hits

juli 2014

En vekker i redvende taushet

Da jeg ankom Gardermoen i dag ventet jeg en beredskap som skulle reflektere at Norge midlertidig var blitt en politistat med identitetskrav for slippe inn i mitt eget land, skarpe blikk og hard eksaminasjon av den ukjente potensielle fare trolig med skjegg og av begge kjnn, samt synlige automatvpen og mrke solbriller. Det var jo mandag. Den varslede dommedag.

Flyet landet fra det mistenkelige utland klokken 15:00. I 25 graders solskinn der de eneste som mtte meg var taxfreepersonalet som hadde nye tilbud. Ingen staute politikvinner i sikte - og s langt jeg kunne se hadde heller ingen meg eller andre i siktet. Jeg er usikker p om jeg ble litt skuffet. I alle fall overrasket,men ved ettertanke egentlig ganske lettet.

Myndighetene har handlet riktig. PST valgte i samsvar med tilrdningen fra 22.juli-kommisjonen varsle Justisdepartementet nr de selv fant at beredskapen mtte hynes. Departementet fant at folket burde orienteres. Samtidig som PST alvorstynget egentlig sa til oss "Noen har hevdet at en gruppe vi ikke vet hvem er har reist fra Syria mot et land i Vesten der ogs Norge er nevnt som et alternativ, og vi vet ikke hva de kan finne p gjre, hvor eller nr, men det kan vre farlig". Poenget er at PST - som er vre betrodde, kunnskapsrikeog utvalgte til vurdere og analysere - ut fra sin kilde vurdere faren som troverdig. At en slik vurdering er foretatt, skal vi bare vre takknemlig for. Og vi skal ikke svare at "neste gang m dere vre mer forsiktige", som kan skremme PST litt tilbake i beredskap.

Departementet varslet folket, men visste ikke hva de skulle varsle. Vi ble bedt om vre rvkne, men ellers opptre som normalt. Facebook og Twitter gikk amok, og det var ikke mte p hvor mange som hadde familie og venner i PST som kunne fortelle at dette egentlig var veldig farlig, og at vi burde holde oss unna Karl Johan, Frognerbadet og en rekke andre navngitte steder. Flyselskapene fikk nok pene overskudd av siste liten fullprisbilletter til Gteborg, Stockholm og Kbenhavn, og mange sure masete barnp tog og i busser i timesvis. Media supplerte med fargeillustrasjoner av "norske terrorgrupper", "SLIK jobber en selvmordsbomber"og Mullaher opp og ned i mente.

Men Erna Solberg skjnte fort tegningen og gjorde i praksis det som medfrte at vi i folket forsto at myndighetene ikke visste at dommedag l like rundt hjrnet. Hun startet dagen p Frognerbadet og tok seg en spasertur nedover Karl Johan til mtet for oppdatering av "terrortrusselen". Handling teller s mye mer enn 1000 ord. Og inngir respekt.

Viseguvernren i Nebraska lrte meg anti-terrorarbeide i praksis. I stedet for bruke fderale millioner p sikringstiltak av delstatsforsamlingen og seg selv, brukte han pengene p demningsstrukturen. Som han sa: "Jeg er ikke villig til gi opp min frihet for beskytte friheten som symbol - da vinner terroren.Ser de noe poeng i skyte meg, kan de komme p kontoret mitt." Frihet har man frst nr den merkes i hverdagen.


Jeg blir i 2005 utnevnt til resborger av Nebraska av viseguvernren med sunn anti-terror holdning

Fra muslimsk hold er det uttrykt skuffelse over at myndighetene var s spesifikke da det stigmatiserte. Jeg kan skjnne synspunktet, men samtidig mener jeg det var ndvendig nr man frst gikk ut. Uten knytningen mot utlandet og Syria, ville det gitt grunnlag for enn sterkere hysteri. Var det en ny kristen selvutnevnt tempelridder og enmannsterrorgruppe vi skulle vre rvkne mot? Hvor skulle vi snu oss?

Vi hadde plutselig en slik dag som England og USA har hver eneste dag, og som Danmark "ganske ofte" har hatt (og s skal jeg ikke si noe om Israel her for ikke pne en annen debatt). Men justisminister Anders Anundsen involverte folket i usikkerheten, og ga folket en vekker som minnet oss om at Norge er et land i verden.

Et land i verden som har vrt et terror- og krigsml helt siden Norge valgte tro p USAs "bevis" for at Saddam Hussain hadde massedeleggelsesvpen og der vi "mtte" velge om vi var "for eller imot" USA, og stttet en militr intervensjon i et fremmed land. En kamp som senere fortsatte i et annet fremmed land Afghanistan.

Ogs denne gang m vi forst media slik at de troverdige advarsler kom via amerikansk etterretning. PST-sjef Benedicte Bjrnland har vist til at amerikansk etterretning har gtt ut offentligog stttet Norge i ta advarselen p alvor. Hvorfor vi ikke har hrt noe i verdensnyhetene fra alle de andre aktuelle land som denne syriske gruppe var antatt reise til, kan vi bare spekulere i. Om troverdighetsvurderingen med dette er et sirkelresonnement, fr fremtiden vise.

Tillit i folket fordrer imidlertid at advarslen evalueres like offentlig som den ble gitt. Det er en ganske forskjellig ting om en islamsk militant gruppe har fremsatt en trussel mot Norge, eller om amerikansk og annen etterretning har kommet med en advarsel om atnoe kan skje bygget p sitt mangesidige informasjonsbilde og kjente begrensede beviskrav. Som det ble ppekt av den tidligere danske PST-analysesjefen Hans-Jrgen Bonnichseni Dagbladet, er den offentlige spredningen til folket av en slik advarsel i seg selv, egnet til pfre folket frykt.

