hits

februar 2014

"Narkotikasiktet Stortingsmann" - Spillet bak kulissene

En ung Bergens-politiker argumenterte for noen r siden for at hasjbruk burde legaliseres. Dette falt ikke i like god jord hos alle, og politiet merket seg nok en mulig faglig motstander.

For en mneds tid siden var den fortsatt unge politiker p en fest etter et hyggelig arrangement. Etter at festen var avsluttet gikk veien til nachspiel. Alkoholen tok slutt, og en av de tilstedevrende tok frem en joint. Den unge politiker fikk sine drag, men samtidig sendte en av de tilstedevrende en "skrytemelding" av hvem han var sammen med p sin mobil som ble sendt som SMS over telenettverket.

Det ingen visste var at alle meldinger og bilder som ble sendt fra denne mobilen endte i Allehelgensgate hos politiet i Bergen, som hadde en aksjon p gang mot mistenkte hasjselgere i skolemiljet i Bergen.

Den 17. februar 2014 hadde politiet hrt nok, og gikk til en samordnet aksjon mot flere skoler og personer i Bergen. De benyttet anledningen til varsle pressen, samt spre navn p siktede personer offentlig p skolene ved hente dem ut i skoletiden og ta dem til avhr med full mediedekning. Begrunnelsen var visst at det skulle vre avskrekkende.

Dagen etter fikk jeg frste henvendelse fra media med den noe underlige men direkte foresprsel "Har du ftt deg en ung Hyre-klient etter nark-razziaen i gr?" En tilsvarende melding kom fra en annen journalist i Bergen. Hvorfor disse meldingen kom skjnte jeg idag: Politiet hadde tilsynelatende gitt pressen under-hnden-opplysninger om hva de hpet var i vente ut fra hva de hadde avlyttet og samlet inn.

Den 21. februar konfronterer to strre aviser som vet om politiets arbeide den unge stortingsmann - ikke med politiets mistanke, men ved f han til gjenta og st ved sine gamle uttalelser om sitt prinsippielle synspunkt om liberalisering av hasj. Den unge politiker uttaler seg p linje med "lederen for den frie verden", president Barack Obama, om synet p hasj som rusmiddel. Et ledd i fellen gjres klar.

Samme dag kontaktes jeg p nytt av journalister. Under hevisning til det publiserte intervjuet om liberalisering kommer det: "Si fra nr NN (den navngitte Stortingsmannen) trenger deg". Fortsatt sitter jeg som et lite sprsmlstegn.

Politiet gr deretter til retten og prver f en tillatelse til ransake hos Stortingsmannen. Dommeren - som m ha lest sin straffeprosess - avslr begjringen. Pressen er imidlertid kjent med politiets begjring, og pstr at den er gjennomfrt. Siden dette ikke er tilfelle, og bare politiet visste om begjringen, kan vanskelig tipset komme fra annet hold. Politiet aner nok ikke sin arme rd. De har tilsynelatende gjennom lekkasjer til mediene lovet dem en "godbit" ved allerede fra dagen invitere dem med i det som skal skape overskriften. Politiet velger til tross for rettens vurdering den 27. februar 2014 pgripe han - noe media er kjent med omtrent fr han selv. Nok en gang fr jeg henvendelser fra pressen: "Har du ftt han som klient n?", og nr media deretter tar kontakt med han direkte sitter han "i mte" - med politiet. Han blir presentert for politiets avlyttingsmateriale- som for hans del betyr den SMS som festnatten var i telenettet til en tredjeperson som var avlyttet.

Den unge politiker blir foreholdt at han nok risikerer en bot p mellom 3000-5000 kroner for sin helligbrde - ett tilfelle av hasjryking en mned tilbake i tid. Han har brutt loven og m ta sin straff som alle andre. Og avisene har ftt sitt te. Politiet har levert det som var lekket for lengst, og overskriftene er klare "Stortingsmann narkotikasiktet" i krigstyper over alle landets aviser og nyhetssendinger. Navn og bilde p alle frstedider. Politiet og pressens "samarbeide" har bret frukter. Samfunnet er igjen trygt.

