekdommerene vre med som eksterne og helt uavhengige impulsgivere utifra et rettslokale sin oppfattning,alts en la oss kalle det en uavhengig domstols 3 parts insyn og avgjrelse som hoveddomstolene er ndt ta til flge,en nytral avgjrelse,den kan vre viktig og avgjrende for enkelte saker,nr man leser her s er dette forum faktisk litt morsomt og dobbelmoralistisk i sin sak.prestige og prestasjons krav i skape seg flere klienter(kunder) i enkeltsaker er ikke bra i det hele tatt,

Presten sin representant sa p kurset at den dom dommerene avga er den som skal gjelde.

Vil bare ogs nevne en ting som irriterte meg i mine barn sin oppvekst og skolealder,det forferdelige ran i stavanger som endte s tragisk,der en politimann bre revet bort,min snn kom springende med en lekepistol av plastkule typen i stuen og skrek at han skulle skyte toska,da tenkte jeg hva i pokker kan ha skjedd p skolen da,jo de hadde ftt hre om dette ran hvor en ved det navn var en sentral person,s tenkte jeg men dette var da et ran hvor mange personer var med,alts ble et navn hatet og resten gikk fri i nabn,hva pokker gikk galt i stavanger i skoleverket tenkte jeg s,jo altfor stor penhet i aviser og media fr dommen var avsagt og ferdigbehandlet,min snn vil ikke drepe toska ihvertfall,litt av en pkjenning dette for oss som var foreldre,de kalte det for toska ranet,det de skulle ha kalt det for var vel ranet av norges bank lokalet,resten av detaljene og publisiteten synes jeg ikke noe om i det hele tatt,det var da andre navn som ogs burde blitt offentliggjort,grunnen til at jeg drar dette frem i denne anonsen sin totale andre forstelse og mening er at barna vokser opp i en anderledes verden en dere gamle dommere,de forstr ikke prestigen og dommer autoritet,de forventer seg bare at det fungerer slik mor og far er vokst opp,alts m man ta til seg yngre utdannete og lre og utveksle erfaringer.ogs det man kan kalle utenlandsk kompetanse og erfaringer,man m ikke miste autoriteten helt i enkeltsaker og store saker,

Jeg kunne ikke springe ut p gaten skrike at min snn ikke ville drepe toska,men jeg bedyrer at han ikke vil gjre det,det var nok lek med et navn med en plastversjon av et maskingevr,jeg mener det var lreren som m ha uttalt dette.skjerp dere.

Kjempebra Elden!

N hper vi trollene har lagt seg.

Jeg sttter din argumentasjon 100%.

Det er for meg ubegripelig at det ikke ble domfellelse i den saken. Jeg har ogs lest dommen.

Er enig i at saken br prves videre og nsker dere lykke til.

Men det beste hadde vrt om Riksadvokaten snudde og begjrte saken gjenopptatt.

nsker dere lykke til videre :-)

At det pgr en debatt for tiden om juryordning og hvordan lagmannsretten skal organiseres i fremtiden vet vi, men dommer i dag blir vel stort sett avsagt etter gjeldende praksis og skyldsprsmlet blir endelig avgjort her, hevet over enhver rimelig tvil. Ved penbare saksbehandlingsfeil br og kan saken ankes til hyesterett p et slik grunnlag. Det er vel dette det handler om n, om noe som kan oppfattes som en forsmmelse kan oppfattes som en saksbehandlingsfeil. Det lpet er allikevel kjrt og saken har kun akademisk interesse.

Dommerne har i Hemsedalssaken dmt i skyldsprsmlet etter deres overbevisning og hevet over det de mener er enhver rimelig tvil. Dette m vi leve med til noe annet er bestemt om rettsorden, samtidig som vi m innse at hy minimumsstraff hever ogs beviskrav og terskelen for bli dmt...

