hits

mai 2016

Når lesekunnskapene forsvinner i iver etter mer overvåkning

Justisminister Anders Anundsen gjesteblogger mot meg i Nettavisen idag på bakgrunn av min advarsel i går om at hans overvåkningsiver var for stor. Og retorikken mangler ikke:

«Elden er svært opptatt av at regjeringen vil innføre dataavlesning som et virkemiddel for å avdekke kriminalitet. Han mener det dermed vil være slik at det «ikke [er] det du sier som overvåkes, men det du tenker og vet». Dette er en underlig innfallsvinkel. Hvis det er slik han oppfatter at dataavlesning virker, er det kanskje ikke så rart at han som eneste utvalgsmedlem i Metodekontrollutvalget var motstander av forslaget.»

Jeg er meget spent på å få høre om justisminister Anundsen har lest vår innstilling. Sitatet tyder i så fall på manglende lesekunnskap. Utvalget besto av to dommere, to jusprofessorer, økokrim-sjefen, PST-ledelsen, Stortingets nåværende visepresident, en polititjenestekvinne og lille meg. Utvalget drøftet spørsmålet om dataavlesning i kapittel 23 i NOU 2009:15.

Utvalget var enstemmige på at det ikke var behov for å innføre en egen bestemmelse som tillater dataavlesning som generell metode. Vi var også enstemmige på at vi aksepterte at politiet - som en del av gjennomføringen av kommunikasjonskontroll der det ble tillatt - måtte få adgang til å bryte seg inn for å komme rundt kryptering av det materialet som ble sendt over internett. Det er ingen dissens i utvalget her. På side 237 sier vi følgende:

«Utvalget foreslår ikke å innføre dataavlesing som metode med det formål å gi politiet mulighet til fortløpende å overvåke all aktivitet i et datasystem. Derimot foreslås det at dataavlesing innføres som en mulig gjennomføringsmåte for kommunikasjonskontroll og hemmelig ransaking, slik at politiet settes i stand til å sikre informasjon som er kryptert eller på annen måte er gjort utilgjengelig.»

På side 248 i vår anbefaling skriver vi:

«Utvalget presiserer derfor at dataavlesingen må innrettes slik at det ikke fanges opp opplysninger ut over det som er nødvendig for å kunne gjennomføre en kommunikasjonsavlytting eller en hemmelig ransaking og beslag. Dersom det er nødvendig for politiet å skaffe seg mistenktes oppstartspassord til et datasystem, må gjennomføringen av eventuell key-logging innrettes slik at det er tastetrykkene i oppstartsfasen som registreres, ikke en fortløpende registrering av alle tastetrykk over en lengre periode som derved gir informasjon ut over det som er nødvendig.»

Vi ville ikke ha en egen bestemmelse i loven om dataavlesning, men tok med et avsnitt om at dette var en mulig fremgangsmåte for effektivt å etablere en lovlig kommunikasjonskontroll, jfr strpl § 216a femte ledd.

Dette var et godt kompromiss, som i følge ØKOKRIMs høringsuttalelse til Justisdepartementet i 2015 tilfredsstilte de behov man hadde for å opprettholde en effektiv mulighet til å avlytte kommunikasjon mellom to parter til tross for økt krypteringsmulighet. Man ville fange opp akkurat det samme som før. Anundsen har imidlertid i stedet øket overvåkningsadgangen dramatisk, og med en usevanlig lav terskel for når den kan iverksettes og uten noen begrensning på bruk av overskuddsinformasjon. Så sent som 7. april 2016 synes Riksadvokaten å støtte Økokrim, og det er ikke spor av et ønske om en ny metode for tankekontroll. På høringen i Stortingets Justiskomite presiserte Riksadvokat Tor Aksel Busch tvert imot at:

"For Riksadvokaten er det som fremhevet i vår tidligere høringsuttalelse, et overordnet krav til ny lovgivning at det rent faktisk blir mulig å få tilgang til kommunikasjonen på samme måde som ved tradisjonell avlytting av en telefonsamtale. Hva som kreves for å gjennomføre dette i praksis er i første rekke et teknisk spørsmål."

Verre er det at justisministeren ikke synes fullt ut å forstå hva generell dataavlesning er. Det er en kraftig utvidelse av dagens metodebruk og inngrep i enkeltmenneskenes frihet. Å tillate direkte tapping av alt som skjer på en datamaskin, ipad, smarttelefon eller kopimaskin i en periode på to uker med mulighet for forlengelse, fanger opp alt som alle i familien gjør og alt hva øyet i datamaskinen ser. Det er å sette politimannen inn i stuen samtidig som han tar opp alt som blir sagt og gjort. Hvem som leser hvilke bøker, hvem som slår opp på hvilke oppslagsord i leksikon og alt man måtte skrive eller kladde hva enn man sender det eller brenner det etter å ha tenkt seg om.