Jeg satt som medlem i et offentlig utvalg underlagt Justisdepartementet (NOU 2009:15) som hadde til oppgave etterkontrollere politimetoder og politiets bruk av overskuddsinformasjon ved blant annet telefonavlytting. I punkt 25.7.7 drfter utvalget om det er behov for en lovbegrensning for hvor alvorlig et lovbrudd m vre fr politiet kan bruke overskuddsinformasjon mot dem som bevis, og for eksempel begjre ransakning og foreta arrestasjon. Utvalgets flertall s ikke behov for en lovbegrensning fordi de la til grunn at politiet ikke ville misbruke reglene og bruke telefonavlytting mot tredjemenn ved mindre alvorlige lovbrudd. Det holdt med si at dette normalt ville vre uforholdsmessig -mente flertallet. Jeg var mindretall, og mente at loven selv burde sette en grense for hvor inngripende tiltak vi kunne akseptere for eksempel for avdekke at en borger rykte hasj. Jeg skrev bl.a.:

"Mindretallet stiller seg tvilende til om en slik bruk vil hindres ved hjelp av det forholdsmessighetskriteriet som flertallet har bygget inn. Dette frst og fremst fordi de overordnede personvernhensyn lett vil fremst som s pass abstrakte ved vurderingen av forholdsmessighet i den enkelte sak at de i liten grad vil bli hensyntatt.

Videre vil vurderingen av den enkelte forbrytelses grovhet og samfunnsskade lett variere fra ptalejurist til ptalejurist s vel som mellom ulike dommere. Herunder kommer at de mindre alvorlige forbrytelser normalt ptales etter delegert ptalekompetanse fra den enkelte politijurist som selv har ledet etterforskingen. Det skal dessuten mer til for holde fanen hyt p personvernets omrde dersom man str overfor en konkret vurdering av om man skal ptale forhold som er oppdaget ved hjelp av slike inngrep eller legge saken bort. Om man frst tillater slike metoder for avdekking av mindre alvorlige forbrytelser, er veien kort til pne for at materialet innhentes med samme begrunnelse. Etter mindretallets syn vil en s vidt vid og skjnnsmessig avgrensning av rammen for bruk av overskuddsinformasjon innebre en stadig fristelse for etterforskere og ptalejurister til begjre avlytting basert p vikarierende motiver; et hensyn Stortinget tilla stor vekt ved behandlingen i 1999.

Skal man sikre seg mot at inngrep som romavlytting og kommunikasjonskontroll skal bli en alminneliggjort mte overvke statens borgere p, m bruken av materialet holdes avgrenset gjennom klare kriterier slik Stortinget enstemmig, og etter debatt i Odelstinget, gikk inn for ved lovendringen i 1999. At klare kriterier skaper avgrensningsproblemer kan ikke vre noen avgjrende innvending ved sprsml som ligger i legalitetsprinsippets kjerneomrde. Det m snarere ses p som en fordel."

Stortinget bestemte seg for at det mtte vre tilstrekkelig flge flertallets innstilling. Telefonavlytting ville uansett ikke bli brukt i praksis i mindre alvorlige saker likevel. Politietutviste da skjnn, m vite. Ingen ville risikere bli hengt ut i smsaker som flge av et s sterkt inngrep som avlytting av den private sfre, eller som flge av at en tredjemann var under etterforskning.

Mon tro.

Jeg er glad at ingen politifolk ser p meg som en faglig motstander.

PS: Jeg har aldri hatt stortingsmannen som klient. Men mange andre politikere fra de fleste partier. Jeg er ute av skapet som Hyre-mann. Denne blogg er blitt til ved en sammenstilling av kilder fra politiet, retten, pressen, det kriminelle milj, det gode milj, erfaringog sunn fornuft - og alle er selvsagt vernet slik at pressen kan fylle sine samfunnsnyttige oppgaver. Men det betyr at p samme mte som enhver avisartikkel kan den inneholde feilslutninger. Noen hevder at politilekkasjer kommer fra en beslaglagt sms og ikke fra selve avlyttingen. Om det er riktig, endrer det ikke mitt poeng. Nr jeg har valgt fremstille den andre versjonen, er det fordi jeg ble kontaktet med disse sprsmlene fra journalister som hadde ftt opplysninger fra politiet alllerede da den opprinnelige aksjonen pgikk. Det er min slutning.

PS2: Jeg er prinsipielt glad for at ledende politifolk har gtt ut idag med kraftig kritikk avde deler avpressen som har vget seg til identifisere en polititopp i Oslo som er siktet for grov korrupsjon angivelig knyttet til noen tonn med hasj. Det var da helt undvendig identifisere han, fr vi forkynt med kraftuttrykk.