Jeg har fulgt med i denne Hemsedalssaken. Om denne saken ikke kommer videre etter dette jeg kaller justismordet, br denne saken rett og slett sendes til Strasbourg. Denne saken, mener jeg er ytterligere en retts skandale oppe p mange andre rettsskandaler i norsk rett, men at Elden n ver press p riksadvokaten, synes jeg er helt flott. At man er ntt til gjre beuk av folkets domstol som denne unge damen satte i gang mot de som vde overgrep mot henne, skulle ikke vre ndvendig i en rettsstat, s igjen stiller jeg sprsmlet om Norge er en rettsstat?

Du som skriver under pseudonym "dmt" og mener at du ikke fikk adekvat bistand da din sak gikk for retten: jeg har lyst til lese dommen for forst hva du mener. Kan du legge ut saksnummer fra retten slik at jeg kan henvende meg til domstolen og f en kopi av dommen?

Opplever det som et demokratisk problem at juss-sprket er s himla langt fra det vi kaller normal tale. Hadde vrt et morsomt samfunn om alle konsekvent snakket fagsprk.

Jeg er litt dyslektisk men ikke verre en at jeg jeg har klart skaffe meg en BA. Rettslre hadde jeg ogs en gang i tiden, men lese det du skriver, og utdragene fra begrunnelsen tre ganger, gir jeg opp.

Sitter n med et brev, avslag p sknad om skattereduksjon. Det heter da p juss: "Varsel om fravikelse av selvangivelsen" Til dette sier jeg p godt norsk: "Det derre er da faen i meg ikke norsk!"

Heia advokat Elden og Andrea! St p!!

Nr nye bevis foreligger, s kan vel saken gjenopptas?? for det har jo versert i media at ogs andre jenter har ftt erfart de samme mennene??

Like fasinerende at strstedelen av kommentatorene med en negativ holdnng til hele saken, og Elden- er menn.

Dypt fra hjertet til ei jente som har opplevd litt mer enn hva man forventer seg;

Nr du som "det sterke kjnn" mann klarer lire av deg kommentarer som "hun hadde ynene pne med kuk i munnen/hnda"- da er det greit.

Dere vet at yne stort sett ikke lukker seg nr man dr heller? -nekrofili er derfor okey(?) "offeret" har jo ynene pne...

Vet det er satt p spissen men faen- hvordan kan voksne menn som ikke har en mulighet i havet til vite noe som helst om hvordan det er fle seg undertrykket av en (eller fler) menn som bde er fysisk strre og psykisk har overtaket- du er s liten og maktesls og all kraft bare forsvinner. Det betyr ikke at man synes det er helt okey, det betyr at man har gitt opp, at man har innsett att uansett hvor mye motstand man kan prve gjre- s er man dmt til tape akkurat den kampen.

Du mann som uttaler deg om jentas bevissthet og lyster- pass kjeften din. Og vr s takknemlig og ydmyk som du over at jenta i denne saken IKKE er DIN datter/niese/nrstende.

Elden; Ja firmaet ditt er vel kjent for vre noe kontroversielt- men du skal ha for vge krige der andre for lengst har rygget unna.

Heier p deg! :-)

Elden, som gr inn og virkelig sloss for saken, er en mann!

Det er slik ekte mannfolk er. Hper det kvinnelige hylekoret merker seg dette...

Den mannlig Riksadvokaten sviktet ogs i min sak, ble tildelt bistandsadvokat advfa Elden ETTER at den siste 25 rs foreldelsesfristen var utlpt!! Riksadvokaten forklarte sgar at han hadde 'rotet med saksnumrene' - men opprettholdt henleggelsen p bakgrunn av foreldelsen. Egentlig kunne Riksadvokaten ha gjenopptatt saken, men hadde beleilig nok "rotet med saksnumrene"..."Politianmelder overgriper" kan evnt leses https://livserinehelgesen.wordpress.com/2015/04/25/politianmelder-overgriperen/

Min samtale med statsadvokatembedet i Oslo https://livserinehelgesen.wordpress.com/2015/04/27/samtale-med-statsadvokatembedet-i-oslo/

