hits

juni 2013

For vre helt sikker m Staten vite alt

Hvis vi vet alt om vre borgere kan vi nrmest eliminere kriminalitet og terrorisme. Dette er bare en lettere omskrivning av DDR-statens grunnregel for preventiv overvkning slik Erich Mielke utla den: "For vre helt sikker m man vite alt."

Den praktiseres fortsatt i Nord Korea. Men er i ferd med f en global spredning som en kreftsvulst uten mulighet til helbredelse eller tilbaketog.

I DDR-tiden var man avhengige av at personer hrte, fulgte og rapporterte om medborgeres bevegelser, og det mtte systematiseres og bearbeides av mennesker. Det satte naturlige begrensninger. Stasi hadde tross alt bare 100 000 agenter som overvket 17 millioner landsmenn. Til sammenligning nyde en annen statlig sikkerhetstjeneste, Gestapo, seg med ca 50 000 ansatte til overvke 80 millioner borgere.

I dag har vi en verden der datateknikken er i sin spede fase. Ikke minst i forhold til lagre informasjon og lage skbare databaser og programvare som selv foretar analysene uten at et levende menneske fr vite hvorfor de konkluderer. N har vi ftt lagringskapasitet som er s omfattende i MEGA, GIGA, TERRA og hvem vet ikke hva.


P beskder USA lagret alle Terraer og datatrafikk verden over i 2005


Opplysningene fra USA, England og Sverige om hvordan man der sikrer og lagrer all informasjon som er tilgjengelig og gr gjennom alle vre telefonsamtaler og elektroniske brev og meldinger, er en begynnelse av et samfunn s gjennomovervket at George Orwell ikke engang kunne innbille seg det. PRISM, NSA, FRA og andre rare akronymer passerer oss i datahastighet. Og det finnes vel ingen legitim grunn til at Staten ikke ogs skal kunne kopiere alle brev som sendes p papir nr de kan lese alt det elektroniske? Vi har vel intet skjule fra Staten?

Personvernets egenverdi

"Personvern handler om retten til f ha ditt privatliv i fred, et grunnleggende prinsipp i en rettsstat. Idealet er at den enkelte skal ha rderett over sine egne personopplysninger."

S enkelt sies det p regjeringen.no. Hvorfor blir det ved hver eneste korsvei slik at personvernet da m vike til fordel for et mer eller mindre velbegrunnet rop p sikkerhet?

Personvern er grunnleggende for den enkeltes livskvalitet. Vi trenger et frirom der vi kan mene og uttrykke det vi nsker uten frykt for at Staten skal hre og se oss. Et frirom der vi sier ting som vi ikke sier rett opp i andres ansikter, og oppfrer oss p en mte som ikke er hvelig blant storfolk. Der vi ikke behver vre politisk korrekte av frykt for at Staten skal hre og referere dette til andre eller bruke det mot oss. Vi trenger vre sikre p at ikke vr personlige eller yrkesmessige fremtid avgjres av hva vi sier p kjkkenet til vre livsledsagere. Vi trenger ikke mtte frykte at opptak fra soverommene ender i Statens ? eller Se og Hrs - hender som en viderefring av James Bonds bermte honningfeller fra den kalde krigs tid. Vi trenger vre enkeltindivider som skal trre tenke og utforske tanker og ideer uten frykt for at de er gale og i strid med det konforme. Vi trenger ikke personer som bare danser etter og flger Statens pipe slik Staten til enhver tid definerer hvem som er Gode krefter og Onde krefter som en begynnelse av en Star Wars triologi.

Ytringsfrihetskommisjonen ga i NOU 1999:27 uttrykk for flgende:

Den private sfre, eller intimsfren, er sfren der man omgs med dem man kjenner som personer.
Privatsfren er, og br vre, en frihetssfre ogs i den forstand at den er beskyttet mot innsyn s vel fra det offentlige som fra offentligheten. Disse to friheter, mot inngrep og innsyn, er en forutsetning for dannelsesprosessen og identitetsutviklingen frem mot det myndige menneske. Dannelsesprosessen vil ikke kunne fylle dette myndiggjringsforml om man ikke var sikker p at man ikke ble overvket av det offentlige slik det i prinsippet skjer i de lukkede samfunn. Man kan bare utvikles som menneske ved at man har et rom der man kan fle seg fri fra mtte st til ansvar for hva man gjr eller sier overfor ytre, ukjente kontrollrer.

