hits

august 2016

Nr Riksadvokaten svikter oss

Riksadvokaten har sendt offentlig svar i Hemsedalsaken som han blant annet har publisert avslutningsvis i en artikkel i Aftenposten i dag. Der kommer han med en lengre redegjrelse for hvorfor hans ferievikarer ikke anket Hemsedalsaken til Hyesterett, og stiller seg bak avgjrelsen.

Redegjrelsen er grundig. Den brer preg av vre et forsvarsskrift til dels vurdert i ettertid. Men nr den er grundig, er den ogs svrt lett angripe og kritisere. Det er noe av poenget med kreve en begrunnelse for avgjrelser i strafferetten. Det blir mulig anke og diskutere vurderingene.

I den begrunnelse som ble gitt skriftlig i ptegningene fra statsadvokaten til Riksadvokaten 13. juli, heter det - ut over at det oppgis at dommen ikke er forkynt for partene enn og at ankefristen utlper senest 8. augst 2016 - bare:

"De tiltalte ble frifunnet for voldtektspostene. Ettersom det ikke kan ankes over bevisvurderingen under skyldsprsmlet til Hyesterett, foresls dommen godtatt".

Allerede 2 virkedager etter at Riksadvokatembedet mottok den "fyldige" innstilling sammen med alle permene med saksdokumenter, svarte de raskt at:

"Dommen godtas i samsvar med statsadvokatens tilrdning".

Alle ankemuligheter ble dermed effektivt blokkert, fr det var mulig for almenheten ha noen oppfatning av dommen eller for sakens parter vurdere hva som burde gjres med den. Bistandsadvokaten og fornrmede har for eksempel etter straffeprosessloven 107c en lovbestemt rettighet til kunne uttale seg om prosessuelle sprsml som ankesprsmlet.

Etter at saken sprakk i media da offentligheten og avisa Hallingdlen fikk kjennskap til dommen 2. august og kritikken begynte hagle inn, ga statsadvokaten en supplerende begrunnelse i media. N het det i flge VG at den ikke ble anket fordi det bestemmende mindretall visstnok hadde drftet om de tre tiltalte hadde vrt grovt uaktsomme, og at det da ikke forel noen saksbehandlingsfeil. Jusseksperter mente klart at dommen burde ankes.

Den begrunnelse Riksadvokaten gir idag etter ha tygget p saken en uke etter at jeg ba dem om en nrmere begrunnelse, er i hovedsak at

- domsresultatet lest i sammenheng ikke gir grunnlag for kalle mennenes opptreden som grovt uaktsom

- at de tre meddommere trolig mtte antas ha tatt stilling til sprsmlet om grov uaktsomhet ved vurderingen av erstatningssprsmlet

- at den ikke-tilfredsstillende begrunnelse for bevisresultatet under skyldsprsmlet fra lagmannsretten ikke er en opphevelsesgrunn, og at ptalemyndigheten m respektere at Stortinget har satt skanse for hva Hyesterett kan prve, der dette faller utenfor.

De to frste pstandene har jeg kommentert tidligere. For gi en kort oppsummering av dette sprsmlet: Riksadvokaten synes vre enig med meg i at Hyesterett kunne ha prvd sprsmlet fullt ut og at lagmannsretten (og dermed Hyesterett hvis anke ble fremmet) pliktet foreta en slik vurdering. Det Hyesterett da mtte ha avgjort, var om de tre tiltalte sine handlinger slik de er beskrevet i lagmannsrettens dom - som er det vi alle har lest og bygger debatten p - kan gis karakteristikken at det "foreligger en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel p aktsomhet". At Riksadvokaten mener nei, m st for hans regning. Det kan dere alle vurdere selv uten vre utdannet jurist. Sprsmlet burde i alle fall vrt forelagt Hyesterett.

Det virkelige oppsiktsvekkende er imidlertid det tredje elementet i begrunnelsen for ikke anke saken videre.