Dataavlesning er i NOU 2009:15 presisert å være «et ellers straffbart innbrudd i et datasystem». Utvalget skriver at dette er «et svært kraftig inngrep i enkeltmenneskers personvern». Det overtrer en grunnleggende terskel der ikke bare det man kommuniserer til andre blir overvåket, men også det man gjør og tenker alene. Straffebestemmelsen er satt fordi personvernet knyttet til tankekontroll regnes som en så beskyttelsesverdig interesse at samfunnet må reagere med straff for de som bryter det.

Jeg noterer meg at justisministeren er åpen for å heve terskelen for når inngrepene kan brukes, og at Stortinget inviteres til å skjerpe inn dette. Det er jeg sikker på at vil skje. Heldigvis.

Jeg er også glad for at justisministeren har endret oppfatning når det gjelder avlytting med lyd og bilde ut fra det han sa i Stortingets spontanspørretime 11. mai i år, selv om det fortsatt er feil at straffeprosessloven § 202a har noen form for «dagens henvisning til personopplysningsloven» om hva fjernsynsovervåkning innebærer. Vi er sikkert enige om at dagens lovtekst ikke har andre koblinger til denne loven enn definisjonen av hva som er offentlig sted, jfr:

«Når det foreligger skjellig grunn til mistanke om en eller flere straffbare handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan politiet iverksette skjult fjernsynsovervåking på offentlig sted som nevnt i personopplysningsloven § 40 når slik overvåking vil være av vesentlig betydning for etterforskningen.»

Straffeprosessloven §202a bruker bevisst ordlyden fjernsynsovervåkning og har ingen referanse til kameraovervåkning slik personopplysningsloven har i § 36. Bakgrunnen for det skriver jeg om i min forrige blogg. I Anundsens melding til Stortinget Prop L 68 (2015-2016) punkt 12.1 er dette misforstått slik at det kunne snikinnført full romavlytting med bilde også i mindre alvorlige saker ved den ordlyd han foreslo i strpl § 202a, og som vårt enstemmige utvalg utelukker som en mulighet ut fra personverninngrepet det vil representere.

Men kjære justisminister. Vær snill og les det vi skriver selv, og ikke la andre gjøre det for deg. Tenk også selv, gjerne ved hjelp av internettsøk for å klare opp i tankene. Jeg skal love å ikke dataavlese tankene. Så er det ingen skam å snu. Og ingen vil lenger betvile dine leseegenskaper.

 

Når vi lures inn i overvåknings- samfunnet

I Regjeringens forslag til nye overvåkingsmetoder vil politiet kunne få tilgang til dataavlesing som en helt ny overvåkingsmetode. Det åpner for at det du sitter og skriver i en epost eller sier i en videosamtale kan bli lest og sett av politiet - i sanntid, samt at politiet registrerer alle internettsider du noen gang har søkt på.

Stortinget er neste uke invitert til å bestemme at staten kan spionere på alt privatborgere gjør på datamaskinene sine uten at det behøver å foreligge noen konkret mistanke mot dem. Men det verste er at romavlytting med bildeopptak lures inn bakdøren uten at noen er invitert til demokratisk debatt.

Aftenposten og Nettavisen har i dag satt fokus på den nye etterforskningsmetoden «Dataavlesning» som regjeringen har foreslått innført.

Dataavlesning innebærer at politiet kan hacke seg inn på din datamaskin, kopimaskin, ipad eller smarttelefon og i samtid få overført til seg alle tastetrykk eller kopier du foretar. Det være seg mail, dagbok, private notater og utkast til disse, kildelister, oversikt over sider du besøker på internett, bestillinger du foretar m.v., og uten at du skal ha noen krypteringsmulighet for å hindre slik spionasje.

Det er ikke det du sier som overvåkes, men det du tenker og vet.

Metodekontrollutvalget som utredet forslaget for regjeringen - der jeg var eneste advokatmedlem - advarte enstemmig mot å innføre generell dataavlesning som metode. Utvalget besto av representanter for dommerstanden, universitetet, PST, Påtalemyndigheten, Politiet og politikerne.

Datatilsynet gir i sin høringsuttalelse uttrykk for at dataavlesing - selv som en videreføring av eksisterende metoder - vil innebære at «tanker, assosiasjoner og ønsker som kanskje engang aldri var tenkt kommunisert til noen andre blir gjenstand for politiets behandling». Datatilsynet mener at man «[b]illedlig kan[...] si det slik at det ikke bare er ens kommunikasjon som avlyttes, men ens dagbok», og at metoden «er så inngripende at den ikke bør innføres,selv som et virkemiddel for å gjennomføre andre metoder».

Økokrim peker i sin høringsuttalelse på at Metodekontrollutvalgets anbefaling om ikke å tillate generell dataavlesning er «en pragmatisk mellomløsning som vil gi tilstrekkelige muligheter til å ivareta Økokrims behov». Det er riktig. Vi hadde et kompromiss som alle kunne leve med. Trodde vi.