Misbruk fra Statsledelsen

I Norges frste "terrorsak" der politiet var gitt bemyndigelse til omfattende telefon- og romavlytting s man at en rekke uskyldige personer ble avlyttet. Selv om man ikke har begtt noen kriminelle handlinger, har man "noe skjule"; noe man ikke vil at alle andre skal ha innsyn i eller tilgang til. Og nr det politiet samler sammen nesten med sikkerhet ender p avisenes frstesider og i alle fall blir tilgjengelig via internett og google-sk, er det de uskyldige vitnene som blir hengt ut og delagt for livstid. Og hva om man i tillegg skulle komme i en situasjon der Staten skulle ha en interesse i henge ut sine motstandere? Det er ikke s fjernt tenkt, skal man tro fransk ptalemyndighet som tok ut tiltale mot landets tidligere statsminister for slik manipulering. I samme land er presidenten tidligere beskyldt for bruke de hemmelige tjenester til avlytte motstanderes elskerinner. Det er bare fantasien som setter grenser for hvordan innhentede dataopplysninger kan brukes og misbrukes av makthavere i det 21 rhundrede.

I det godes tjeneste

Med datateknologien som benyttes i mobiltelefonene vre kan man f en fortlpende sporing av hvor brukeren befinner seg 24 timer i dgnet. Helt uaktet om telefonen er i bruk eller ikke. I dag fr myndighetene bare innhente slike opplysninger nr de etterforsker konkrete straffesaker. Er det noen grunn til at ikke vre snille myndigheter skal kunne lagre alle slike opplysninger for all fremtid. Det styrker kontrollen og hindrer kriminalitet.

Om vi godtar prinsippet om innhenting av slike data, er det ikke noe stort inngrep montere en liten chip i nakken p alle barn nr de fdes. Det kan gjres enkelt og renslig p sykehuset. Nr vi har mulighet til spore opp hvem som har vrt p et hvilket som helst sted sammen med hvem p et hvilket som helst tidspunkt, tar det ikke lang tid oppklare kriminaliteten. Vi kan redusere politistyrken til fordel for dataoperatrer, som igjen dels kan gjres automatiske. Hvis de skal se litt bedre ut, kan vi jo bygge dem som koselige, snille roboter som ivaretar Statens interesse i beskytte alle snille borgere. De har jo allerede overtatt hele tenkeevnen vr i nasjoner vi liker sammenligne oss med nr det gjelder sikkerhetsarbeide.

Er vi likegyldige?

Hver gang vi godtar at friheten m vike av hensyn til terrorbekjempelsen, er terroristene et skritt nrmere sin seier. De vestlige samfunns grunnverdier angripes innenfra som ved bruk av en trojansk hest. Hvis vi ikke er oppmerksomme nok, gr det med oss som med trojanerne.

Borgerne ikke skal vre til for staten, men staten skal vre til for borgerne. Staten skal ikke blande seg inn i mere av borgernes privatliv enn det som er absolutt pkrevet. Lovverket m utformes slik at innsamling, innsyn og bruk krever konkret mistanke, begrunnelse og hjemmel; ikke motsatt. Hjernen i datamaskinen kan ikke styre samfunnet.

Er det slik at vi stiller oss likegyldige? At s lenge uretten ikke rammer oss selv, s tler vi den s inderlig vel? Da vet vi ikke hva som rammer oss selv. Enn.

*****

Denne bloggen var i noe forkortet form kronikk i Dagbladet 28.06.2013 og har ogs et debattfelt her.