Hyesterettsjustitiarius Tore Schei rykket ut i media julen 2009 etter at Hyesterett i flere avgjrelser hadde presisert at det var viktig at straffedommer ble gitt en tilfredsstillende begrunnelse for avgjrelsen av skyldsprsmlet. I motsatt fall risikerte lagmannsrettene at Hyesterett ville oppheve dem. Han skrev blant annet:

"Hyesteretts krav til begrunnelse er til den [..] dom i lagmannsretten som utformes av de tre fagdommerne og de fire lagrettemedlemmene [..]. Det er utfrlig redegjort for i dommen hvorfor det stilles et slikt krav. Det vises til plenumsdommen hvor det er pekt p at et hensyn bak et krav til begrunnelse er at rettens vurderinger skal vre etterprvbare for domfelte og allmennheten. Den domfelte og allmennheten skal kunne forst og kontrollere hvorfor han er blitt dmt. "

Schei var overasket over at enkelte jurister og medier ikke hadde skjnt at reglene var endret med forstelsen av menneskerettighetskonvensjonens krav til begrunnelse, og at de samme jurister fortsatt trodde at begrunnelsen under skyldsprsmlet var noe Hyesterett ans seg uten mulighet til prve. Den aktuelle dom som ble opphevet var en fellende dom der resultatet avvek fra resultatet i den begrunnede tingrettsdommen. Schei skrev videre:

"For ta vr sak: Lagmannsrettens dom nrmest roper p en forklaring p hvorfor den vurdering som tingretten foretok, er s gal at det tingretten fant svrt lite sannsynlig n ikke bare er sannsynlig, men hevet over rimelig tvil. la en slik behandling passere, ville etter min mening vre se helt bort fra det grunnleggende og overordnede krav til forsvarlig rettergang. Det vil ogs vre lukke ynene for det behov som n burde vre penbart for norske dommere: f luket ut fellende straffedommer det er grunn til stille sprsml ved holdbarheten av."

De samme synspunkter om begrunnelseskravet gjelder selvsagt der dommen er frifinnende. Dette understreker Hyesterett i en dom fra 21. juni 2013 der ptalemyndigheten angrep lagmannsrettens begrunnelse for en frifinnende dom i en sak om forsikringsbedrageri. Begrunnelsen viste - i flge ptalemyndigheten - at lagmannsretten ikke hadde skjnt faktum og burde supplert bevisfrselen for komme til motsatt resultat. De fikk medhold og frifinnelsen ble opphevet. Hyesterett skrev blant annet at

"[...] selv om retten normalt m kunne basere seg p det som aktor har lagt fram, kan saken likevel f en slik vending at retten plikter srge for supplerende bevisfring fr det kan avsies frifinnende dom. Denne plikten kan ogs inntre selv om partene har vrt enige om at supplerende bevisfring ikke har vrt ndvendig. [...] Jo klarere et bilde av et straffbart forhold avtegner seg, jo mer skjerpes kravet til rettens kontroll med sakens opplysning nr den allikevel ikke finner grunnlag for avsi fellende dom."

I en forutgende avgjrelse fra Hyesterett i plenum fra 19. desember 2008 om hvorfor lagmannsrettsavgjrelser i ankesaker m begrunnes p en forsvarlig mte, heter det bl.a. at

"Begrunnelsen dels skal sikre at avgjrelsen er truffet etter en grundig og gjennomtenkt vurdering, dels at det skal vre mulig etterprve at det har funnet sted en reell overprving, bde for den domfelte selv og for et eventuelt overordnet kontrollorgan."

I NOU 2011:13 om norske ankedomstoler, som har det talende navnet "Nr sant skal skrives" er utvalget enstemmige om at begrunnelseskravet i norske domstoler m skjerpes inn (for ordens skyld opplyses at jeg deltok i utvalget). Det heter i kapittel 8.4 blant annet:

"En skriftlig begrunnelse gir innblikk i hva som har motivert avgjrelsen. Man kan si at begrunnelsen forutsettes speile overveielsene. Den viser partene at deres argumenter er forsttt og vurdert. At begrunnelsen gjr det mulig kvalitetssikre avgjrelsen, er en sentral rettsstatsgaranti. Rett til innsyn i saker som angr en, mulighet for imteg opplysninger og til gi uttrykk for eget syn, er grunnleggende betingelser for en god og betryggende saksbehandling. Ved begrunne sin avgjrelse viser myndighetene at maktutvelsen er rasjonell og legitim."

Nettopp fordi Hyesterett ikke kan overprve selve bevisvurderingen og selv avsi dom, er det viktig at domsgrunnene gjr det klart for oss hva som er vektlagt, fordi Hyesterett kan oppheve en dom der dette er uklart, uforklarlig eller uforstelig - srlig p punkter der resultatet avviker fra tingrettens dom. Alts det motsatte av hva Riksadvokaten bygger sitt etterflgende forsvarsskrift p.

