hits

juli 2013

Kunne Marte blitt domfelt i Norge?

Espen Barth-Eide har gjort sin jobb ved ivareta norske borgere i utlandet. Godt, effektivt og p kort tid. For Marte. Hun er p fly p vei hjem, og hennes sak er trolig avsluttet. Vi kan vre stolte over ha en minister som personlig tar tak nr han ser at noe eri ferd med ende helt feil i justissystemets kvern.




La oss hpe dette innebrer et regimeskifte fra Utenriksdepartementet, der standardsvaret forelpig nr norske borgere fr problemer i utlandet og reaksjoner som mangler sidestykke i norsk lov, har vrt at "vi kan hjelpe dere skaffe lokal bistand, men vil ikke legge oss opp i rettsprosessen". Nordmenn sitter med ddsstraff i Kongo og Irak, 50-60 talls rs fengsel for heleri i Brasil og 7,5 rs fengsel for kjring mot enveiskjring p flukt fra et overfall der noen mtte hoppe tilside i USA. Ogs de trenger hjelp fra Utenriksdepartementet. Men det kommer nok n.

La oss likevel se Marte-saken i et perspektiv.

Norske SoMe, medier og meningsytrere (herunder meg selv) har ut fra avisoppslagene og vinklingene forrige uke reist sprsml ved Dubais grunnleggende rettssystem og etterforskning av alvorlige anmeldelser.

Som alltid hadde imidlertid en sak minst to sider. Dommen og rettsprosessen er omtalt av Marte selv i dagens avsier og gjengitt p engelsk Wikipedia. I flge Aftenposten er prosessen ogs omtalt i avisene i Dubai. Men la meg holde meg til de to frste kildene, og deretter stille sprsmlet om det samme kunne skjedd i Norge?



En ung kvinne kommer til politiet og forklarer en hendelse om at hun har blitt voldtatt. I avhret stiller politiet kritiske sprsml. Tolken(!) gir henne et rd om trekke tilbake anklagen uten at hun har ftt rdfre seg med ambassade eller advokat. Hun trekker tilbake anklagen og bekrefter p direkte sprsml som blir protokollert og signert hos politiet at den seksuelle kontakt var frivillig. Hun erkjenner frivillig inntak av alkohol i forkant p offentlig plass. Den medsiktede erkjenner de samme forholdene i sitt avhr. Overvkningsbilder innhentes fra hotellet som styrker tilstelsen. Saken etterforskes ikke ytterligere, og sendes retten for avsigelse av tilstelsesdom. Kvinnen trekker sin tilstelse i retten, mens den medsiktede opprettholder tilstelsen. Begge blir dmt i samsvar med sine egne politiforklaringer, og det blir lagt til grunn at den rettslige forklaring var en bortforklaring.

Begge fr 1 rs fengsel for seksuell omgang utenfor ekteskap. Begge fr 1 mneds fengsel for alkoholnytelse p offentlig plass. Og hun fr i tillegg 3 mneders fengsel for falsk anklage til politeit.

Forhpentligvis ville det norske politiet ha dvelet noe mer ved hennes opprinnelige forklaring. De ville foretatt sporsikring (skjnt det ville hatt begrenset verdi nr begge parter erkjenner seksuell omgang og det ikke er brukt noen form for vold). Den anmeldte mannen ville blitt kjrt noe hardere i avhr. Og vi ville forhpentligvis ikke hatt en tolk som ga juridiske rd. Og Marte kunne hatt med seg en tillitsperson ved anmeldelsen. Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at den opprinnelige anmeldelsen i en hektisk politihverdag ikke ville blitt prioritert.

Norsk politi br merke seg at Utenriksministeren vifter med bde menneskerettigheter og kvinnekonvensjonen mot den manglende oppflging her.

At norsk politi kan gi underlige juridiske rd til siktede observerte jeg senest for et par uker siden da de i forbindelse med forkynnelse av et besksforbud for en kvinnelig klient, etter at vi hadde avtalt at hun skulle nekte p godta det og be om rettslig prving, hadde fortalt henne at advokatens rd var drlige og at hun bare burde vedta forbudet. Heldigvis gjorde hun ikke det, og retten opphevet det som grunnlst fra politiets side.

