hits

januar 2015

Mullah til besvr



En snfylt lrdag 30. november 1991 kom Mullah Krekar til Oslo via FN som kvoteflyktning etter krigen i Irak, der han i likhet med enkelte andre hadde deltatt i kampen mot regjeringsstyrkene til Saddam Hussein. I 1998 fikk han fast bosettingstillatelse i Norge, og hans ektefelle og barn ble norske statsborgere i 2000.

I mars 2003 ble Krekar siktet og pgrepet for terrorrelatert virksomhet i Irak. Saken blir etterforsket av kokrim, og blir endelig henlagt av Riksadvokaten 15. juni 2004. Det var ikke bevis for at Krekar hadde medvirket til eller selv utfrt terrorrelaterte aktiviteter hverken i Irak eller i andre utland. Strafferettslig er det fastsltt at han skal anses som uskyldig, jfr Menneskerettighetskonvensjonens uskyldsregler i Artikkel 6 (2).

12. mai 2005 ble Krekar likevel varig utvist fra Norge av Utlendingsnemnda da han ble ansett som en fare for rikets sikkerhet. UNE handlet p politisk instruks fra Kommunalminister Erna Solberg, som Krekar senere i 2012 ble dmt for fremsette trusler mot. Om utreiseplikten heter det derimot i vedtaket at Plikten til forlate riket suspenderes inntil videre, jf. utlendingsforskriftens 41, niende ledd. I forbindelse med rettens behandling av vedtaket uttaler Borgarting lagmannsrett om dette bl.a. at Det er p det rene at vedtaket p det nvrende tidspunkt ikke vil bli effektuert, i det forholdene i Irak anses av en slik karakter at han av hensyn til Norges folkerettslige forpliktelser ikke kan returneres dit.

7. desember 2006 setter det samme FN som flyttet Krekar til Norge ham p sin eksklusive sanksjonsliste over personer som anses sttte terrorisme som QDi nr 226 av totalt 233 personer og 70 organisasjoner p verdensbasis.

8. november 2007 uttalte Hyesteretts dommer Hans Flock p vegne av en enstemmig rett flgende:

Etter min mening er det avgjort tilstrekkelige holdepunkter for anta at [Krekar] representerer en risiko for rikets sikkerhet ved kunne trekke terrorvirksomhet mot Norge, og ved selv eller gjennom andre, kunne knyttes til slik virksomhet her i landet, eksempelvis i form av finansiering. Risikoen m dessuten antas ogs referere seg til utenlandske interesser i utlandet som er av betydning for norske sikkerhetsinteresser, eksempelvis allierte interesser i Afghanistan.

Hyesterett bestemmer imidlertid ikke at Krekar skal sendes ut. Det er ikke domstolenes jobb.De tar til etterretning at det gyldige vedtaket av forvaltningen er suspendert inntil videre.

13. juli 2011 tok det nasjonale statsadvokatembedet- som har ptaleansvaret for PST- ut tiltalte mot Krekar bde for truslene mot Erna Solberg og for terrortrusler mot Norge fordi han til en TV-kanal i 2010 hadde uttalt om den norske regjering bl.a. "Den sender meg til et annet land til trygghet, da er det ikke noe, da kommer det ikke til bli noen konsekvenser av det. Den sender meg til galgen og dden, da betaler de prisen. Det er helt sikkert at de betaler prisen".

Borgarting lagmannsrett avgjorde anklagene ved sin dom 6. desember 2012 der han ble frifunnet for terrortrusler. Lagmannsretten la til grunn at dette kun var verbale uttalelser som en reaksjon p utvisningsvedtaket, og ikke fremsatt i en hensikt om at det skulle gjennomfres terrorangrep i Norge. Krekar ble derimot dmt til 2 r og 10 mneder i fengsel for trusler etter den ordinre lovgivning. Han hadde allerede sonet 255 dager av dette i varetekt. Statsadvokatene godtok frifinnelsesdommen, og Krekar var med endelig virkning funnet uskyldig i terrorrelatert virksomhet i Norge.

Det er denne dommen han n har ferdigsonet i Kongsvinger fengsel. Som en av f i Norge med en lengre dom, har han mttet sone fulltid av straffedommen i lukket anstalt uten prvelslatelse. Ut fra fengslets kommentarer ved lslatelsen, m vi legge til grunn at dette ikke skyldes drlig oppfrsel under den eldre frstegangsdomfeltes soning. Hyesterett fastslo med sttte fra Sivilombudsmannen i en annen sak 19. mars 2013 at man ikke kunne unnlate prvelslate en domssoner p 2/3 tid bare fordi han skal utvises. Vi har ikke hrt om noen instruks om forskjellsbehandling av Krekar, s her fr vi bare tenke selv.

