hits

mai 2016

Nr lesekunnskapene forsvinner i iver etter mer overvkning

Justisminister Anders Anundsen gjesteblogger mot meg i Nettavisen idag p bakgrunn av min advarsel i gr om at hans overvkningsiver var for stor. Og retorikken mangler ikke:

Elden er svrt opptatt av at regjeringen vil innfre dataavlesning som et virkemiddel for avdekke kriminalitet. Han mener det dermed vil vre slik at det ikke [er] det du sier som overvkes, men det du tenker og vet. Dette er en underlig innfallsvinkel. Hvis det er slik han oppfatter at dataavlesning virker, er det kanskje ikke s rart at han som eneste utvalgsmedlem i Metodekontrollutvalget var motstander av forslaget.

Jeg er meget spent p f hre om justisminister Anundsen har lest vr innstilling. Sitatet tyder i s fall p manglende lesekunnskap. Utvalget besto av to dommere, to jusprofessorer, kokrim-sjefen, PST-ledelsen, Stortingets nvrende visepresident, en polititjenestekvinne og lille meg. Utvalget drftet sprsmlet om dataavlesning i kapittel 23 i NOU 2009:15.

Utvalget var enstemmige p at det ikke var behov for innfre en egen bestemmelse som tillater dataavlesning som generell metode. Vi var ogs enstemmige p at vi aksepterte at politiet - som en del av gjennomfringen av kommunikasjonskontroll der det ble tillatt - mtte f adgang til bryte seg inn for komme rundt kryptering av det materialet som ble sendt over internett. Det er ingen dissens i utvalget her. P side 237 sier vi flgende:

Utvalget foreslr ikke innfre dataavlesing som metode med det forml gi politiet mulighet til fortlpende overvke all aktivitet i et datasystem. Derimot foresls det at dataavlesing innfres som en mulig gjennomfringsmte for kommunikasjonskontroll og hemmelig ransaking, slik at politiet settes i stand til sikre informasjon som er kryptert eller p annen mte er gjort utilgjengelig.

P side 248 i vr anbefaling skriver vi:

Utvalget presiserer derfor at dataavlesingen m innrettes slik at det ikke fanges opp opplysninger ut over det som er ndvendig for kunne gjennomfre en kommunikasjonsavlytting eller en hemmelig ransaking og beslag. Dersom det er ndvendig for politiet skaffe seg mistenktes oppstartspassord til et datasystem, m gjennomfringen av eventuell key-logging innrettes slik at det er tastetrykkene i oppstartsfasen som registreres, ikke en fortlpende registrering av alle tastetrykk over en lengre periode som derved gir informasjon ut over det som er ndvendig.

Vi ville ikke ha en egen bestemmelse i loven om dataavlesning, men tok med et avsnitt om at dette var en mulig fremgangsmte for effektivt etablere en lovlig kommunikasjonskontroll, jfr strpl 216a femte ledd.

Dette var et godt kompromiss, som i flge KOKRIMs hringsuttalelse til Justisdepartementet i 2015 tilfredsstilte de behov man hadde for opprettholde en effektiv mulighet til avlytte kommunikasjon mellom to parter til tross for kt krypteringsmulighet. Man ville fange opp akkurat det samme som fr. Anundsen har imidlertid i stedet ket overvkningsadgangen dramatisk, og med en usevanlig lav terskel for nr den kan iverksettes og uten noen begrensning p bruk av overskuddsinformasjon. S sent som 7. april 2016 synes Riksadvokaten sttte kokrim, og det er ikke spor av et nske om en ny metode for tankekontroll. P hringen i Stortingets Justiskomite presiserte Riksadvokat Tor Aksel Busch tvert imot at:

"For Riksadvokaten er det som fremhevet i vr tidligere hringsuttalelse, et overordnet krav til ny lovgivning at det rent faktisk blir mulig f tilgang til kommunikasjonen p samme mde som ved tradisjonell avlytting av en telefonsamtale. Hva som kreves for gjennomfre dette i praksis er i frste rekke et teknisk sprsml."

Verre er det at justisministeren ikke synes fullt ut forst hva generell dataavlesning er. Det er en kraftig utvidelse av dagens metodebruk og inngrep i enkeltmenneskenes frihet. tillate direkte tapping av alt som skjer p en datamaskin, ipad, smarttelefon eller kopimaskin i en periode p to uker med mulighet for forlengelse, fanger opp alt som alle i familien gjr og alt hva yet i datamaskinen ser. Det er sette politimannen inn i stuen samtidig som han tar opp alt som blir sagt og gjort. Hvem som leser hvilke bker, hvem som slr opp p hvilke oppslagsord i leksikon og alt man mtte skrive eller kladde hva enn man sender det eller brenner det etter ha tenkt seg om.