Nr ytringer delegger for ytringsfriheten

Denne kronikken skrev jeg for fire r siden i Minerva. Om ting er blitt bedre n. Tja. Si det? Problemet for ytringsfriheten er nr den blir delagt av ytringer. Vi fr se hva dagen bringer med PFU-avgjrelse i saken mellom Slottet og Se og Hr:

*****

Mens menneskerettighetsaktivister blir drept i Russland undergraves ytringsfriheten her hjemme av Se og Hrs uansvarlige oppfrsel.

Ytringsfrihetskommisjonen av 1999 fastslo at ytringsfrihet tradisjonelt begrunnes ved henvisning til tre prinsipper. Det er sannhetsprinsippet, autonomiprinsippet (individets frie meningsdannelse) og demokratiprinsippet. I Norge setter vi ytringsfriheten som en av de ypperste menneskerettigheter med beskyttelse i selveste Grunnloven.

Utvidelsen av ytringsfriheten har skjedd sammen med utviklingen av det moderne demokratiet. Friheten til kunne kritisere styresmaktene fritt, uten forhndsgodkjenning eller redsel for straff, skal i flge Wikipedias oppsummering trygge demokratiet og forhindre at demokratiet blir korrupt.

Den siste uken har ytringsfriheten som grunnleggende id og demokratisk menneskerettighet imidlertid vrt utsatt for sterkt press fra to kanter.

I Russland gikk menneskerettsaktivisten og journalisten Natalia Estemirova i sin kollega Anna Politkovskajas tragiske fotspor. Mens hun arbeidet for dokumentere menneskerettsbrudd i Tsjetsjenia, og publisere dette for at Europa ikke skal glemme s vel den konflikt som ikke rammer oss selv, ble hun brutalt drept.

I Norge pberoper Se og Hr samme uke ytringsfriheten for kunne publisere paparazzi-bilder tatt etter lang tids forflgelse av Tone Damli Aaberge og Aksel Henie, samt for kunne bringe folket den samfunnsviktige nyheten i krigsoppslag om at to stesnner av svigermoren til vr kronprins hadde inngitt en trolig uriktig anmeldelse av henne til politiet, for det som etter enkle underskelser fremstr som vre helt meningslst.

Begge deler er en like stor fare for ytringsfriheten som id.

I Russland blir iden effektivt forhindret ved at folket ikke skal vre kjent med den og derfor heller ikke ettersprre den. I Norge mister folket respekten for iden, og dels roper p og dels har stor forstelse for behovet for innskrenke publiseringsfriheten.

I Russland blir en tsjetsjensk statsleder beskyldt for ha hatt en finger med i spillet. Han svarer med anlegge rettssak for kneble beskyldningene. I Norge kommer det frem at de to er forfulgt i seks uker og n har ftt nok. De gr til retten for f fred. I begge land begrunnes mottrekket med "respekt for privatlivets fred".

Det er for vrig et norsk paradoks at man m g til kommentarartiklene i Dagbladet- takk Martine Aurdal-for f oppmerksomhet rundt drapet i Russland, mens Se og Hrs oppslag gir spaltemeter med oppmerksomhet i de fleste kanaler i agurktidene.

Det norske folk oppfostres ikke akkurat med det ha respekt for iden ytringsfrihet eller det grunnleggende behovet for denne rettigheten. Vi lever med misbruket.

Jeg har stor forstelse for Aaberge og Henie sin situasjon. Og ikke minst for Marit Tjessems. Og jeg tror store deler av den norske befolkning ut over de som jobber i Se og Hr har det samme. Det er derfor sterkt beklagelig at de som er satt til forvalte ytringsfriheten i vrt samfunn ikke ser hvilke grenser som gjelder og hvilke hensyn som begrunner denne friheten. Begrepet vannes ut og fr ikke den respekten det fortjener. Det blir bagatellisert og mtt med viktige mothensyn. Fr det til slutt risikerer bli nytralisert og sett p som en uting. I god eneveldig og udemokratisk tradisjon. Og til slutt i dette samfunnet ryker nok Se og Hr ogs. Nr det ikke er noen igjen til beskytte det, fordi de samfunnskritiske allerede er nytralisert uten at man reagerte.

