hits

februar 2016

Odins Ravner

Plutselig diskuterer halve Norge begrepet Borgervern. Men vet noen hva det egentlig er?


Odins snner og deres hund i dialog med politiet i Drammen 27.02.2016

De som helst vil bruke jussen politisk mot det de ikke liker eller personer og meninger de er mot, fr et definisjonsproblem. Hvordan skal vi prve bruke loven mot Odins soldater eller hans snner, men samtidig lovprise virksomheten vi liker og er avhengige av i Natteravnene?

I politiloven fra frkrigstiden i 1936 ble det vedtatt i paragraf 28 at

Frivillige ordensvern m ikke oprettes. Den som opretter eller er med i et ordensvern straffes med bter eller med fengsel optil 6 mneder

I Store Norske Leksikon skriver Magnar Aukrust: I det turbulente politiske klima som hersket i mellomkrigsrene dukket det opp flere private borger- eller ordensvern, ofte med en politisk forankring. Mangelen p politisk nytralitet og objektivitet frte til at det i politiloven av 1936 ble innfrt et totalforbud mot frivillige ordensvern

Bestemmelsen har - i flge Lovdata - aldri vrt brukt til dmme noen.

Bestemmelsen ble vedtatt i sammenheng med en annen lov av sin tid som var Uniformforbudsloven av 1937. Denne ld i 1

Det er forbudt bre uniform, uniformsdeler, armbind eller annet dermed likestillet, iinefallende tegn som utpeker breren som tilhenger av en politisk organisasjon eller meningsretning

Heller ikke denne bestemmelsen har - selv om den formelt frst ble opphevet 1. oktober 2015 - hatt noen srlig bruksnytte etter at annen verdenskrig startet. De av oss som var med i AUF, Unge Hyre og lignende organisasjoner p 80-90 tallet visste nok lite om at vi daglig var lovbrytere ut fra lovteksten i seg selv. Heldigvis tilsa bde bevegelsfriheten og organisasjonsfriheten som elementre menneskerettigheter at loven ikke kunne brukes etter sin ordlyd.

Politilovens bestemmelse ble imidlertid formelt viderefrt i ny politilov i 1995 i flgende sprkdrakt i 26 - som har to ledd:

Det er forbudt for andre enn politiet organisere eller delta i privat virksomhet som har som forml opprettholde offentlig ro og orden eller drive andre former for alminnelig rettshndhevelse p offentlig sted.

Forbudet i frste ledd er ikke til hinder for at det etableres vakthold som tilsikter beskytte person eller eiendom eller verne om naturen. Forbudet er heller ikke til hinder for at en arrangr av allment tilgjengelig sammenkomst eller tilstelning etablerer vakthold for opprettholde ro og orden under arrangementet.

Bestemmelsen har imidlertid ogs en overskrift som hjelper oss p vei: Forbud mot privat rettshndhevelse

I Justisdepartementets forberedelser til loven heter det (Ot.prp 22 (1994-95)) at:

Frste ledd inneholder et forbud mot organisering eller deltakelse i sammenslutninger som har opprettholdelse av den offentlige ro og orden eller alminnelig rettshndhevelse p offentlig sted som forml.

annet ledd presiseres det at organisert vakthold med sikte p vern av person, eiendom eller naturen ikke er forbudt. Forbudet i frste ledd omfatter heller ikke vakthold som skjer i regi av organiserte ordensvern ved allment tilgjengelige sammenkomster. Begge disse typene vakthold skal ha et defensivt preg. Bestemmelsen innebrer imidlertid ingen innskrenkning i den adgang enhver borger har til ta i bruk makt i enkelttilfeller i henhold til straffelovens bestemmelser om ndrett og ndverge. Pgripelser kan foretas hvis vilkrene i strpl. 176 frste ledd er til stede. Den pgrepne skal i slike tilfeller straks overlates til politiet, jf strpl. 176 annet ledd.

Her kunne departementet med hell ogs nevnt og vist til (nvrende) straffelov 196 som ogs gjelder offentlige ro og orden, og der alle - ogs Odiner og Ravner - plikter gripe inn for avverge pgende alvorlig kriminalitet, med mindre plikten til gripe inn ikke kunne oppfylles uten utsette ham selv, hans nrmeste eller noen uskyldig for siktelse eller tiltale eller fare for liv, helse eller velferd. Blant de alvorlige lovbrudd du kan straffes for ikke gripe inn mot, er grov kroppsskade, mishandling og vold fra nrstende, hensette noen i hjelpesls tilstand, voldtekt og ran. Eller forsk p slike handlinger.

I anledning diskusjonen om Odins Soldater, sendte Politidirektoratet ut en klargjring forrige uke. De sondrer blant annet slik:

Det er ikke akseptabelt at grupperinger opptrer som, eller gir inntrykk av vre en form for "borgervern", og patruljerer i gatene i den hensikt opprettholde ro og orden, og eventuelt griper inn i situasjoner og ordensforstyrrelser.

Regelen om forbud mot privat rettshndhevelse gjelder i alle tilfeller og alle politidistrikt. Men, lokalt politi m foreta konkrete vurderinger ut fra den stedlige situasjonen hvis organiserte grupperinger, som Odins soldater, annonserer at de nsker patruljere eller drive en form for borgervernsvirksomhet. Tilstedevrelse av voksne, edru mennesker i sentrumsmiljer for skape trygge omgivelser, uten at dette er, eller utgir seg for vre borgervern eller organisert patruljevirksomhet, er fullt lovlig. J.fr. Nattravnorganisasjonenes virksomhet.

Ergo. Det foreligger en begrensning til vre observatrer og eventuelt tilkalle politiet ved generell uorden, men samtidig en rett til gripe inn hvis noen utsettes for et angrep p kropp eller gods og en plikt til gripe inn dersom angrepet er s alvorlig at avvergeplikten inntrer. I alle tilfelle skal ikke inngrepet vre strre enn det som er ndvendig for hindre det, og personer kan ikke holdes pgrepet lengre enn til de er overlatt til politiet for rettshndhevelse. holde seg innenfor disse rammer, er ikke utvelse av ulovlig borgervern.

Kjerneverdien i Natteravnenes tjenester er ikke gripe inn. Det er ved sin blotte tilstedevrelse srge for at situasjoner ikke eskalerer og at befolkningen kan fle trygghet ved ha dem rundt seg. Slik - og trolig ogs derfor - har det ogs fungert bra i alle r.

Det er ikke rart at Natteravnene reagerer med perpleksitet over f denne typen konkurrenter og ikke nsker bli sammenlignet med dem. De m imidlertid behandles etter samme regelsett i et land der det er likhet for loven, og der politiets fremste oppgave er overholde lovverket likt mot alle. Ulovlig er slik virksomhet i alle fall ikke.

S fr vi som borgere heller nske oss at det er nok politi ute p gatene - gjerne sammen med uniformerte politigodkjente ordensvakter - til at annen patruljering ikke er ndvendig. De siste dagene ser det i alle fall ut til at Odins soldater har ftt politiet ut p gatene p kveldstid - for passe p hva de gjr. Men med den heldige bieffekt at politiets tilstedevrelse opprettholder ro og orden ogs ellers. Noe for Anders Anundsen bygge videre p, spr du meg.

Men noe 2000-talls problem knyttet til nye eller gamle landsmenn er dette ikke. Det holder det sa Gundersen, det greier seg med det. I 1948.