I advokat Eldens forrige bloggpost, gjorde kommentator oppmerksom p at Andrea - like FR voldtektene - i 4 mneder hadde vrt syk pga kyssesyken, en herpesvirus infeksjon, som ofte finnes hos ME-syke. Medfrer nedsatt toleranse for alkohol, piller, kaffe - og andre stimuli, som ofte medfrer at ME-syke blir ytterligere sltt ut. Kanskje advokat Elden skulle srge for medisinsk spesialistunderskelse av Andrea, for avklare hvorvidt hun lider av patologisk 'fatigue' etter kyssesyken? Og hvorvidt en slik sykdomstilstand evnt kan ha medvirket til at Andrea reagerte med bli 'syklig utsltt' p dopen hun fikk?

I dokumentaren "Kjendisnettverket til voldtektsmannen " https://livserinehelgesen.wordpress.com/2016/08/11/nettverket-bak-en-voldtektsmann/

kan publiserte lydopptak av ME-spesialist fra Ullevl sykehus hres. I dokumentaren 'Innsyn i domsprosesser - seksuelt overgrep', basert bl.a. p unike hemmelige lydopptak av mine samtaler med advokater og dommere og NAV over en 10 -rs periode.

Vi trenger flere personer som Elden. :) Fantastisk jobb Elden st p.

Asbjrn Lauvstad

Asbjrn Lauvstad

Jeg synes Elden argumenterer overbevisende ved henvisningen til flere dommer i Hyesterett nr det gjelder hva som i disse dager kreves av begrunnelsen for dommer. Eller har jeg med interesse merket meg flgende syn hos Riksadvokaten: "Det Hyesterett da mtte ha avgjort, var om de tre tiltalte sine handlinger slik de er beskrevet i lagmannsrettens dom - som er det vi alle har lest og bygger debatten p - kan gis karakteristikken at det "foreligger en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel p aktsomhet".

Carina: Enig med deg!! Menn/gutter dominerer de fleste dokumentarfelt i voldtektsdebatten - med ansvarsfraskrivelser og henvisning til juridiske 'prinsipper' laget av middelalderens menn. Viktig huske at juss er ingen vitenskapelig metode! Juss er konsturert hovedsakelige av menn- for kriminelle menn.

Hr hemmelig lydopptak fra Planmtet - del 4 - min samtale med tingrettsdommer og voldtektsmannens advokat. https://livserinehelgesen.wordpress.com/2016/07/21/del-4-hemmelig-lydopptak-med-tingrettsdommer-njaal-saeveraas-og-advokatfirmaet-braekhus-dege/

Skalte "gjeldende rettsprinsipper" synes vre i utakt med de mange sylfine varianter av voldtekt av kvinner. Juss er basert p lover og regler sgar fra middelaldren, liksom tesen om at det er bedre at ti eller hundre, skyldige voldtektsmenn gr fri, enn at en uskyldig dmmes. Tesen er konstruert av middelaldrens menn for middelaldrens kriminelle menn. Et 'juridisk prinsipp' som vekker avsky i dag. Men ikke hos 'bevisstlse' jurister, som selv ikke er i stand til tenke selvstendig, men fortsetter gjenta tesen til det kjedsommelige, selv om tesen ikke baserer seg p vitenskap, men middelalderens gubbevelde sin omtanke for sine kriminelle 'brdre'/kompiser/menn.

Jeg er enig i mye av det som du sier Liv Serine. Nr jeg hrte ordet korrupt tidligere som tenkte jeg alltid p kverulanter og folk som brukte brukte store ord nr de snakker, men jeg har sett en prosess selv p innsiden s n vet jeg at det meste av offentlige ansatte bruker kynisk r makt gutteklubben grei og ufattelig mengde av feighet for stoppe lovbryterne i samfunnet. Vi har dessverre en svakere og mer tafatt rettstat en vi kunne nske oss. Jeg ser opp til Elden for det han gjr n.

Er det ikke p tide fre sakene innenfor rettsalens vegger?

I denne saken hrer vi kun den ene parts forklaringer. Ingen ting har kommet ut om motpartens forklaringer.

Det jeg har lest om i denne saken er kun info fra den fornrmedes side i saken.