Dette er svikte oss. Og straffeprosessens grunnleggende forutsetninger for at den skal srge for en rettferdig rettergang som inneholder bde rettssikkerhet for de tiltalte og rettsvern for de fornrmede. Det er ikke lovverket det er noen feil med, men ptalemyndighetens praktisering av dette. For bruke Riksadvokatens egne ord i dagens brev:

"Voldtektssaker skal gis den hyeste prioritet, og det gjelder ogs for den foreliggende s langt de rettslige rammer tillater."

Det er bare s leit at de rettslige rammer er skuslet bort i sommervarmen og forsksvis i stillhet.

Nr Riksadvokaten peker p at det er strenge krav til stemmetallene for finne noen skyldig, er dette en fullstendig avsporing. S lenge vurderingen er forsvarlig og etterprvbar, er det helt i orden og rettsikkerhetsmessig korrekt at en mindretall kan blokkere for flertallets nske om felle. Slik ordning har vi bde i juryen og p Stortinget for viktige sprsml som for eksempel grunnlovsendringer eller innmelding i EU. En straffedom er nok enda viktigere for den det gjelder. Enkelte land krever enstemmighet i retten for kunne felle noen ut fra den enkle logikk at hvis n dommer er i tvil om straffeskyld er bevist, s foreligger det rimelig tvil. Rettssikkerhet skal ikke settes opp mot rettsvern. Begge skal sikres. En begrunnelse som den vi har lest i Hemsedalsaken ville vrt like angripelig om det var 2, 3, 4 eller endog alle 7 dommere som mente dette, slik ogs Hyesterett i plenum la til grunn i en dom av 12. juni 2009.

Hvilke konsekvenser som kan trekkes ut av ptalemyndighetens hndtering, gjenstr se.

Det som er sikkert er at siste ord ikke er sagt.

*****

Vaskelapp: Siden jeg skrev de forrige blogginnlegg om denne saken om uthengingen av meddommerne og forslaget til anken som kunne vrt sendt, som begge skjedde mens jeg var en "uavhengig og nytral" jurist og ikke noen partsrepresentant, er jeg n oppnevnt som bistandsadvokat for fornrmede i saken etter hennes nske. Etter advokatreglene plikter jeg opplyse om dette s leseren skal kunne vurdere om det har innvirkning p innlegget. Da Riksadvokaten - helt i orden - sender sitt brev direkte til media i denne saken, finner jeg det ogs riktig svare offentlig. I stedet for leserinnlegg til en enkelt avis, sender jeg det heller her til fri avnyttelse.

 

 

Slik kunne en anke sett ut

Hemsedalsaken er svrt omdiskutert. Det har vrt diskutert bde om det er begtt rettergangsfeil i saken, og om resultatet er riktig. Vi som ikke har vrt til stede hverken i Hemsedal eller i lagmannsretten, kan ikke vite. Men vi kan tenke og diskutere ut fra lagmannsrettens domspremisser. Les dommen frst. Den er lenket her. Ptalemyndigheten har vedtatt dommen. Et av sprsmlene som er reist er om ptalemyndigheten kunne og burde ha anket frifinnelsen slik at vi kunne ftt en bedre begrunnet avgjrelse uansett i hvilken retning. Hvis det er feil i saken, m de profesjonelle parter ta ansvaret. Ikke tilfeldige meddommere som skulle vrt veiledet av fagdommerne om saksbehandlingsfeller. Hvis ptalemyndigheten hadde anket innen ankefristen, kunne en anke sett slik ut:

 

 

ANKE

TIL

NORGES HYESTERETT

 

Etter ordre fra Riksadvokaten som er ptaleberettiget i saken, ankes det herved til Hyesterett over Borgarting lagmannsretts dom av 7. juli 2016.

Anken gjelder lovanvendelsen under skyldsprsmlet og saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner og mangelfull opplysning av saken, jfr straffeprosessloven (strpl) 314 jfr 323. Anken gjelder tiltalens post II - voldtekt til samleie begtt av flere i fellesskap.

Den enstemmige frifinnelsen for voldtektsanklagen under tiltalens post I tas til etterretning og ankes ikke.

Tiltalens post II er tatt ut etter ordre fra Riksadvokaten da strafferammen er 21 rs fengsel. Ankefristen utlper to uker etter at dommen er mottatt hos Riksadvokaten, dog senest fire uker etter at dommen innkom til Oslo statsadvokatembeder, jfr strpl 310 siste ledd. Anken er rettidig.

*****

Lagmannsrettens dom er avsagt under dissens 4-3. Mindretallets votum skal legges til grunn som domsresultat, jfr strpl 35. Hyesterett er bundet av domsresultatets faktiske beskrivelse, jfr strpl 306 annet ledd.