PST har ikke skapt frykt. Regjeringen har ikke skapt frykt. Media har i hy grad skapt frykt ved sine videre og vidlftige spekulasjoner, samtidig som politiet har sin fulle hyre med be folket bare hre p verifisert informasjon fra politiet. Men de som har gitt PST "troverdig informasjon" har skapt frykt. Det er av en viss interesse vite om det er terrorister eller vennligsinnede etterretningsagenter som p den mten har gtt terrorismens rend. Det m vi f vite nr tiden er inne til det.

Politiet har besttt prven, og fr ogs ros fra muslimsk hold.

Det har vrt en vekker - som heldigvis s langt har medfrt redvende taushet.

To positive biprodukter har vekkeren gitt oss.

For det frste har den vist at vi skvetter av se bevpnet politi i gatene. Det skaper en utrygghetsflelse. Folket liker ikke det. Ikke i Norge. Politimester Geir Gudmundsen i Bergen forsto det allerede under aksjonen. Vi er forhpentligvis et skritt lenger unna synlig fast bevpnet politi.

For det andre har de f dagene med synlig politi vist hvor viktig dette er for redusere kriminaliteten og skape en generell trygghetsflelse. Kriminaliteten har gtt ned. Det betyrmindre press p etterforskere, ptalejurister, advokater, dommere og fengselssystemet, og minner oss om at den preventive innsatsen betyr s mye mye mer enn alene den oppklarende etter at en forbrytelse er begtt.

S fr vi se om ogs dette er egnet som en vekker for vre politikere og politimestere.

Politi for folk flest


ha en velfungerende politimakt er en av vre viktigste beskyttelser i hverdagen. En etat som kan forebygge, beskytte og oppklare - og dergjennom igjen forebygge. Etter menneskerettskonvensjonens Art 2, 3 og 8 har vi som borgere i en rettsstat faktisk et rettskrav p politiets beskyttelse.




Et rettskrav Hyesterett understreket senest 25. april 2013, og som politikerne ikke kan skyve under teppet ved manglende bevilgninger. Eller for sitere Hyesterettsdommer Arnfinn Brdsen: "EMK artikkel 1 plegger konvensjonstaten sikre konvensjonens rettigheter for alle innenfor statens jurisdiksjon. Dette innebrer blant annet at staten har en plikt til, etter forholdene, ta aktive skritt for hindre at private krenker hverandre"

Nr politimester Bjrn Vandvik p Romerike har gitt sine ansatte direktiv om se den andre veien i saker om innbrudd, underslag, tyveri, grovt tyveri, biltyveri, bedrageri, grovt bedrageri, skadeverk, heleri, naskeri, bruk og besittelse av mindre mengder narkotika, kjp av mindre mengder narkotika, slagsml og andre forstyrrelser av ro og orden, bring av kniv p offentlig sted og offentlig urinering - alt i flge Dagbladet - kan det ikke ses p som noe annet enn en kapitulasjon. Samtidig m han vre s smart at han vet en slik meningsls instruks vil medfre et ramaskrik, omgjring av hver enkelt henleggelse fra Statsadvokatene i Oslo etter klage, samt politikere som vkner og protesterer i sommervarmen - mens de tar et glass vin i parken.

Som borgere forventer vi et politi som egner prioritere, og som kan gjre det lokalt innenfor gitte budsjettrammer, i stedet for at Justisdepartementet skal detaljstyre den enkelte politistasjon. Prioriteringen br vre innlysende: Hverdagskriminalitet som gr ut over andres integritet eller trygghetsflelse, er det stedet der de fleste ser behovet for at politiet er synlig og kommer. Det er ikke lenger en stende vits at du bare kan glemme ringe politiet ved innbrudd, og i stedet kjpe detektivpulver selv. TV2s journalist Jens Christian Nrve mtte nettopp gjre det etter et bilinnbrudd med pflgene identitetstyveri i juni

(saken fortsetter under bildet)


(PS: Fordelen med en blogg er at du kan redigere inn responsen i bloggen :-))

Stortinget forvalter vre felles resurser hva enn det kommer fra verdiskapning eller skatt. P tross av stadige kninger i politiets bevilgninger r etter r som politikerne hele tiden skryter av, blir politiet som vr beskytter fjernere og fjernere for folk flest. Noen politimestere evner ikke prioritere slik at de kte ressursene nr folkets behov. Det ansvaret kan de ikke skyve fra seg: Et tilgjengelig politi som har tid og kapasitet til rykke ut og bist nr vi fler oss sm, redde eller rett og slett oppgitte.

I New York fikk de en politimester som uten skrike om ressurskning snudde fokus til hverdagskriminalitet - som igjen var med p hindre at det utviklet seg til mer alvorlig kriminalitet. Et av de mer vellykkede grep i politihistorien. En studietur dit kan vre lurt for de som fr lov til innreise.

Samtidig m politikerne srge for oppheve uviktige straffelover, og ikke overby hverandre i forske gjre ytterligere forhold straffbare - og dermed spise av politiets ressurser. De siste dagers diskusjon om lovforbud mot bre enkelte typer klr og hodeplagg er bare ett eksempel. S skal jeg ikke si mer om tiggeforbud og det tilhrende behovet for politiressurser her - i denne omgang.


(Bloggen er skrevet p anmodning fra Dagbladet.no 7.7.2014, og publiseres ogs her: http://www.dagbladet.no/2014/07/08/kultur/meninger/kronikk/politi/kriminalitet/34249377/ )