Det er jo to parter i en rettsak. Denne spesielle saken er for meg motbydelig og det er lett f sympati med denne jenta. Men - er det slik rettssaker skal fres? I media?

Jeg for min del foretrekker at rettssaker fres innenfor rettsalens vegger. Nktern rapportering fra rettssakene er OK.

Det ser ut for meg som at rettssakene fres mer og mer utenfor - i media. Nr aktor og forsvarer kan st p TV og prosedere i pgende rettssaker s synes jeg det gr for langt. Nktern rapportering er OK s lenge begge sider i saken blir belyst.

Jeg synes det har blitt for mange FB dommere.

Gaunil: S langt har vi vel strengt tatt ikke hrt noen av partenes egne forklaringer. Den offentlige debatt har besttt i en domsanalyse og vurderinger av en dom. Det er grunnen til at vi i Norge og alle sivilserte land har offentlige domsavsigelser, slik at domstolenes virksomhet kan ettergs. Det regnes som en viktig rettssikerhetsgaranti for siktede personer at premissene for dom eller frifinnelse kan ettergs, og er i flge menneskerettighetene egnet til motvirke f eks korrupsjon. Vi som ikke har vrt i retten skal vre varsomme med vre dommere p hva som har skjedd eller ikke skjedd, men vi kan og skal selvsagt ha en mening om dommen er korrekt eller om den br oppheves til ny behandling. Det kalles demokrati.

Matti Lucie Arentz

Matti Lucie Arentz

Interessant artikkel i den danske avisen Politiken om liknende saker (voldtekt av dopete offere) med utgangspunkt i en kjent amerikansk sak samt en dansk sak med ganske store likheter. Dere er sikkert kjent med den danske saken (som referer til/kommenterer norsk lovverk rundt dette), men jeg linker til den just in case:

http://politiken.dk/magasinet/feature/premium/ECE3354138/voldtaegtsoffer-alt-inde-i-mig-blev-stille-jeg-har-stadig-ikke-ord-for-den-foelelse/

Lykke til!

Aud Kristiansen

Aud Kristiansen

Fantastisk at vi har noen som Elden som tr ta tak. Hper virkelig han fr snudd dette, og at de skyldige blir dmt. Lykke til og st p, heier p Elden, Andrea og rettferdigheten.

Carina:

Hva er vitsen med overdrive og deretter ppeke at du vet at du overdriver? Argumentene dine blir ikke bedre av det, tvert imot..

Vi er alle enig nr det gjelder overfallsvoldtekter, sex med en som er bevisstls og alle andre der et nei ikke blir akseptert.

Men, du "argumenterer" som om det fremdeles er menns oppgave passe p kvinner. Det var ingen som presset hverken alkohol, hasj, kokain eller til slutt MDMA ned i halsen p henne. Hvorfor skal ikke kvinner ha akkurat det samme ansvar som gutta i alle slike saker? Var det ikke snn at kvinner ogs selv nsker vre likestilte og frie?

Du insinuerer at det fremdeles er menns ansvar at kvinner i noen situasjoner har det bra, ved p et vis skulle beskytte dem mot ta feile valg. Hvis en kvinne SELV tuller i seg for mye alkohol og narkotika (som var tilfellet her), skal da mannen/mennene rundt henne ha ansvar passe p at han/de ikke gjre det samme? Jeg mener, for forhindre at det skulle kunne ende opp med sex som en av dem kan komme til angre p senere? Det er i s fall dobbeltmoral. For i et likestilt samfunn skal da ogs kvinner ha ansvar for egne handlinger, alt annet er se NED p kvinner. Prv fjerne deg fra disse eldgamle og indoktrinerte tankene om at kvinner trenger beskyttelse fra menn.

Aud Kristiansen:

.."som tr ta tak"?

Det er da det tryggeste man kan gjre i en sak som s raskt ble anket til media-domstolen, behandlet i rekordfart med domsavsigelse SKYLDIG. Selvsagt med, etter hastebehandlet ny rettspraksis, pflgende offentliggjring av navn, bilde og kontaktinformasjon for de "dmte" samt naturlig nok dommere som dmte feil.. Det viktigste er tross alt, i rettsstaten, at offeret fr sin hevn.