Lagmannsrettens dom med ankeforhandling forsvidt de tiltale er frifunnet etter tiltalens post II psts opphevet.

 

Saksbehandlingsfeil:

For domfellelse etter straffeloven 192 frste ledd bokstav b kreves ikke at alle kroppsfunksjoner er satt ut av spill. Ogs situasjoner hvor fornrmedes psykiske evne til motstand er borte omfattes av bestemmelsen, jf. Hyesterettsdom inntatt i Retstidende (Rt) 1993 s 963. Lagmannsrettens domsbegrunnelse m vises at loven er riktig anvendt, jfr Rt 2008 s 1764, og den m vise at saken har vrt tilstrekkelig opplyst for kunne treffe en korrekt avgjrelse, jfr strpl 294 og Rt 2013 s 905, der en frifinnende lagmannsrettsdom ble opphevet da lagmannsretten ikke hadde oppfylt sin plikt til vke over at saken har blitt fullstendig opplyst nr den frifant de tiltalte uten srge for at forhold som lagmannsretten fant uklare, ble nrmere underskt. Der domsgrunnene viser at lagmannsretten har avgjort saken i strid med vitterlige kjennsgjerninger eller har misforsttt faktum, skal dommen ogs oppheves, jfr Rt 2009 s 801.

Det bestemmende mindretalls begrunnelse er mangelfull nr den ikke drfter hennes psykiske evne til motstand og hva de domfelte skjnte av denne ut fra sin egen forutgende handlemte. Lagmannsretten vektlegger her kun hennes fysiske motstandsevne. Det burde vrt nrmere sakkyndig bevisfrsel om virkningen av MDMA av det omfang som retten fant bevist at hun mtte ha inntatt. Saken var ikke tilstrekkelig opplyst til kunne avgjres p det grunnlag det bestemmende mindretall gjorde.

 

Lovanvendelsesfeil:

Domsresultatet tar ikke stilling til om fornrmede rent faktisk var ute av stand til motsette seg de seksuelle overgrepene. Hyesterett er derfor i denne saken avskret fra avsi fellende dom da domsgrunnene er mangelfulle til gjre dette, jfr strpl 345. Hyesterett er videre bundet av at de tiltalte ikke forsto dette (ikke utviste forsett), da det er bevisvurdering under skyldsprsmlet.

Lagmannsrettens bestemmende mindretall hadde imidlertid en plikt til drfte om forholdet i tiltalen rammes av et mildere straffebud; i dette tilfellet grovt uaktsom voldtekt begtt av flere i fellesskap. Det vises til Bjerke/Keiserud/Ster: Straffeprosessloven kommentarutgave punkt 10 til 38 samt til Rt 1982 s 1380 og Rt 2005 s 1775. Strafferammen her er inntil 8 rs fengsel. Det kan diskuteres om lagmannsretten rent faktisk har drftet dette. Det er en kort merknad under erstatningssprsmlet, men vilkrene her er ulike fra straffekravet, samtidig som merknaden ikke tilfredsstiller begrunnelseskravet til domsgrunner i strpl 40. Hvis lagmannsretten ikke har drftet det, foreligger en saksbehandlingsfeil.

Sprsmlet om et bevist faktum er begtt ved grovt uaktsomhet, hrer under lovanvendelsen under skyldsprsmlet. Dette har Hyesterett full kompetanse til avgjre. Se f.eks. Hyesteretts dommer i Rt 2009 s 299 og Rt 2005 s 893 (uaktsomt drap) og Rt 2010 s 1474 (taushetsbrudd).

For lovanvendelsesanken blir dermed sprsmlet - forutsatt at hun var ute av stand til motsette seg overgrepene - om det faktum retten beskriver innebrer at det for de tiltalte m foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel p aktsomhet, se blant annet Rt 1970 s 1235.

Den samlede lagmannsretten har lagt til grunn at de tiltalte og fornrmede ikke kjente hverandre. Fornrmede var 18 r gammel, og de tiltalte mellom 28-32 r gamle. De tiltalte drakk seg beruset og inntok narkotika som svekket deres vurderingsevne. Fornrmede avviste tilnrmelser fra den ene tiltalte i drosjen p vei til hytta. De tilbd henne sprit, hasj og MDMA som de visste hun inntok. De spurte om og fikk svar om at hun ikke tidligere hadde inntatt MDMA. De visste hvor mye de ga henne. De hadde erfaring med virkningene av MDMA. Tiltalte nr 3 erkjente i tingretten og er dmt for ha gitt henne Vival inneholdende diazepam, jfr tiltalens post III. Diazepam er et sovemiddel, og det er vanskelig se hvilket legitime forml en slik overlevering kan ha. Fornrmede var kraftig ruspvirket, hun mtte bres inn i taxien p vei til campingvognen der overgrepene fant sted og ble bret inn i hytta over skulderen p en av tiltale med ansiktet ned. At hun var fysisk aktiv under den seksuelle aktivitet, veier ikke opp aktsomhetskravet.