Misbruk av ytringsfriheten er derfor en vel s stor fare for selve iden som de som bekjemper den med vold.

*****

Fotnote til nest siste avsnitt anno 2013: Etter at kronikken var p trykk fikk jeg flere smirriterte reaksjoner fra ansatte i Se og Hr. De ville presisere at de ogs hadde stor forstelse for de rammedes situasjon.

Ogs i 2009 skapte det en debatt, og debattkommentarene skal ikke undersls i en sak som handler om ytringsfrihet- den egentlige ytringsfrihet. De kan du lese her og her.


Om sexskatt, stortingsvilje og videotape

Onsdag avklarte Oslo tingrett det Stortinget, regjeringen, skattemyndighetene og andre vrigheter ikke har greid siden tidenes morgen. Verdens eldste yrke er et arbeide s godt som alt annet. Det er en skattepliktig nring som skaper merverdier til vrt samfunn, og som gjr sexarbeiderne til konomiske samfunnssttter og ikke snyltere p velferdsgodene.

Flere finansministere og skattesjefer har tidligere gtt rundt grten: Det er ikke et prioritert omrde for oss og vi vil ikke iverksette kontroller har vrt utsagnene til offentligheten, mens hendene er toet.

Oslo tingrett ved Breivik-dommer Wenche Elisabeth Arntzen er imidlertid krystallklar: Skattereglenes forml er ikke forhindre unsket virksomhet, og prostituerte m bidra p lik linje med alle andre.(dom 12-196791TVI-OTIR/05)

Samtidig slo tingretten fast at det ikke var aktuelt godta noen straffeskatt eller tilleggsavgifter fordi myndighetene selv hadde vrt s uklare om skatte- og momsplikten at det ikke lignet p det vi som borgere kan kreve av klarhet fra vr skatteforvaltning.

Om mulig enda klarere er skattekrimsheriff Jan-Egil Kristiansen til TV2.no etter dommen: Vi er fornyde med at vi har ftt medhold i at prostitusjon bde er skattepliktig og momspliktig. Kristiansen bekrefter at sexarbeidere n kan kreve fradrag for utgiftene de har til virksomheten, som husleie og strm.

Og utgiftene lper normalt ogs i en sykemeldingsperiode, slik at nr en sexarbeider heretter har arbeidet i minst 4 uker og momsregistrert seg, vil vedkommende ikke bare ha rett p fulle sykepenger fra den norske stat det neste ret, men ogs f subsidiert sin husleie og andre utgifter ved momsrefusjon fra det offentlige hele perioden. Hvis sexarbeideren ikke kan g tilbake til sitt yrke etter ett r, er det over p ufrepensjon eller arbeidsavklaringspenger. Sexsalgsinntekter gir ogs grunnlag for yrkesskadetrygd, pensjonspoeng og alderstrygd- og endog arbeidsledighetstrygd dersom det skulle svikte i kundegrunnlaget.

Ryktene gr om den svenske sexarbeideren som skatteregistrerte seg og sykemeldte seg hver fjerde uke grunnet den mnedlige da hun ikke kunne arbeide i denne perioden og lot staten betale dette.

Staten mener selv den ikke driver straffbar hallikvirksomhet ved ta del i sexarbeidsinntektene. Det blir interessant se om staten vil utvise samme raushet overfor regnskapsfrere (som n m ansettes med mindre staten forutsetter at alle sexarbeidere minst har handelsskolen), husutleiere, vaktpersonale og andre som m og kan bist sexarbeideren i sin nring.

Den som kjper terapitjenester av sexarbeideren kan vel ogs trekke fra utgiftene i sine regnskaper hvis det bedrer arbeidsevnen, siden skatteloven er nytral av natur. Og moms fra momsregnskapene.