Dataavlesning er i NOU 2009:15 presisert vre et ellers straffbart innbrudd i et datasystem. Utvalget skriver at dette er et svrt kraftig inngrep i enkeltmenneskers personvern. Det overtrer en grunnleggende terskel der ikke bare det man kommuniserer til andre blir overvket, men ogs det man gjr og tenker alene. Straffebestemmelsen er satt fordi personvernet knyttet til tankekontroll regnes som en s beskyttelsesverdig interesse at samfunnet m reagere med straff for de som bryter det.

Jeg noterer meg at justisministeren er pen for heve terskelen for nr inngrepene kan brukes, og at Stortinget inviteres til skjerpe inn dette. Det er jeg sikker p at vil skje. Heldigvis.

Jeg er ogs glad for at justisministeren har endret oppfatning nr det gjelder avlytting med lyd og bilde ut fra det han sa i Stortingets spontansprretime 11. mai i r, selv om det fortsatt er feil at straffeprosessloven 202a har noen form for dagens henvisning til personopplysningsloven om hva fjernsynsovervkning innebrer. Vi er sikkert enige om at dagens lovtekst ikke har andre koblinger til denne loven enn definisjonen av hva som er offentlig sted, jfr:

Nr det foreligger skjellig grunn til mistanke om en eller flere straffbare handlinger som etter loven kan medfre hyere straff enn fengsel i 6 mneder, kan politiet iverksette skjult fjernsynsovervking p offentlig sted som nevnt i personopplysningsloven 40 nr slik overvking vil vre av vesentlig betydning for etterforskningen.

Straffeprosessloven 202a bruker bevisst ordlyden fjernsynsovervkning og har ingen referanse til kameraovervkning slik personopplysningsloven har i 36. Bakgrunnen for det skriver jeg om i min forrige blogg. I Anundsens melding til Stortinget Prop L 68 (2015-2016) punkt 12.1 er dette misforsttt slik at det kunne snikinnfrt full romavlytting med bilde ogs i mindre alvorlige saker ved den ordlyd han foreslo i strpl 202a, og som vrt enstemmige utvalg utelukker som en mulighet ut fra personverninngrepet det vil representere.

Men kjre justisminister. Vr snill og les det vi skriver selv, og ikke la andre gjre det for deg. Tenk ogs selv, gjerne ved hjelp av internettsk for klare opp i tankene. Jeg skal love ikke dataavlese tankene. S er det ingen skam snu. Og ingen vil lenger betvile dine leseegenskaper.

 

Nr vi lures inn i overvknings- samfunnet

I Regjeringens forslag til nye overvkingsmetoder vil politiet kunne f tilgang til dataavlesing som en helt ny overvkingsmetode. Det pner for at det du sitter og skriver i en epost eller sier i en videosamtale kan bli lest og sett av politiet - i sanntid, samt at politiet registrerer alle internettsider du noen gang har skt p.

Stortinget er neste uke invitert til bestemme at staten kan spionere p alt privatborgere gjr p datamaskinene sine uten at det behver foreligge noen konkret mistanke mot dem. Men det verste er at romavlytting med bildeopptak lures inn bakdren uten at noen er invitert til demokratisk debatt.

Aftenposten og Nettavisen har i dag satt fokus p den nye etterforskningsmetoden Dataavlesning som regjeringen har foresltt innfrt.

Dataavlesning innebrer at politiet kan hacke seg inn p din datamaskin, kopimaskin, ipad eller smarttelefon og i samtid f overfrt til seg alle tastetrykk eller kopier du foretar. Det vre seg mail, dagbok, private notater og utkast til disse, kildelister, oversikt over sider du besker p internett, bestillinger du foretar m.v., og uten at du skal ha noen krypteringsmulighet for hindre slik spionasje.

Det er ikke det du sier som overvkes, men det du tenker og vet.

Metodekontrollutvalget som utredet forslaget for regjeringen - der jeg var eneste advokatmedlem - advarte enstemmig mot innfre generell dataavlesning som metode. Utvalget besto av representanter for dommerstanden, universitetet, PST, Ptalemyndigheten, Politiet og politikerne.

Datatilsynet gir i sin hringsuttalelse uttrykk for at dataavlesing - selv som en viderefring av eksisterende metoder - vil innebre at tanker, assosiasjoner og nsker som kanskje engang aldri var tenkt kommunisert til noen andre blir gjenstand for politiets behandling. Datatilsynet mener at man [b]illedlig kan[...] si det slik at det ikke bare er ens kommunikasjon som avlyttes, men ens dagbok, og at metoden er s inngripende at den ikke br innfres,selv som et virkemiddel for gjennomfre andre metoder.

kokrim peker i sin hringsuttalelse p at Metodekontrollutvalgets anbefaling om ikke tillate generell dataavlesning er en pragmatisk mellomlsning som vil gi tilstrekkelige muligheter til ivareta kokrims behov. Det er riktig. Vi hadde et kompromiss som alle kunne leve med. Trodde vi.