Men hva nr saken forvrig hadde blitt oversendt til retten som ferdig etterforsket? N ville ikke den seksuelle omgang ha avstedkommet noen anklage i Norge - der har vi forskjellig moralkodeks i vre lovgivninger. Vi straffer det bare der det er penger innei bildet, og bare den som kjper. Hva enn det er menn i Bergen sentrum eller kvinner i Gambia. Der er vr lov lik for begge kjnn. Men drikking p offentlig sted kunne avstedkommet en siktelse etter dagens norske lov. Erkjennelsen av falsk voldtektsanklage ville gjort det samme. Tilbaketrekkingen av forklaringen ville gjort at saken mtte oversendes tingretten til avgjrelse med meddommere. Politiet hadde mtt som vitner og forklart at hun frivillig trakk anklagen, og at hun p direkte sprsml bekreftet at den seksuelle kontakt var frivillig. Den medsiktede ville hevdetdet med styrke. Og hun kunne lett blitt dmt etter nyere rettspraksis til 9-10 mneders fengsel for dette forholdet alene. Norske domstoler tror stort sett p tilstelser, og har liten forstelse for at de kan ha vrt uriktige.

Hvis kvinnen hadde vrt fra Dubai, og Dubais myndigheter, SoMe og meningsytrere deretter hadde kritisert Norge med styrke for menneskerettsbrudd og kvinnefientlig behandling - hadde vi akseptert det? Hadde vr regjering etter en telefon fra Emiren av Dubai og under trusler om boikott,brutt inn i ankeprosessen og sagt "bare vedta dommen du s bender vi deg p dagen s kan du reise hjem igjen".

Jeg er ikke overbevist.

S kanskje er dette ogs et tankekors for vr egen rettsstat om at ikke alltid den rimelige tvil kommer den anklagede til gode? At en "tilstelse" ikke alltid er bevisenes Dronning.

Og med dette har jeg ikke sagt noe om den opprinnelige voldtektsanmeldelse eller om den burde frt frem. En (politi)tolk synes ha srget for at den aldri ble etterforsket annet enn overfladisk. Med mindre norsk politi tar tak i den i samrd med Marte. Men som en p SoMe sa idag: Det m hun f vurdere om hun vil vre med p selv. Hun m f eie sin egen sak. En voldtekssak i Dubai ville idag s langt jeg skjnner systemet ikke vrt pdmt av sharia-retten ("moraldomstolen" - eller "court of minor misbehaviours"), men av Criminal Court, som bygger sin prosess p tilnrmet vestlige rettsregler etter at den ble bygget opp p 1970-tallet ved se til Frankrike og England. En politimann ble f eks dmt til livstid for voldtekt av en turist etter DNA-bevis i fjor etter medienes gjengivelser. Selv om sikkert mye kan skje der ogs. Ikke minst av holdninger. Som i Norge.

Voldtekt i Dubai - hva gjr Espen Barth-Eide?

vre p besk i et fremmed land byr p utfordringer for oss alle. Lovverket er ulikt fra land til land. Bde hva man anser straffbart og hvordan man vekter de ulike straffebud. Forvrig er det i hovedsak opp til det enkelte land fastsette sine lover - ogs straffelovene. P samme mte som vi i Norge forventer at personer som kommer til oss skal vite at promillegrensen er 0,2 og at betaling for seksuelle tjenester er forbudt, forventer Dubai at man ikke drikker overhodet p offentlig plass, og at seksuell kontakt hrer hjemme i ekteskapet. Ansvaret for kjenne lovene der man er, er strengt etter alle lands lovverk.



Bde i Norge og Dubai er voldtekt strengt forbudt og straffebelagt.

Bde i Norge og Dubai er det forbudt nyte alkohol p offentlig sted som ikke har lisens til dette (skjenkebevilling som vi kaller det og drikkeforbud ute)

Bde i Norge og Dubai har vi morallover som forbyr sex utenfor eksteskapet, men i Norge gjelder det bare nr det betales for sexen. I Dubai er det ikke avhengig av penger.

Norge har et justisfaglig samarbeid med Dubai, som tar utgangspunkt i at begge land er rettssamfunn. Noen faste avtaler om samarbeid eller utlevering har man imidlertid ikke. Norge har derimot en egen politisamarbeidsmann ved ambassaden som er der blant annet for knytte kontakter og for at samarbeid skal fungere.

Om lovbud er overtrdt beror i begge land p en bevisvurdering som kan og skal foretas av domstolene. Straffeutmlingen er ogs vesensforskjellig i de to land, men det er et nasjonalt anliggende.