Justisdepartementet- som har ftt Krekar-saken i fanget og der statsrden kommer fra et parti som gjorde Krekars utvisning til et eget valgkamptema der partilederen gikk s langt som si at vi bare burde bryte menneskerettighetene for f han ut - kommer i sin visdom til at det br gis en generell instruks som bare rammer Krekar. I flge justisministeren str instruksen p trygg juridisk grunn. Vi fr se. Jeg er generelt sett enig med han i at der det er to jurister samlet, er det minst tre tolkninger.

Den 20. januar 2015 flger politiinspektr Vegard Rds ved Oslo politidistrikt pliktskyldig statsrdens instruks, og srger kl 15:50 for forkynne et vedtak for Krekar snaut fem dgn fr han m lslates. Krekar plegges fra 25. januar til 31. desember 2015 ta opphold i Kyrksterra innenfor Hemne kommunes grenser. Plegget viser til utlendingsloven 105 frste ledd bokstav d jfr 99 som angivelig hjemmel.

Denne bestemmelsen brukes normalt nr man nsker at en utlending som skal sendes ut av riket skal plegges oppholde seg i rimelig nrhet av sin eksisterende bopel, slik at politiet kan f tak i han nr de innen rimelig tid skal gjennomfre utsendelsen. Om en utlending i en slik periode nsker bytte bopel, vil plegget normalt endres til det nye bostedet og lensmannskontoret man m melde seg p endres i samsvar med utlendingens nske. Har man meldeplikt til politiet, og skal p reise innenlands, vil vanlig praksis ogs vre at man da kan melde seg p et annet lensmannskontor mens man er p reise. Poenget er vite hvor han er.

Da Stortinget vedtok 105 i 2008, heter det i lovbegrunnelsen:

Formlet med bruk av straffeprosesslovens tvangsmidler er etterforskning og avklaring av straffbare forhold (straffesaker). Formlet med bruk av utlendingslovens tvangsmidler er at de skal vre til hjelp i avgjrelsen eller gjennomfringen av vedtak i utlendingssaker (forvaltningssaker).

For at et plegg - som etter Menneskerettighetskonvensjonen Artikkel 8 er et inngrep i familielivet - skal kunne st seg, m det vre ndvendig i et demokratisk samfunn og det m vre velegnet for sikre det forml vedtaket skal oppfylle. Politisk prestisje er aldri et lovlig hensyn.

Det er forstelig nr lensmannen i Kyrksterra rlig uttaler til media da flyttevedtaket ble kjent, at de ikke hadde ftt noen ytterligere ressurser eller instrukser, da Krekar ikke ble ansett som farlig av de som ville flytte han oppover. Og enda bedre uttalt med glimt i yet fra Trond Giske i samme nyhetssending om at de i Oslo m ha litt gamle tanker om Trndelags logistikk, da han kunne opplyse oss i hovedstaden at de hadde bde internett og telefon ogs der.

Jarlen flyktningemottak p Kyrksterra er ment motta nye flyktninger som kommer til Norge fr de kan integreres og plasseres videre ut i en kommune. Det er ikke tenkt brukes til en som fikk asyl for 24 r siden, og om han er vel egnet til motta nye flyktninger i dra som skal lre norsk levesett, fr vi anta politiet har tenkt nye gjennom.

Internering av indre fiender prvde USA p 1940-tallet, der man srlig p Hawaii, men ogs ellers i statene tvangsflyttet personer med japansk opprinnelse av hensyn til sikkerheten. Tiltaket mtte omfattende kritikk etter krigsslutt, og ligger blant annet bak flere av bestemmelsene i menneskerettighetene om bevegelsesfrihet og myndighetsinngrep. USA prvde seg p nytt etter 11. september 2011 med en interneringsleir p Cuba kalt Guantanamo Bay, der de flyttet mulige fiender. Verdenssamfunnet s vel som USAs president Barack Obama, har kommet til at det ikke var noen god id, og har besluttet interneringsleiren nedlagt. De har ikke flyttet den til Kyrksterra.

Mullah Krekar regnes som et problem fra verdenssamfunnet, men han har ikke brutt noen terrorrelaterte straffebestemmelser s langt noen av verdens statsmyndigheter kan bevise. Og vi kan vre sikre p at de har prvd. For verdenssamfunnet er det trolig vesentlig farligere ha han i Irak enn i Norge. Kanskje br vi bare innse at Norge m ta sin del av verdensproblemene og la mannen bli p Tyen under den oppsikt fra sikkerhetsmyndighetene han med sin aktivitet m pregne.

Eller er det gtt politikk i saken kanskje?