Dette kommer opp Hyesteretts avklaring fra 1999 der det ble sltt fast at en sexarbeider ikke trenger arbeidstillatelse for jobbe i Norge. Retten til betale skatt og ta del i trygdeytelsene gjelder alts ogs i utgangspunktet for alle utenfor ES-omrdet. Da fastslo Hyesterett at en sexarbeider som kom fra Brasil for tilby sine tjenester i Norge regelmessig noen mneder til ulike kunder ikke mtte ske om arbeidstillatelse:

Er det tale om ulovlig ervervsvirksomhet, er det neppe uten videre naturlig si at det dreier seg om arbeid eller erverv som krever arbeidstillatelse. Tilsvarende kan gjelde virksomhet som er unsket eller gjenstand for sosial fordmmelse slik at det er utelukket at arbeidstillatelse vil bli gitt; eksempelvis gjelder dette prostitusjon.

Skatteplikten- og dermed normalt rettighetene til Norges trygdesystem- skal sexarbeideren derimot som flge av Skattekrims iherdige innsats heretter kunne nyte godt av.

Om de vet hva de har gjort. Tja si det. Om de skal tilgis? Tja, kommer vel an p hvor mye dette stuntet vil koste samfunnet. Fr Stortinget m p banen rydde opp etter dem slik de mtte da det kom frem at utenlandske statsborgere som sonet fengselsstraff i Norge opparbeidet seg pensjonsrettigheter ved fengselsoppholdet som fulgte dem til hjemlandet etter soning.

Eller som vr mest omtalte sexarbeider Hege Grostad sa p Twitter da dommen fra tingretten ble kjent og hun jublet over resultatet som var det de profesjonelle sexarbeiderne nsket: Dette blir morsomt: Det var deilig se deg igjen, vil du ha kvittering

Konsekvensene blir vel like absurde som selve sexkjpsloven. Jeg skal la den prinsipielle diskusjonen om lovforbud mot frivillig adferd ligge denne gang (der det foreligger tvang eller utnytting vil det uansett vre straffbart etter loven om menneskehandel). Stortinget mente imidlertid at det ramme sexkjp ikke mtte g ut over de som var skuespillere i sex-filmer eller som produserte sex-filmer til de brede lag av folket. Det var beskyttelsesverdig og mtte ikke rammes av noen lov, m vite. Knut Storbergets departement presiserte derfor tydelig da sexkjpsforbudet ble vedtatt at:

Departementet understreker at formlet med bestemmelsen ikke er kriminalisere innspilling av pornografi, og viser til at en liknende formulering er benyttet i definisjonen av prostitusjon i straffeloven 202 tredje ledd, uten at den er forsttt slik at den omfatter innspilling av pornografi.

S setter du opp et kamera- eller har med en iphone- er det lovlig sexkjp. Men da er det vel utvilsomt ogs skattepliktig- samtidig som den som spiller inn filmen kan trekke fra utgiftene til sexarbeideren i sine regnskaper- inkludert momsen.

Heia Norge!

Om ygard-sakens behandling i Hyesterett

Mange mener mye om ygard-sakens videre skjebne. Kanskje derfor et behov for en kort oppklaring i jussens irrganger.



Ptalemyndigheten tok ut tiltale mot ygard for overtredelse av to straffebestemmelser. Han var tiltalt etter straffeloven 195 for ha hatt seksuell omgang ved en anledning med barn under 14 r samt etter straffeloven 196 ved gjentatte anledninger ha hatt seksuell omgang med samme jenta etter at hun var fylt 14 r men fr hun fylte 16 r.

Straffeloven 195 har en strafferamme p inntil 21 rs fengsel, mens straffeloven 196 kan straffes med inntil 6 rs fengsel. Stortinget har i forbindelse med vedtakelsen av ny straffelov gitt uttrykk for at seksuell omgang md barn under 14 r er s alvorlig at det skal kalles for voldtekt.

I Nord Gudbrandsdal tingrett ble ygard dmt for begge lovbruddene til en straff av fengsel i 4 r. Han anket over bevisvurderingen under skyldsprsmlet p begge tiltalepunktene, og hadde krav p ny behandling av en jury. Juryen i lagmannsretten frifant han for det ene tiltalepunktet etter strl 195, men dmte han p det andre punktet etter strl 196.