Mer betenkelig er de uklare reglene for bevisvurdering som gjelder i deler av sharialovgivningen, selv om det heller ikke i Norge er tilstrekkelig med pstand mot pstand for dmme noen. En ordning med krav til fire mannlige vitner for bevise voldtekt er ikke i samsvar med moderne rettsoppfatninger, og knapt en oppnelig mulighet. Sist vi hadde lovfestet beviskrav i Norge, krevdes to mannlige vitner. Men dette var i Gulatingsloven, og har sakte og sikkert blitt forlatt gjennom rettspraksis til fordel for fri bevisvurdering. P samme mte brukes heller ikke dette beviskravet i de fleste land som har sharialovgivning i bunn. Man bygger i stedet p en mer vestlig orientert bevisbyrdetilnrming. I denne saken er det uklart ut fra de referater jeg har sett hvilken bevisbyrde som er fulgt. Ankedomstolen vil i s fall ha en oppgave der.

Det betyr imidlertid ikke at etterforskningen alltid er like god i begge land, og i konkrete saker kan man se at etterforskningen lider falitt. Det er intet srtrekk for Dubai mer enn for Norge.

Dette innebrer ikke at Norge kan toe sine hender i forhold til hjelpe en norsk statsborger i en situasjon som etter vr rettsstandard er uholdbar. En skarp diplomatisk tilnrming om at vi er uenige i lovverket, tror jeg i seg selv er nyttesls. Vi ville heller ikke godtatt at de andre europeiske land sa til oss at vrt sekskjpsforbud er uakseptabelt eller at rykeforbudet som Norge var tilnrmet frst med i verden, mtte settes tilside som udemokratisk. Vi ville definitivt ikke godtatt at noen kom fra Dubai til Norge og sa de forlangte bli dmt etter Dubais lovsett fordi det var nrmest opp til deres kultur og verdioppfatning.

Norge kan neppe sette seg til ml endre seksual- eller alkohollovgivningen i Dubai, ei heller p punkter dere deres offisielle moraloppfatning er strengere enn vr.

Derimot kan vi hjelpe til med oppklare og opplyse faktum i saken, noe som ogs vil mtte hensyntas av myndighetene i Dubai ved den rettslige behandling der de vet at vestens yne flger med. Offisielt vil de trolig takke for bistanden s lenge man ikke trkker direkte i deres bed.

S langt saken til Marte (24) er presentert i media, er begge de involverte utlendinger i relasjon til Dubai. Marte er norsk og hjemmehrende i Norge. Vr straffelov 12anser voldtekt vre en forbrytelse som er s alvorlig at vi ogs kan ramme utlendinger som voldtar i utlandet. Norsk politi ville imidlertid bli overarbeidet dersom vi skulle ta over alle voldtekter i verden. I ptalepraksis har det utviklet seg en tese om at saken m ha en naturlig tilknytning til Norge for at vi skal involveres. Med denne begrunnelse tok Riksadvokaten for noen r tilbake opp en gammel krigsforbrytersak fra borgerkrigen i Jugoslavia, der man til tross for at det gjennom Dayton-avtalen var innvilget store lokale amnestier, besluttet iverksette etterforskning i Norge fordi den mistenkte i mellomtiden hadde blitt norsk statsborger. Etter at etterforskningen var avsluttet mtte den saken irettefres i Norge av juridiske grunner. Det er imidlertid intet i veien for at etterforskningsmateriale oversendes til andre lands myndigheter, og at saken irettefres der.

Norsk politi kan etter at anmeldelse er inngitt her iverksette ndvendig etterforskning, herunder i samarbeid med sine kolleger i Dubai. Og er saken s hpls som det ser ut gjennom norsk presse, og dette kan belyses overfor ankedomstolen i Dubai, kan vi bidra til en frifinnelse som passer med vr rettsoppfatning, uten at det bare anfres at vi ikke liker lovene deres. Er det pressen skriver riktig, kan politiet bidra til f det frem. Hverken i Dubai eller Norge er det straffbart bli voldtatt, selv om dette innebrer seksuell kontakt med en annen. Det krever imidlertid forsvarlig etterforskning for f frem et bevisresultat.

Og som en bonus ogs se om det er grunnlag for en sak mot mannen i denne saken dersom voldtektsbestemmelsen er overtrdt. Enten i Dubai, hans hjemland eller endog i Norge. Dersom Kongen (regjeringen) s bestemmer.

Hva sier du Espen Barth-Eide? Ballen ligger i praksis hos deg ogs i forhold til norske politimyndigheter. De vil nok ikke avsl din anmodning om bistand.?