På tross av dette har regjeringen foreslått en slik ordning, og begrunner dette med at «politiet ønsker det». Et nøye fremdiskutert kompromiss visket ut med et pennestrøk.

Terskelen for å tillate myndighetene slik overvåkning er dessuten foreslått så lav at den knapt er tilstede i de tilfeller der myndighetene kan tenke seg å ønske oversikt over borgernes bevegelser.

Dersom «det er grunn til å undersøke om noen forbereder en handling» som f eks å fremsette en simpel trussel på internett eller gjennom media som rammer en stortingsrepresentant, regjeringsmedlem eller dommer i Høyesterett, kan PST rykke ut med lovlig hacking og innbrudd for eksempel på jobben eller redaksjonen etter ordre fra sjefen i PST.



 

Vedkommende behøver ikke å ha truet noen før, og det behøver ikke å være kvalifisert mistanke om at en trussel kommer til å bli fremsatt. Grensen mellom trusler og ytringsfrihet er hårfin, og nettopp det man i et diktatur setter store krefter inn på å ha kontroll over. I et demokrati derimot verner vi normalt om borgernes privatliv også der de er uenige med makta.

Hvis dette går gjennom som foreslått uten ytterligere avgrensninger, er jeg bekymret for om lovverkets ytterrammer passerer testen for å være et demokrati.

Det verste med forslaget er imidlertid det som er skjult og som forsøkes lurt inn bakdøra. For å drive med romavlytting i Norge kreves strenge vilkår oppfylt. Det er dessuten ikke lov til å romavlytte ved bruk av billedovervåkning. Det er kun lyd som kan sikres.

I dagens straffeprosesslov har vi en metode som heter «Fjernsynsovervåkning på offentlig sted». Dette er ment som en metode som kan avhjelpe tradisjonell spaning og målrette denne bedre - altså begrense overvåkningen.

Da Stortinget vedtok ordningen i 1990 var man enige med Datatilsynets bemerkning om at dette gjaldt såkalt «optisk overvåkning» eller «billedovervåkning». Stortinget presiserte at det å drive avlytting av lyden samtidig med billedopptak ville være ulovlig etter denne bestemmelsen, og kunne straffes etter daværende straffelovens § 145a (jfr Ot prp 56 (1989-1990) for de mer interesserte).

I 2012 ble personopplysningsloven endret slik at det ble presisert at det krevdes konsesjon for alle som drev med kameraovervåkning "hva enn denne var med eller uten opptak av parallell lyd" - det var altså en innstrammingslov. Det ble naturlig nok ikke foretatt noen endringer i straffeprosessloven i forbindelse med dette (Prop 47 L 2011-2012).

I regjeringens forslag nå skal romavlytting tillates både på offentlig og privat plass (unntatt private hjem, men for eksempel i møterom, redaksjoner, forsamlingssteder, kontorer, besøksrom i fengsler og sykehus, kirker og moskeer m.v.) dersom man også tar opp bilde samtidig (!).

Dette gjøres gjennom en såkalt teknisk endring i straffeprosessloven § 202a ved å bytte ut ordet «fjernsynsovervåkning» med «kameraovervåkning». Justisdepartementet skriver under avsnittet «gjeldende rett» at endringen i personopplysningsloven i 2012 gjorde at vi nå i realiteten har «kameraovervåkning» i straffeprosessloven, og foreslår deretter «å presisere straffeprosessloven» ved å bytte ordet fjernsynsovervåkning med kameraovervåkning samtidig som man i straffeprosessloven definerer kameraovervåkning til å være «overvåkning med og uten mulighet for opptak av lyd- og bildemateriale».

En genistrek for de som ønsker nye spionasjemetoder uten noen som helst demokratisk diskusjon og i strid med Stortingets vedtak om begrensning av romavlytting.

For kameraovervåkning - nå også med opptak av lyd - skal ikke begrenses til de alvorligste lovbrudd som Stortinget har åpnet for romavlytting for.

Det skal kunne brukes for eksempel mot den som kan mistenkes å ha ervervet en brukerdose med hasjis - herunder ved uaktsomme overtredelser - som er bøteforhold ved straffeutmåling. Og haster det skal påtalemyndigheten kunne beslutte iverksettelse uten å vente på en dommer.

Så nå er det bare for politiet å hacke seg inn på Smart-telefonen din på en fest og fjernstyre opptak av lyd og bilde gjennom telefonen som du tror er skrudd av, for så å forfølge alle som var på festen.

Og fremkommer det litt overskuddsinformasjon om andre forhold som drikking fra en flaske for mye som ble tatt med over grensen eller servering til en 17 åring, så kan det også brukes fritt av politiet.

I tillegg til at alt kan lagres og deles selvsagt. Spiller ingen rolle om noe galt eller ikke galt sies eller observeres, så lenge det har statens - eller samarbeidende lands etterretningsorganers - interesse. Så kommer i tillegg misbruksfaren. Men det er en annen skål.

Mayday. SOS.