Fagdommerne var enige med juryen, og la deres avgjrelse til grunn. Under behandlingen av erstatningskravet fra jenta la fagdommere ogs til grunn at det ikke en gang var erstatningsrettslig sannsynlighet for at ygard var skyldig i overgrep fr jenta var fylt 14 r.

Lagmannsrettens syv dommere fastsatte deretter enstemmig straffen til 1 r og 3 mneder for for flere tilfeller av seksuell omgang over en periode p 22 mneder med et barn mellom 14 og 16 r. De tok ikke stilling til hvor mange overgrep som hadde funnet sted i lpet av denne perioden. Lagmannsretten peker p at Stortinget nylig (og enstemmig) bestemte at normalstraffen ved overtredelse av strl 196 skulle vre p 6 mneders fengsel, men fant denne saken mer alvorlig og skriver om dette:

Helt sentralt for straffutmlingen i saken er det forhold at tiltalte over en periode p 22 mneder jevnlig hadde seksuell omgang med et barn under 16 r. Dette oppndde han bl.a. fordi barnet var forelsket i ham og fordi han gjennom bruk av sine konomiske ressurser og forbindelser hele tida kunne tilby henne fordeler og opplevelser. Han fikk fornrmede til leve i den tro at de to levde i et tilnrmet normalt parforhold, med tilhrende seksualliv.

I gr gikk ankefristen for begge parter ut. En anke til Hyesterett kan bare begrunnes i uenighet ved straffeutmlingen, feil ved lovbruken eller feil ved lagmannsrettens saksbehandling.

Statsadvokaten erklrte at han anket til Hyesterett over at ygard ikke fikk strengere straff, mens ygard har anket over saksbehandlingen for s vidt han er domfelt etter strl 196. Han har begrunnet dette med at han ikke fikk fre ygards psykiater som vitne fr lagrettens avgjrelse; at ptalemyndigheten fikk fre jentas psykiatere som vitner fr avgjrelsen og ved at forsvarerne ikke fikk innsyn i journalnotatene til jentas psykiatere fr de vitnet. ygard mener at dette hver for seg og samlet har medfrt at han ble uriktig domfelt etter strl 196.

Begge ankene skal til behandling i Hyesteretts ankeutvalg. Det er et trangt nlye, og de frreste ankene slipper inn til realitetsbehandling. Tillatelse i vrt tilfelle skal bare gis dersom anken gjelder sprsml som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er srlig viktig f saken prvd i Hyesterett.

Hver ankegrunn skal prves for seg. Det betyr at ankene kan slippes inn helt eller delvis.

Hvis ankeutvalget slipper inn anken over straffeutmlingen, kan Hyesterett bde ke og redusere straffen som lagmannsretten har utmlt.

Dersom ankeutvalget slipper inn ygards anke kan hver av de tre ankegrunnene medfre at domfellelsen etter strl 196 blir opphevet. En slik opphevelse vil normalt ikke f noen virkning p andre sider av dommen- i vrt tilfelle frifinnelsen etter strl 195. Nr det gjelder anker over saksbehandling, er den klare hovedregel at opphevelse bare finner sted s langt feilen rekker og innenfor den tiltalepost som er gjort som ankegjenstand. Det er ogs forskjell i nr en dom kan oppheves p grunn av saksbehandlingsfeil, der det skal mye mindre til for oppheve en fellende dom enn en frifinnende dom.Senest i dag ble en tilsvarende problemstilling behandlet i Hyesterett, og etter ppekning fra Hyesteretts leder presiserte ptalemyndigheten sin pstand slik at den bare gjalt opphevelse av det punkt som anken gjalt.Etter straffeprosessloven 342 kan Hyesterett ved saksbehandlingsanker bare oppheve andre punkter i saken enn de som er omfattet av anken dersom opphevelsen er til fordel for siktede. Unntak fra dette gjelder f eks hvis retten ikke har vrt lovlig besatt. I s fall kan hele dommen oppheves. Men det er ikke tilfelle i denne saken.