Om Hazardise Lykkespill med Vinnesyke Forml


Her fra den timeleide tennisbanen p sydligere breddegrader har jeg fanget opp siste nytt fra Norges rettsverden. Staten har akseptert at Borgarting lagmannsretts dom som tillater mindre pokerspill i Norge er riktig, og har besluttet ikke anke denne til Hyesterett.

Og Lotteritilsynet har varslet at de ogs tar dommen ad notam og endrer sine retningslinjer.

Endelig, tenkte jeg. Sunn fornuft hadde ftt gjennomslag i norsk statsforvaltning. Det skulle bli slutt p jakten p vennelag som satt og spilte om noen hundrelapper p ulike steder i Kongeriket snn litt i spenningen men ogs i frykten om politiet skulle dukke opp- med mindre de selv deltok.

Og en takke-tweet til den sunne fornuft kunne jeg sende til mine Twitter-flgere. Med det lille forbehold at jeg sa at hvis noe fortsatt var uklart burde kulturminister Hadia Tajik klare opp for oss vanlige borgere.

Geir Egholm var tiltalt etter ha arrangert pokerturnering, men ble frifunnet. Torsdag godtok statsadvokaten dommen. Foto: Thorkild Gundersen

Statsformynderiet svarer

Og den gang ei. Statssekretr Mina Gerhardsen som sommervikarierende kulturminister rykket ut p vegne av formynderiet p Twitter og svarte p min melding: Dom gjelder ulovlig avholdelse av lykkespill ift. straffeloven. All form for poker fortsatt ulovlig etter lotteriloven.

Dette ble senere begrunnet med at det underordnede Lotteritilsynet mente det er slik etter lotterilovens 1, som bestemmer at som lotteri skal regnes virksomhet der deltakerne mot innskudd kan erverve gevinst som flge av trekning, gjetting eller annen fremgangsmte som helt eller delvis gir et tilfeldig utfall.

Etter noen tweet til ble vi enige i at dersom lotteriloven gjelder, m ogs unntakene i denne loven gjelde for pokerspill, herunder 5. Statssekretren twitrer: Poker blant venner i en meget begrenset form vil muligens kunne omfattes av lotterilovens 5 annet ledd og litt senere ytterligere forsiktig at Men da snakker vi p niv vinlotteri p fredagskaffen. Dette er paragraf for skalte mtelotterier. De er forsiktige i kulturdepartementet m vite. De fleste andre har vel vinlotteriet p fredagslen, mens man unner seg kaffe resten av uken.

Hva sier s 7 jfr 5 annet ledd:

[Kravet til ske om tillatelse] gjelder likevel ikke for:

a)

lotteri i mter hvor allmennheten ikke har adgang, nr lotteriet ikke er hovedhensikten med mtet.

b)

lotteri som avholdes innenfor et avgrenset omrde nr trekningen foregr uten bruk av mekaniske eller elektroniske innretninger (basarer), forutsatt at gevinstenes verdi er begrenset etter nrmere bestemmelse fastsatt av Kongen i forskrift.

Kongen har enn ikke beret oss med en slik forskrift som sier hva som er begrenset verdi. Loven er jo bare fra 1995, s mer er kanskje ikke forvente p bare 18 r. S vi er henvist til finne andre tolkningsfaktorer. Borgarting lagmannsrett legger i vr dom til grunn at s lenge gevinsten ikke er mer enn 9000 kroner, vil spillet ikke anses ha gevinstyemed. Det samme gjelder kanskje for punkt b over.

S langt kan vi fastsl hva som m vre utvilsomt:

- Pokerspill er ikke lenger straffelovens problem. Dels er loven opphevet av Stortinget, og dels faller det utenfor definisjonen av Lykkespill. Det blir neppe noen ny utfordring her.

- De mindre private selskaper som kan sidestilles med vinlotteriet p jobben (!) omfattes ikke av lotterilovens krav om spilletillatelse


Lukkede pokerlag er unntatt sknadsplikt

Lotteritilsynet pberoper seg fortsatt en dom fra Midhordland tingrett fra 2006 som begrunnelse for hvorfor de mener pokerspill generelt er forbudt etter lotteriloven.

Som strafferettsjurist skurrer dette uten videre, fordi lagmannsretten har frifunnet den tiltalte for spillearrangementet. Og retten er ikke bundet av det straffebud ptalemyndigheten tok ut tiltale etter, jf straffeprosesslovens 38. Dersom forholdet ble rammet av lotteriloven, kunne og skulle dette vrt pdmt. Frifinnelsen gjelder derfor ogs lotterilovens bestemmelser, og den manglende anke gjelder da ogs her. Men hvis vi et yeblikk ser bort fra det prosessuelle; gjelder lotteriloven?