P tross av dette har regjeringen foresltt en slik ordning, og begrunner dette med at politiet nsker det. Et nye fremdiskutert kompromiss visket ut med et pennestrk.

Terskelen for tillate myndighetene slik overvkning er dessuten foresltt s lav at den knapt er tilstede i de tilfeller der myndighetene kan tenke seg nske oversikt over borgernes bevegelser.

Dersom det er grunn til underske om noen forbereder en handling som f eks fremsette en simpel trussel p internett eller gjennom media som rammer en stortingsrepresentant, regjeringsmedlem eller dommer i Hyesterett, kan PST rykke ut med lovlig hacking og innbrudd for eksempel p jobben eller redaksjonen etter ordre fra sjefen i PST.



 

Vedkommende behver ikke ha truet noen fr, og det behver ikke vre kvalifisert mistanke om at en trussel kommer til bli fremsatt. Grensen mellom trusler og ytringsfrihet er hrfin, og nettopp det man i et diktatur setter store krefter inn p ha kontroll over. I et demokrati derimot verner vi normalt om borgernes privatliv ogs der de er uenige med makta.

Hvis dette gr gjennom som foresltt uten ytterligere avgrensninger, er jeg bekymret for om lovverkets ytterrammer passerer testen for vre et demokrati.

Det verste med forslaget er imidlertid det som er skjult og som forskes lurt inn bakdra. For drive med romavlytting i Norge kreves strenge vilkr oppfylt. Det er dessuten ikke lov til romavlytte ved bruk av billedovervkning. Det er kun lyd som kan sikres.

I dagens straffeprosesslov har vi en metode som heter Fjernsynsovervkning p offentlig sted. Dette er ment som en metode som kan avhjelpe tradisjonell spaning og mlrette denne bedre - alts begrense overvkningen.

Da Stortinget vedtok ordningen i 1990 var man enige med Datatilsynets bemerkning om at dette gjaldt skalt optisk overvkning eller billedovervkning. Stortinget presiserte at det drive avlytting av lyden samtidig med billedopptak ville vre ulovlig etter denne bestemmelsen, og kunne straffes etter davrende straffelovens 145a (jfr Ot prp 56 (1989-1990) for de mer interesserte).

I 2012 ble personopplysningsloven endret slik at det ble presisert at det krevdes konsesjon for alle som drev med kameraovervkning "hva enn denne var med eller uten opptak av parallell lyd" - det var alts en innstrammingslov. Det ble naturlig nok ikke foretatt noen endringer i straffeprosessloven i forbindelse med dette (Prop 47 L 2011-2012).

I regjeringens forslag n skal romavlytting tillates bde p offentlig og privat plass (unntatt private hjem, men for eksempel i mterom, redaksjoner, forsamlingssteder, kontorer, besksrom i fengsler og sykehus, kirker og moskeer m.v.) dersom man ogs tar opp bilde samtidig (!).

Dette gjres gjennom en skalt teknisk endring i straffeprosessloven 202a ved bytte ut ordet fjernsynsovervkning med kameraovervkning. Justisdepartementet skriver under avsnittet gjeldende rett at endringen i personopplysningsloven i 2012 gjorde at vi n i realiteten har kameraovervkning i straffeprosessloven, og foreslr deretter presisere straffeprosessloven ved bytte ordet fjernsynsovervkning med kameraovervkning samtidig som man i straffeprosessloven definerer kameraovervkning til vre overvkning med og uten mulighet for opptak av lyd- og bildemateriale.

En genistrek for de som nsker nye spionasjemetoder uten noen som helst demokratisk diskusjon og i strid med Stortingets vedtak om begrensning av romavlytting.

For kameraovervkning - n ogs med opptak av lyd - skal ikke begrenses til de alvorligste lovbrudd som Stortinget har pnet for romavlytting for.

Det skal kunne brukes for eksempel mot den som kan mistenkes ha ervervet en brukerdose med hasjis - herunder ved uaktsomme overtredelser - som er bteforhold ved straffeutmling. Og haster det skal ptalemyndigheten kunne beslutte iverksettelse uten vente p en dommer.

S n er det bare for politiet hacke seg inn p Smart-telefonen din p en fest og fjernstyre opptak av lyd og bilde gjennom telefonen som du tror er skrudd av, for s forflge alle som var p festen.

Og fremkommer det litt overskuddsinformasjon om andre forhold som drikking fra en flaske for mye som ble tatt med over grensen eller servering til en 17 ring, s kan det ogs brukes fritt av politiet.

I tillegg til at alt kan lagres og deles selvsagt. Spiller ingen rolle om noe galt eller ikke galt sies eller observeres, s lenge det har statens - eller samarbeidende lands etterretningsorganers - interesse. S kommer i tillegg misbruksfaren. Men det er en annen skl.

Mayday. SOS.