Dersom Hyesterett opphever domfellelsen etter strl 196 kan ptalemyndigheten fremme dette tiltalepunktet p nytt for lagmannsretten. I s fall skal ikke lagmannsretten settes med jury fordi den ikke lenger omhandler straffbare forhold med hyere enn 6 rs strafferamme. Saken vil da bli avgjort i en meddomsrett som bde kan frifinne eller domfelle, og vurderer bevisene helt fritt og p nytt. Straffen kan ogs settes bde strengere og mildere enn hva lagmannsretten gjorde denne gang.

Og denne dommen kan av begge parter ankes til Hyesterett.

Men det er mere mellom himmelen og jorden enn noe annet sted. S alt kan skje.

Om Desker, Datamaskiner og Djevelskap

Desker

Midt i januar 2013 forsvinner min klient Arfan Bhatti i Afghanistan. Media har senere meldt at han skal vre pgrepet av pakistansk etterretning.

Kort tid senere i januar fr jeg et varsel fra datamaskinene til USAs sikkerhetsdepartement om at min visumfrie reiseadgang til USA er trukket tilbake. TV2 fr kjennskap til dette via private tips. TV2 reiser i februar sprsmlet om sammenheng, og er blant annet i kontakt med den amerikanske ambassaden. Jeg ber dem unnlate lage noe p saken da det kan gjre det vanskeligere for klienten, og jeg ikke nsker kommentere det. TV2 respekterer dette.

I mars blir det offentlig kjent at en rettssak i Skien er avlyst fordi personen som er siktet for terrortrusler ikke er varslet om rettsmtet. Det kommer frem at min kontakt med ham over Facebooks privatmeldingstjeneste ble brutt av amerikanerne ved slette kommunikasjonsmuligheten pr mail. Dette ligger i straffesaken, og var kjent av norsk ptalemyndighet.


Elden blir resborger av delstaten Nebraska i 2005 - en delstat som ikke tror p overvkning av borgerne. Her sammen med viseguvernren etter seremonien (Foto: FBI)

Den 11. juni har jeg en ettermiddagsavtale med en journalist i TV2 som skal lage et intervju om MC-kriminalitet. P tampen av intervjuet sier han at de holder p lage en sak etter avslringene internasjonalt om at Facebook og andre mail-, og telefontjenester avlyttes av USA, og spr om han ikke n kan f stille meg et par sprsml om saken fra januar. Det fr han lov til, og fr ogs med seg kopi av nyaktig det jeg har fra Facebook s det ikke skal bli misforstelser.

En time etter ringer journalisten og sier at vaktsjefen spr om jeg har noen dokumentasjon p avlytting. Jeg svarer at jeg kun har det han fikk kopi av.

S ser jeg p TV2 nyhetene p kvelden. Nyhetsvarsel blinker inn: Advokat John Christian Elden mener han er overvket av USA. Jss tenkte jeg. Og sender straks melding til journalisten jeg mener ikke jeg er overvket, men at klienter som snakker med meg overvkes, og at det fr konsekvenser for datamaskinene i USA sitt forhold til meg. De skulle rette det.

Nettsaken s jeg dagen etter. Jeg visste ikke at jeg var intervjuet av TV2.no, og journalisten som intervjuet meg p TV sier at han frst leste nettsaken etter at jeg leste den(!). Nettsaken endres ogs straks. Jeg mener eller pstr intet, men konstaterer livets tilsynelatende tilfeldigheter, men er samtidig lite begeistret over at det pgr overvkning.

I mellomtiden har NTB laget sak p hva Elden mener. Uten snakke med Elden. De to eneste som gjr det er Aftenposten og Dagbladet, og da blir det litt mer nyansert. Som Aftenposten siterer det jeg faktisk skrev til dem:

Overfor Aftenposten utdyper Elden:

- Kommunikasjon med meg som advokat synes bli overvket, og datamaskinene til Homeland Security trakk tilbake mitt visum umiddelbart etter siste kommunikasjon med Bhatti i Afghanistan og en Skiensmann i Syria, fr begge to forsvant. Livet er jo fullt av tilfeldigheter, s om dette er tilfeldig, finner sikkert USA ut av det, sier han.

