hits

oktober 2013

Retsmder ere Offentelige

Frihetsbervelser besluttet av hemmelige domstoler uten folkets - normalt gjennom medias - kontroll av lovligheten og vilkrligheten, er et kjennemerke for diktaturer og stater vi ikke vil identifisere oss med. Nr staten bruker tvangsmidler mot sine frie borgere, er dette et inngrep som er s alvorlig at staten ikke kan bedrive det i dlgsml.



Nr Bergen tingrett i en alminnelig korrupsjonssak fjernet rettsmtet fra de offentlige papirer og lot som det ikke var gjennomfrt, passerte man en grense som heldigvis savner lovgrunnlag. La oss hpe det berodde p en lapsus og ikke er et gjennomtenkt angrep p demokratiets spilleregler. Hvor lenge hadde man tenkt at den siktede - som har krav p bli behandlet som uskyldig s lenge han ikke er domfelt - skulle sitte p en celle i hemmelighet?

Domstolloven er klar. I 124 bestemmes det at rettsmter er offentlige. Eventuelle begrensninger i adgangen til vre tilstede eller referere fra rettsmtene m bestemmes av retten selv, men en slik avgjrelse m ha hjemmel i lov. Retten skal ved pningen av rettsmtene, eller s snart den har truffet avgjrelse om begrensninger, gi meddelelse om eventuelle begrensninger i forhandlingenes offentlighet.

Unntak fra offentlighetsprinsippet i straffesaker nr det gjelder rettsmters avholdelse, finnes kun i saker der retten behandler skalte hemmelige tvangsmidler som telefonavlytting med videre. Ingen kan berves sin frihet i et hemmelig rettsmte.

Alle saker i Norge som avgjres ved dom eller kjennelse skal avgjres i formelle rettsmter, jf straffeprosessloven 52 jf 43. Stortinget har p den mte knesatt offentlighetsprinsippet ved regulere hva som krever dom eller kjennelse. Frihetsbervelse krever alltid kjennelse.

Hvorvidt et rettsmte forvrig kan sperres for publikum eller presse, og hvorvidt det kan legges restriksjoner p gjengivelsen av det som skjer i et rettsmte, er s alvorlige inngrep at retten er plagt avgjre dette ved en egen kjennelse. Kjennelsen skal avsies i et rettsmte, og der har presse og publikum adgang til uttale seg om sprsmlet fr avgjrelse treffes. Pressen er av Hyesterett ogs ansett som en s viktig vaktbikkje at den har ftt egen ankeadgang over sprsmlet om lukkede rettsforhandlinger og forbud mot gjengivelse fra rettsmter. Dette er en rettighet som har vokst frem i Norge fordi vi gjennom den europeiske menneskerettskonvensjon er forpliktet til flge minimumsregler om offentlighet i rettspleien for beskytte den siktede mot statlige overgrep. Menneskerettssystmet legger til grunn og forutsetter at media har en samfunnskritisk rolle, og stiller sprsml ved statens bruk av tvangsmidler mot borgerne slik at ikke dette brukes i strre utstrekning enn ndvendig. Media skal stille kritiske sprsml til bruk av frihetsbervelse, og flge opp at den som frihetsberves uten vre dmt lslates s snart som det er forsvarlig. Skal vaktbikkja kunne gj, m den kunne se tyven.

Rettsmtet - hva enn det er rettsmtet til behandling av sprsmlet om lukkede drer eller selve fengslingsrettsmtet - skal innledes med at partene presenteres - det vil si den siktede, aktor, forsvarer og dommer - og at retten skal vurdere om den er habil. Fra amerikanske filmer ser man at rettsbetjenten starter med be folk reise seg, presenterer den rede dommer og sakens parter. Det samme er reglene i Norge, om enn noe mindre pompse. Deretter kan man starte p forhandlingene om drene skal lukkes eller selve fengslingen. Frst nr pressen og publikum er kjent med at et rettsmte avholdes, kan man mte opp og gjre sin lovbestemte rettigheter gjeldende.

Oversikt over nr rettsmter i Norge er berammet er offentlig tilgjengelig. Dette flger av forskrift om offentlighet i rettspleien. Enhver skal p foresprsel om en bestemt sak gis opplysninger om tid og sted for rettsmtet. Domstolene skal utarbeide lister over berammede rettsmter. Berammingslisten skal ajourfres hver dag. Berammingslisten skal p foresprsel sendes til pressen via telefaks, elektronisk post eller lignende.I tillegg kan domstolene legge den ut elektronisk slik de i praksis gjr p domstol.no, selv om denne ofte ikke er helt komplett. En egen pressetilgang til samme side skal imidlertid vre komplett. Feil kan selvsagt forekomnmee, men det er uheldig nr det blir satt i system og skjer etter et bevisst nske om hemmeligholde rettsmtene.

Og som dere ser av bloggen og lenkene her: Norge har et godt tilgjengelig lovverk for alle gjennom Lovdata. Ogs for dommere.