Norge er ikke lenger en tradisjonell rettsnasjon. Bde lekdommere og mange vanlige dommere vil for ettertiden frst g igjennom bevis. Deretter vil de tenke p fare for unsket eksponering i media med pflgende hets i sosiale medier. S vil de evaluere det psttte offerets kjnn. Til slutt vil de avsi sin dom. Og fr antagelig spise kjttkakene sin i fred.

Synd at advokaters forhold til egne lommebker skal utfordre rettssikkerheten!

Geiren: Det hadde vrt fryktelig ille hvis det var slik. Helgvis kjenner jeg lite til slike situasjoner i Norge. Der hvor advokater ikke nsker ta saker p grunn av drlig inntjening, har vi fortsatt tilstrekkelig med idealister som srger for at svel siktedes rettssikkerhet som fornrmedes rettsvern blir ivaretatt.

'dmt': min kommentar ogs slettet, men det er helt greit, omtalte ting utenfor denne sak.

'Olly': nylig fortalte en 36 rig vakker ung kvinne at 'voldtatt? det har jg blitt mange ganger! du vet, nr du sover....'

Altfor mange menn synes ta seg til rette nr partneren sover. P tide at menn bevisstgjr sitt ansvar.

'Ansvar og overgrep': http://www.dagbladet.no/2016/03/23/kultur/meninger/kommentar/voldtekt/43633203/

liv Serine Helgesen: Altfor mange kvinner anmelder uskyldige menn for voldtekt.

Langt de fleste voldtektsanmeldelser blir henlagt. I media og blant politikere fremstilles dette som et bevis p at det er for vanskelig n frem for voldtektsofre. Men dette har vrt underskt: Tvert imot viser det seg at politiet tar alle anklager p alvor, og etterforsker dem samvittighetsfullt. Det er anklagene som ikke holder ml. Men dette snakker ikke media s mye om.

Problemet er dermed snarere at altfor mange kvinner slipper unna med falske overgrepsanklager. Istedenfor henlegge sakene, burde politiet i strre grad holdt kvinner ansvarlige for falske anklager.

Liv Serine Helgesen: Du angriper jurister og rettsstatens "middelalderske" prinsipper. Da skal du tenke litt over at mennene ble frikjent to ganger i denne saken, ikke av juristene, men av folkets representanter i retten, imot juristenes mening.

Slike saker gjr det tydelig at likestillingskampen ikke er fullfrt: Kvinner har ftt likestilling, men ikke ftt det ansvaret som dette frer med seg. Kvinner, og samfunnet, forventer fortsatt at menn skal ta ansvar for kvinnens adferd.

'Pelle'

Voldtekt sammenlignes ofte med drap. Voldtekt tar liv. Voldtekt frer ofte til varige lidelser som belaster trygdesystemet for store summer, lidelser som angst, depresjon, posttraumatisk stressyndrom, nevrologiske lidelser etter smitte kjnnssykdom. jf straffelovens 192 D anses smitte kjnnssykdom som 'betydelig skade'. https://livserinehelgesen.wordpress.com/2015/09/05/me-spesialist-dr-brubakk-vitner-i-forstating-lagmannsrett/

Enkelte voldtatte begr selvmord. De holder ikke ut smertene, fornedrelsen og de gjentatte overgrep fra offentlige instanser som ikke respekterer eller tror dem.

Hva er straffen for drap? Hva er straffen for ta et liv?

Selv om anmeldelser henlegges og voldtatte ikke blir hrt, ei heller respektert av domstolene, viser historikken likevel ofte de livslange skadene/lidelsene de har ftt pga voldtekt.