Jeg skrev for vrig ogs til Aftenposten at:

og ps: jeg er lite paranoid av natur, og anser meg som en venn av ambassaden - men svrt oppgitt over at de lar datamaskiner styre deres verden

Justisminister Grete Faremo har tatt grep og sagt Norge vil underske om nordmenn er overvket av USA. Det skal bli spennende se svaret, selv om jeg noterer meg at det i nyhetssak i dag fra ambassaden fremgr at de ikke bestrider at overvkning finner sted.

Datamaskiner

Da datameldingen kom fra USA om at min innreise var truet, tok jeg straks dette opp med ambassaden i Oslo. Som alltid var hyggelige og behjelpelige. De foretok noen underskelser s langt de kunne, men mtte slukret melde tilbake at

"We regret to inform you that the ESTA registration system is not maintained through our department (Department of State), but is maintained through the Department of Homeland Security."

Det ble presisert at dette var datastyrt, og at jeg mtte til en samtale fr de kunne f ryddet opp. Hva datamaskinene reagerte p av min kommunikasjon eller mitt kontaktnett vet bare Homeland Security. Men fortsatt ingen levende mennesker der. At dataanalysene baserer seg p etterretning med bde pne og lukkede kilder er godt kjent n. Facebook, Hotmail, Skype og kort sagt all datatrafikk som gr via USA er kilder for dataetterretningen.

At Utenriksdepartementet i USA enn- etter nesten et halvt r- ikke har greid overstyre en egenrdig datamaskin varsler ikke om et godt samfunn. Datamaskiner er nyttige, men ogs farlige. Og nr de gr over til styre oss i stedet for at vi styrer dem, er det kanskje grunn til vkne opp.

Djevelskap

DDRs siste politisjef hadde full kontroll over landets borgere. Landet kunne derfor styres med jernhnd. nsket om lagre mest mulig informasjon om borgerne er ikke nytt. Dette er som klippet ut av en av STASIs hndbker: Vi m vite mest mulig om flest mulig. Det meste vil nok vise seg unyttig, men noe vil vise seg interessant.

Den som ofrer frihet for trygghet fortjener ingen av delene. Et samfunn der man lar seg skremme p en slik mte at man m fratas sin frihet for beskytte friheten, har tapt. Dette lrte jeg best om nettopp fra en amerikansk delstatsguvernr i Lincoln Nebraska. Han var s lei av alle pleggene fra Homeland Security i Washington at han gikk motsatt vei med tanke p sikkerhet. Han pnet regjeringsbygningen for folket s de kunne komme inn, og det var mulig g opp p hans kontor og banke p. Han avsto fra sikkerhetsvakter og pansrede biler. Hvorfor? Jo. Han hadde regnet ut at dersom noen frst ville ta han, hadde de 24 timer av hvert dgn. Han ville sikkert bli angrepet der han minst ventet det. Ergo mtte han ha 24 timers vakthold rundt seg og sine dersom han skulle flge de fderale nsker. Da ville han fle seg selv i et fengsel og ha ofret hele sin frihet. Det ville han ikke. Han brukte i stedet de fderale midlene til demningssikring i delstatens rurale omrder, og beholdt sin frihet.

Derfor er det grunn til reagere mot overvkningssamfunnet. Hvis man ikke bryr seg, er det til slutt ingen igjen til verne om friheten og enkeltmenneskene. Da vinner staten. Og folket taper.

Og dette vil jeg kjempe mot. Hva enn det kommer fra totalitre regimer av DDR-typen eller fra demokratiske regimer av USA-typen. Det er veldig leit hvis man ikke lenger kan se forskjellene p statsformene i deres praktiske politikk overfor de menneskene de skal tjene.