Det anfres at dette er en kvalifisert klanderverdig opptreden, og at det foranlediger sterke bebreidelser for deres manglende aktsomhet til oppdage at fornrmede var psykisk ute av stand til motsette seg overgrepene.

Selv om dommen skulle oppheves p rettsanvendelsen knyttet til grov uaktsomhet og ikke saksbehandlingsfeil knyttet til forsettsvurderingen, skal lagmannsretten ved ny prving av saken prve alle sider p nytt. Herunder kan lagmannsretten, om bevisbildet skulle tilsi det, bde dmme for forsettelig overtredelse, grov uaktsom overtredelse eller frifinne, jfr Rt 2009 s 130.

 

Kravet til ankefremme:

Hyesterett skal etter strpl 323 kun gi Samtykke til ankebehandling nr anken gjelder sprsml som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er srlig viktig f saken prvd i Hyesterett.

Saken har prinsipiell betydning utenfor den foreliggende sak ved at Hyesterett kan ta stilling til hva som utgjr grov uaktsom knyttet til voldtektsbestemmelsen. Det foreligger ikke rettspraksis p dette. Dertil er det av andre grunner srlig viktig f saken prvet i Hyesterett. Staten har forpliktet seg til gi borgerne effektiv beskyttelse mot alle integritetsovergrep etter Menneskerettskonvensjonens Art 2, 3 og 8 sammenholdt med Art 13, jfr Rt 2013 s 588 og Menneskerettsdomstolens avgjrelse av 28.06.2016 i sak EMDN-2014-43641 mot Norge. En mangelfull domsbehandling kan vre en krenkelse av denne forpliktelsen, samtidig som det av hensyn til fornrmede og at almenheten skal ha tillit til rettspleien, er viktig at det foreligger en forsvarlig begrunnet dom uaktet hvilket utfall saken fr. Ogs av hensyn til de tiltalte er det av betydning for deres omdmme at det fremgr at en frifinnelse er forsvarlig begrunnet. En ny behandling av saken vil ikke kunne gjre noen urett. Hvis frifinnelsen er riktig, str den seg ogs ved ny prving og en bedre opplyst sak.

Anken psts fremmet.

 

Oslo, en dato innen ankefristen

Oslo Statsadvokatembeder

Statsadvokat NN

La meddommerne i fred!

I et demokrati anser vi det som viktig ha et rettssystem der folket har avgjrende innflytelse fr statens maktapparat pfrer noen straff. Vi oppfordrer hvert fjerde r vanlige folk om melde seg til tjeneste og utfre sin borgerplikt. Denne plikten bestr etter domstolloven 100 i dmme s som rettest og sannest vre etter egen overbevisning innenfor rammene av norsk lov. Til den enkelte straffesak trekkes meddommere eller jurymedlemmer ut etter tilfeldighetsprinsippet med like mange av hvert kjnn. Det er straffbart unndra seg tjeneste som meddommer, og et ugyldig forfall straffes normalt med rettergangsbot.



For to rhundreder siden fikk vi en jurylov som tillot og lovbestemte at de som gjorde tjeneste i de alvorligste straffesakene - jurysakene - ikke skulle behve oppgi utad hva de stemte i skyldsprsmlet. Juryen skulle fremst som et enhodet troll der det eneste som skulle forlate juryrommet var om de samlet svarte "nei" eller "ja med mer enn 6 stemmer". Dersom ikke minst 70% av jurymedlemmene var overbevist om straffeskyld, skulle det kollektive svaret vre nei. Bde det strenge beviskravet og kravet til et kvalifisert flertall skulle sikre at idealet om at rettssamfunnets strste dyd var ha garantier mot at noen ble dmt uskyldig. "Det er bedre at 10 skyldige gr fri enn at 1 uskyldig blir dmt" nikker alle p hodet av. Slik m og vil vi jo ha det. Strafferetten er ingen arena for kamp mellom offer og psttt gjerningsmann. Strafferetten skal bare brukes nr det er helt sikkert - hevet over enhver rimelig tvil - at noen er skyldige.