Mulig at mannsbastionen politiet etterforsker, men neppe godt nok, selv om de selv selvsagt ikke kan hevde noe annet. Min anmeldelse ble henlagt etter bare tre dager. Kan leses her:

Politianmelder overgriperen https://livserinehelgesen.wordpress.com/2015/04/25/politianmelder-overgriperen/

Mannlig Riksadvokat 'rotet med saksnumrene' i min sak. Ble tildelt bistandsadvokat advfa Elden ETTER at den siste 25 rs foreldelsesfrist var utlpt!! Mannlig Riksadvokat svikter kvinnelige overgrepsofre, bde Andrea, meg og mange, mange andre. Dessverre.

Som Elden sier, ingen av oss var i Hemsedal, eller i retten men vi lever heldigvis i et demokrati og vi har ytringsfrhet.

Det mest skremmende ved denne saken (og liknende saker, Russevoldtekter etc) er at til tross for kvinnefrigjring, feminisme, menneskerettigheter osv at vi har beveget oss mot et samfunn hvor kvinner repsekteres mindre enn fr. Hendelsesforlpet og omstendighetene i denne saken ser ut til vre ganske klare. At de tiltalte ikke ble dmt er en fullstenidg gte for alle som ikke er bevandlet i alle jussens irrganger.

Jeg ser at det oppfordres til sttte opp om meddommersystemet. Et system som sikkert er bra i teorien, men som jeg ikke er like sikker p at virker godt i praksis. En meddommer er ikke en dommer eller en person som ndvendigvis er bevandlet i rettssystemet i srlig grad. En meddommer vil lett opptre som en spurv i tranedans og streve med holde hodet over vannet og forst hva som forgr og betydningen av hva som sies. Hun vil sikkert belres og instrueres men hun/han vil ofte vre mer opptatt av i ikke gjre "feil" enn foreta en selvstendig objektiv vurdering av sakens beviser og forhold.

Jeg vet ikke hvordan utvelgelsen av meddommere forgr og hvilke krav til kvalifikasjoner som stilles, men jeg regner med at lista ikke ligger srlig hyt. Dette sammen med det faktum at jobben som meddommer etter det jeg har forsttt er elendig betalt, gjr at vi har et ganske magert og lite velutstyrt utvalg. En meddommer m ogs vre en som ikke har noe viktigere eller mer innbringende gjre og dette sender oss videre nedover stigen.

Hvis det vre meddommer er en samfunnsplikt burde de oppnevnes av en kompetent instans og ikke vre folk som bare banker p dra fordi de har en del tid til overs. Meddommerordningen br revurderes og reformeres slik at en unngr slike feilaktige frifinnelser som etter alt dmme har skjedd i denne saken.

Nr det gjelder den aktuelle saken burde det vre grunn nok til gjentopptagelse at rettfedigheten ikke har skjedd fyllest. Hvis de rette instanser ikke srger for det str det drlig til hos oss.

'Eddie'

mulig jg banneri kjrka n og kommentar slettes, men synes ikke ufretrygdede, kronisk syke, arbeidsudyktige, uansett ufrediagnose, har noe gjre i retten som meddommere. Selv for friske kan det vre svrt utfordrende slitsomt sitte i retten dag etter dag. Neppe bedre for en som allerede er kronisk syk, 100% arbeidsudyktig. Kan da ikke vre helt trygg p at en kronisk syk, 100% arbeidsufr -uansett diagnose - fr med seg alle viktige detaljer i en rettssak.

Live Serine sier: ".... men synes ikke ufretrygdede, kronisk syke, arbeidsudyktige, uansett ufrediagnose, har noe gjre i retten som meddommere."

Du kjenner nok rettssystemet bedre en meg og har opplevd det fra innsiden har jeg skjnt. Hvis det finnes mange slike meddommere str det drligere til enn jeg hadde forestillt meg. Meddommervervet m vre meget krevende og bare de mest oppegende blant oss er skikket til det. Jeg skjnner tanken bak meddommersystemet, men det er ikke alltid at gode forsetter fungerer etter planen. Meddommerne er ment beskytte Jrgen Hattemaker, men virker det slik i praksis? Jeg tviler sterkt p det.