Jeg er ikke overbevist av begrunnelsen eller mangelen p denne fra Lotteritilsynet. Tingretten drftet frst om poker var et lykkespill etter straffeloven og konkluderte positivt p dette. Denne forstelsen er satt tilside av Borgarting lagmannsrett, og pr i dag ogs akseptert av Staten. Deretter konkluderte tingretten under henvisning til drftelsen foran at lotteriloven ogs var brutt. Tingretten holdt det pent om lotteriloven gikk lengre enn straffeloven, men foretok uansett en viktig avgrensning nr det gjalt lotteriloven:

Retten finner grunn til bemerke at lukkede pokerlag etter rettens mening vil vre unntatt fra lotterilovens forbud sfremt hovedformlet med mtes ikke er gambling, men f.eks. hyggelig samvr med venner.

Det er ingen begrensning knyttet til antallet deltakere eller gevinstens strrelse, selv om det er naturlig la avgrensningen mot der det vinnesyke formlet med spillet m fremtre som det vesentligste gjelde ogs her.

Regjeringens gjennomfringsevne ved nye lover

Et lite malapropos forresten. Hvorfor fikk vi denne saken for lagmannsretten etter straffelovens bestemmelser? Loven er fra 1902. Begrunnelsen for lovforbudet mot lykkespill var i flge jussprofessor Jon Skeie:

Handlingen straffes fordi den strider mot samfunnets interesser. Spilleren bruker (sin tid og) sine midler p en mte som ikke bare er uproduktiv, men til like demoraliserende. Spillet slver respekten for det verdiskapende arbeid; det har for s vidt samme karakter som lediggang. Det frer ofte til ruin og dermed til ulykke for spillerens familie. Nr den som driver et lykkespill, verver deltagere i mengde, og srlig blant ubemidlede og uerfarne, kan det volde skade i vide kretser. Det hender ikke sjelden at formuesinngrep, og da srlig underslag, skjer i den hensikt skaffe midler til lykkespill.

Da Stortinget vedtok vr nye straffelov av 2005 besluttet man stryke disse forbudene. Regjeringen har imidlertid enn ikke maktet f Stortingets vedtak i kraft. Begrunnelsen er at politiets datamaskiner ikke klarer hndtere den nye straffeloven, s man venter at den vil tre i kraft i ca r 2016 (!). Det eneste sikre valglftet regjeringen har gitt p justissektorens omrde s langt er alts at man ikke skal flge Stortingets vedtak i lpet av hele valgperioden. Hvorfor man er avhengig av en datamaskin for stryke et straffebud, m det kreves en datakyndig AP-politiker for forklare oss.

Allerede p dette grunnlag kunne kanskje saken vrt lst. I Mullah-Krekar saken bestemte Borgarting lagmannsrett at de av Stortinget vedtatte endringer i Straffeloven av 2005 som var til gunst for borgerne skulle gjelde selv om regjeringen "av datatekniske" grunner ikke hadde ftt satt dem i kraft enn. Retten godtok ikke regjeringens trenering.

Spill trygt videre

Mitt rd til pokergjengen p Skedsmo som mtes en gang i mneden og treffer gamle venner og morer seg med pokerspill med hundrelappene i innsats for holde spenningen oppe, men som har fryktet politiets ressurser p dra, m vre klart n. Spill ivei. Kom opp av kjellerne og ut i lyset. Dere er avkriminalisert. Det er ikke ulovlig lykkespill, og krever ikke Lotteritilsynets tillatelse.

Og er man i tvil om de litt strre arrangementer, fr man ske Lotteritilsynet om tillatelse. Lotteriloven gjr ikke forskjell p Bingo eller Poker dersom man frst mener at poker omfattes. Det er ingen forbudslov, men regulerer hvordan overskudd skal deles. Tillatelse kan i alle fall gis. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet, og det er et politisk sprsml om det er riktig opprettholde et overformynderi over frie borgeres pokerspill? I alle fall p et forsvarlig niv der man beholder skjorta. Uansett er det jo slik i Norge at man ikke kan spille noe som helst p kreditt; det hindrer straffelovens ikrafttredelseslov som fastslr at slik gjeld ikke m betales. Statsmakt og inngrep br ikke brukes der det ikke fremstr som strengt ndvendig.

Inntil da er det bare en ting som er sikkert: satse en 50-lapp p at jeg vinner neste tennisgame er penbart et hazardist tilfeldighetslykkespill som Lotteritilsynet br sl hardt ned p.