Anonymitetskravet ble srlig begrunnet i at ingen lekdommere skulle behve frykte hevn eller represalier fra de tiltalte dersom de fant dem skyldige. At staten som "motpart" i straffesaker skulle vre ubehagelige ved frifinnelse, hadde ingen tenkt tanken p.
 

Jeg deltok i 2010-2011 i en offentlig utredning om lekdommerordningen i Norge. Vi avga NOU 2011:13 som omhandler ankeordningen. Vi fikk gjennomfrt en underskelse blant meddommerne og jurymedlemmer om hvorvidt anonymiteten br opprettholdes i de alvorlige sakene. Over halvparten av de som gjr tjeneste som lekdommere nsker  vre anonyme med hensyn til sin stemmegivning. Mange var likegyldige. Kun 6% synes det er en fordel at navnene opplyses. I innstilingen skriver vi bl.a.:

"Avgjrende for at ordningen med anonymitet nskes viderefrt, er hensynet til frie overveielser under rdslagningen. Anonymitet verner mot opinionspress i forkant og mot negative reaksjoner i etterkant av saken, og gjr det derfor mindre belastende treffe upopulre avgjrelser. Srlig viktig er dette nr det tas stilling til bestemmelser av skjnnsmessig karakter, og i sr det strafferettslige beviskrav. Behovet for legge til rette for frie overveielser er formodentlig strst i de alvorlige straffesaker, saker som ogs er de som i hovedsak vies offentlig oppmerksomhet. Det at medlemmer av lagretten har bekymringer som de ovennevnte vil -  uavhengig av om det er grunnlag for disse - kunne tenkes virke negativt inn p rdslagning og stemmegivning om anonymitetsordningen ikke viderefres. "

Skal noen fortsatt nske - og makte - gjre tjeneste ved yte sitt beste og gi en samvittighetsfull vurdering, kan vi ikke ha en lynsjemobb av aktivister som ikke har vrt tilstede i retten, som mtte mene de som har avgjort tar feil og br utsettes for represalier eller sjikane.

Herunder m vi huske at det alltid er fagdommerne som skriver dommen - ogs p vegne av meddomerne hva enn de er i flertall eller mindretall. Er formuleringene drlige, behver det ikke vre noe feil med meddommernes tankegods. Nr grov uaktsomhet ikke synes vurdert, er det fagdommernes ansvar srge for at alt vurderes av alle dommerne og formuleres p en forsvarlig mte i dommen.
 
I den mye omtalte voldtektssak fra Hemsedal mener mange mye. Selv har jeg gitt uttrykk for at jeg ved lese meddommernes avgjrende bevisvurdering holder det sannsynlig at Hyesterett ville kommet til at de tiltalte hadde opptrdt grovt uaktsomt, og derfor kunne vrt domfelt. Det er ren rettsanvendelse og saken ville vrt godt egnet til trekke de prinsipielle juridiske grensene for hva som er grov uaktsomhet i en voldtektssak. Hvis domsgrunner ellers er inkonsekvente, uforstelige eller i strid med sunn fornuft, kan en dom ankes til opphevelse p saksbehandlingsfeil. Det er derfor vi har krav til domsgrunner. Det er imidlertid opp til statsadvokaten og riksadvokaten hva de vil prve for Hyesterett, og her valgte de i stedet godta dommen p vegne av "We the People" - folket. Kanskje ligger det mer under enn vi avislesere kjenner til og hva som fremgr av dommen. Hvis Hyesterett i stedet for selv avsi dom hadde opphevet lagmannsrettens dom, mtte ptalemyndigheten for tredje gang ha forskt f en domfellelse i lagmannsretten. Kanskje trodde de ikke p det? Jeg vet ikke. Jeg var ikke der. Hverken i Hemsedal eller i lagmannsretten.
 
Jeg har vrt med p voldtektsanklager der fagdommere ville frifinne, men hvor de ble overstemt av lekdommere. Jeg hrte ikke lynsjemobbens angrep mot lekdommerne i den saken. Et systems berettigelse kan vanskelig vre avhengig av hvilket konkret bevisresultat de kommer til.
 
Om en part er uenig med lagmannsretten, fr parten som er uenig og mener ha rettslig grunnlag for det, heller anke. S fr Hyesterett - ved navngitte profesjonelle dommere - treffe den endelige avgjrelsen som de m st for. Og de str vanligvis godt.