Jeg leser ang. godtgjrelsen for meddommere og det er adskillig verre enn jeg hadde forestillt meg:

"De som ikke har inntekt, velger ta oppdraget p fritida eller i ferien, fr 250 kroner dagen."

Hallo!!!! Kr 250 pr dag?! Da kan du bare gjette hvem som er interessert i denne jobben. (Dette er ikke hele historien selvsagt, det str noe om tapt arbeidsfortjeneste etc etc men en kan med en gang se at dette ikke er en jobb som hverken har hy status eller er verdsatt skikkelig i kroner og re).

Jeg leser videre:

"Det er hver enkelte kommune som velger dommere. Dette skjer p forskjellig hvis. I henhold til dstl 74 og 75 er det kommunestyrene som har kompetansen til velge meddommere. F.eks sender politikerne forslag p personer til en som er oppnevnt av kommunestyret. Valgkomiteen skal nominere like mange av hvert kjnn, personer med forskjellig alder og bakgrunn. Gruppen som velges skal gjenspeile befolkningen.

Man sjekker om de oppfyller alle formelle krav som f.eks alder. Deretter velges meddommere. "

Jeg regner med at alderen er det eneste som sjekkes grundig! Hvilke politikere som foretar utvelgelsen fr vi ikke hre noe om og hvordan de finner frem til de personene som er kandidater sies det heller ingenting om. Dette hadde vrt interessant hre mere om. En s viktig prosess forlanger vi vite alt om.

Jeg ser ogs at:

"Med enkelte unntak som f.eks vrighetspersoner er de fleste personer over 18 r tjenestedyktig. Man skal vre valgbare ved kommunale valg (dstl 65, 66 valgl 12 og 3). Personen br ha kontroll p sin konomi. Det kreves gode kunnskaper i det norske sprk."

http://www.meddommer.no/Hvem/Hvem_03.htm

Lista er svidt over bakkeniv. Det synes som om kravene nesten ikke eksisterer. I rest my case.

Jeg fant flgende artikkel om meddommer/legdommer problematikken:

http://www.aftenposten.no/norge/Flykter-fra-domstolene-192106b.html

Det str blant annet:

"Norge ligger forvrig helt p bunnen i forhold til Sverige og Danmark. Her fr meddommere fra 1400 kroner til 2000 kroner ekstra pr. rettsdag, uansett som de trekkes i lnn eller ikke av arbeidsgiveren."

Et lite tips; de som flykter er ikke dommerne og advokatene, det er gjett hvem?

Hva er det egentlig med oss her hjemme? Betalingen har direkte innflytelse p hvem man fr og reflekterer hvor viktig vi betrakter meddommerordningen for vre.

Jeg er ikke helt ferdig med tenke p denne saken enn og det som sitter i bakhodet er bruken av ordet uaksom f. eks her; "domsresultatet lest i sammenheng ikke gir grunnlag for kalle mennenes opptreden som grovt uaktsom".

For det frste kan jeg bare huske ha hrt ordet uaktsom i forbindelsen "uaktsom drap" i trafikken. Og da gir det mening nr en tar for seg en som har kjrt uforsvarlig og det har skjedd en utilsiktet ulykke og noen har blitt drept. Da e rdte uten tvil uaksomhet til stede og den kan vre av varierende grad. Men, og det er her det stopper opp for meg: hvordan kan en voldtekt vre uaktsom? Enten s voldtar du noen med vitende og vilje eller s gjr du det ikke. I det hele tatt bruke ordet uaktsom i forbindelse med voldtekt rimer rett og slett ikke. Jeg slumpet til voldta en jente! S skjdeslst av meg! Det er viktig hvilke ord vi bruker p ting og jeg fler at ordet uaktsom ikke br brukes i forbindelse med en s alvorlig forbrytelse som voldtekt.

Jeg skjnner n at det som menes i sitatet, "domsresultatet lest i sammenheng ikke gir grunnlag for kalle mennenes opptreden som grovt uaktsom" egentlig ikke er den sedvanlige betydningen av uaktsom, men klanderverdig. Men dette gjr det jo bare verre nr vi fr vite at dette er en uttalese fra Riksadvokaten. Hvis vr verste ptalemyndighet ikke mener at disse mennenes oppfrsel var klanderverdig, da er jeg svrt overrasket. De burde snarest finne seg en annen jobb. Det er jeg ganske sikker p at i hvert fall 90% av norske borgere ogs mener.

Eddie

Enig - god sammenligning!

Her kjendisnettverket bak en voldtektsmann https://livserinehelgesen.wordpress.com/2016/08/11/nettverket-bak-en-voldtektsmann/

Voldtekt sammenlignes ofte med drap. Voldtekt tar liv, og frarver overgrepsutsatte helse og allminnelig livsdeltakelse.

Ufattelig at tre farlige voldtektsmennene behandles som om de var tilbakestende. Fordi de var s dopa at de selv var bevisstlse i gjerningsyeblikket. I Aftenposten debatt har en angivelig lege gjort tilsvarende: sammenlignet med bilkjring - voldtektsmann/ Pyttsan!?

De tre overgriperne er nok p en mte tilbakestende; - moralsk tilbakestende.

Selv rusa mennesker m behandles som de var edruelige. Det er heldigvis loven. Hvis det ikke var slik s var det jo fritt fram for "fylla har skylda!"

- " HYSJ ho sv! kviskra en sambygding til kompisane, da dei middelaldrande karane ankom campinghytta, mens han "hadde seg" med ei av bygdetausene. Mens kompisane hadde vore p dans, hadde han som vart igjen skjenka 'kvinnfolket' full - til ho sovna. Karane hadde leigd seg campinghytte i nabobygda, som dei ofte gjer, for g p dans p lokalet der.Om han som fortalte historien hadde gjort nkke for hjelpe kvinna som vart sovevoldtattt midt foran augene deira? Neida. I staden har det blitt til 'en munter historie' blant feige, bittesm middelaldrande bygdekarar. Finnes nok uttallige liknande eksempler der kvinner utsettes for sovevoldtekter - uten at nokon bryr seg.

Det som mangler er respekt for kvinner. Hvis reaksjonene uteblir eller ikke svir, vil dette bare fortsette og g fra vondt til verre.

Jf Straffeloven 192 ? om voldtekt:

d) den fornrmede som flge av handlingen dr eller fr betydelig skade p legeme eller helse. Seksuelt overfrbar sykdom og allmennfarlig smittsom sykdom, jf. smittevernloven 1-3 nr. 3 jf. nr. 1, regnes alltid som betydelig skade p legeme eller helse etter denne paragrafen.

Eksisterte pnkt D om seksuelt overfrbar sykdom ogs i 2009?

i 1991 ? i 2005?

Eller er pnkt D) en ny bestemmelse?

Liv Serine Helgesen: Bestemmelsen ble innfrt i straffloven fra 1.1.1995 for overgrep begtt etter denne dato.

Takk advokat Elden, da gjelder ikke bestemmelse D i mitt tilfelle - men andre kan jo merke seg pnkt D vedr voldtekt med smitte kjnnssykdom. https://livserinehelgesen.wordpress.com/about/

Kunne modige Andrea ha vunnet i retten, hvis hun hadde hatt tilgang p seris forbrukerinfo om hver enkelt advokat, og kunna ha valgt sin frste bistandsadvokat ut fra slikt? Pr. d.d finnes det ingen forbrukerinfo om den enkelte advokat, bortsett fra det avisene bringer fra skattelistene om advokaters inntjening. Er glad Andrea n har advokat Elden som bistandsadvokat, men kan ikke fri meg fra lure p om Andrea kunne vrt spart for mye vondt, hvis hun i frste omgang hadde kunnet velge advokat ut fra seris forbrukerinfo om advokater....Vi behver slik forbrukerinfo om advokater, det vil kunne virke skjerpende p kvaliteten, prisen og resultatene for oss klientene. Pasienter kan gi ros og ris til sine navngitte fastleger. Lignende forbrukerinfo skulle ogs vrt tilbudt oss for advokater!!

Skriv en ny kommentar