hits

oktober 2014

Riksadvokatens allmenne rettsflelse

Hyesterett har nettopp avgjort den forelpige skjebne til to av de NOKAS-dmte som ble ilagt forvaringsdom. Begge to skal n lslates p prveetter ha sittet i fengsel siden etter psken 2004.

Det juridisk sett underlige er ikke at de ble lslatt. Det som er egnet til vekke forundring, er at ptalemyndigheten anket lslatelsesdommene fra Asker og Brum og Sr-Trndelag tingrett.

I et mer populistiskpvirkningsperspektiv overfor myndighetene, og ut fra Riksadvokatens allmenne rettsflelse, er det imidlertid ikke s rart at de valgte ut disse sakene for rikets verste dommere.

De to - la oss kalle dem Skytteren og Raneren - ble ilagt 16 rs forvaring av Hyesterett 29. juni 2007, med en minstetid for soning p 10 r. Tidsrammen p 16 r er den samme straffen Hyesterett mente ville vrt riktig for dem dersom de hadde ftt ordinr fengselsstraff. For Skytteren fragikk 1392 dager for utholdt varetekt, mens det for Raneren ble gjort fradrag med 1297 dager i varetekt. Forskjellen er fordi de ble pgrepet p forskjellig tidspunkt, og at Skytteren satt lengre i isolasjonsfengseling som gir forhyet varetektsfradrag.

Forvaring er ingen strengere straffereaksjon enn ubetinget fengselsstraff, men gjr at den som dmmes i tillegg til straff har krav p behandlings- og tilretteleggingstilbud under soningen som skal sikre den dmtes rehabilitering, fordi retten p domstidspunktet vurderer det slik at det vil foreligge en gjentagelsesfare ved lslatelse uten slik behandling. Dersom den domfelte ikke tar imot behandlingen eller ikke gr gjennom rehabilitering, kan det bestemmes at han skal sitte lengre enn minstetiden, og helt opp til tidsrammen. Hvis det ved tidsrammens utlp fortsatt er gjentagelsesfare, kan straffen forlenges med inntil 5 r av gangen. Den domfelte kan en gang i ret be om at retten lslater han.

(Bloggen fortsetter under bildet)



Mange tror feilaktig at det er en strengere reaksjon f forvaring enn fengselsstraff. Det er en utbredt misforstelse. Lengstestraffen i Norge er normalt 21 rs fengsel, og alle forbrytelser skal kunne innpasses innenfor denne rammen. Det er vr strengeste straff.

Dersom det ikke foreligger en nrliggende gjentagelsesfare, lslates domssonere etter 2/3 av utmlt straff, mens forvaringsdmte kan lslates nr minstetiden er utlpt - her nr det var gtt 10 r. Etter menneskerettighetsdomstolens praksis har de et rettskrav p slik prvelslatelse fra vanlig straff dersom vilkrene for det i form av god oppfrsel og ikke gjentakelsesfare er oppfylt, og det flges alltid i Norge.

Dersom Skytteren og Raneren hadde sonet fengselsdommer, hadde de vrt lslatt allerede. Da skulle de lslates etter 10 r og 8 mneder - eller 3 890 dager i fengsel. De datoene inntrdte i omtrent april og juli 2014 for de to.

Nektelse av lslatelse fra forvaring kan bare brukes der det p det tidspunkt lslatelse skal vurderes fortsatt foreligger en "nrliggende fare for at lovbryteren p nytt vil beg en alvorlig forbrytelse". Som Hyesterett trt bemerker i dommen mot Raneren:

"Denne lovtolkningen underbygges av at det inntil Eidsivating lagmannsretts dom i Skytter-saken [LE-2014-2267], har vrt fast praksis i lagmannsrettene avgjre sprsmlet om prvelslatelse etter farekriteriet i 39c. Etter det opplyste har ptalemyndigheten heller ikke fr de tre sakene som n behandles av Hyesterett, bestridt denne lovtolkningen. Det har derfor frem til n vrt en festnet rettsoppfatning at vilkrene etter 39c gjelder ogs ved vurderingen av prvelslatelse."

For Skytteren konstaterer videre Hyesterett at

"Ogs aktor er enig i at vilkret nrliggende fare for gjentakelse ikke lenger er oppfylt. Nr han har opprettholdt pstanden om at A fortsatt skal holdes i forvaring, bygger han p den samme rettslige normen og den samme forsvarlighetsvurderingen som lagmannsrettens flertall. Dette er en annen rettslig norm enn den som Hyesterett kom fram til i sak [HR-2014-2013-A], (Raneren) og som ogs jeg har lagt til grunn i vr sak."

Vi str alts i en situasjon der Hyesterett har fulgt den lovforstelse som bde politikere, domstol og Riksadvokat har fulgt i alle tidligere saker, og der ptalemyndigheten for Hyesterett erkjenner og pent argumenterer for at det ikke foreligger gjentagelsesfare som kan gi grunnlag for forvaring. Det er ingen rettslig plass for vurdere norske borgeres ulike rettsflelse her.

For Raneren og Skytteren har prosessen medfrt at de er blitt sittende et halvt r p overtid i fengsel. Allikevel finnes det noen som skriker i denne saken.

Et forhold ender nok likevel p politikernes bord. Selv om det er irrelevant for denne saken. En bevisst konsekvens av politikernes valg da de innfrte forvaring, var at de som dmmes til forvaring som et btemiddel mot at de ikke hadde forutberegnelighet om nr de vil bli lslatt, skulle f en prving senest etter 10 r, selv om ikke 2/3 av straffen var sonet da. At en slik forutberegnelighet har en verdi, viser ikke minst den kampen som hovedmannen i NOKAS-ranet tok for unng forvaring og i stedet nsket seg 18 rs ubetinget fengsel. Han kan prvelslates etter 12, men det er opp til justisminister Anders Anundsen bestemme og ikke domstolene, slik som ved forvaring. Til tross for denne forskjellen kjempet han med nebb og klr mot forvaringsmodellen, som kunne gjort han til en fri mann i dag..

N gr en del som kjenner sin politiske beskelsestid ut og mener at det er urettferdig at en forvaringsdmt teoretisk sett - hvis man fr mellom 16-21 rs lengstetid/ alternativ straff - kan lslates tidligere enn en vanlig domssoner. Selv om det var et begrunnet og bevisst valg fra politikerne, har lssalgspressens fremstilling ikke formidlet denne siden.

Den endring VGs alminnelige rettsflelse representert ved grsdagens lederartikkel - og en rekke politikere - n har kastet seg p ved gjre en lovendring i reglene om minstetid, kommer til bli vedtatt. Slik er politikkens verden. "Urettferdigheter" rettes fort dersom rettelsen gr i disfavr av de samfunnet ikke liker. Endringen i minstetid ville imidlertid ikke medfrt at Skytteren og Raneren skulle sonet en dag til i fengsel, og den prosessen som n har vrt, har heller ikke medfrt at de slipper fri en eneste dag fr de hadde blitt lslatt ved vanlig tidsbestemt straff p bakgrunn av ankeprosessen.

At noen NOKAS-ansatte via sin bistandsadvokat uttaler til NRK at de ikke var forberedt p at noen kunne bli lslatt n, m bero p drlig informasjon.

Den edruelige i denne saken har - som i hele prosessen for vrig - vrt snnen til Skytterens offer, Kjetil Klungland. I NRK etter lslatelsene sier han at han ikke ser noe behov for lengre straff, og at det viktigste er at de domfelte rehabiliteres. Jeg har stor sympati - og enorm respekt - for Klunglands alminnelige rettsflelse.

En grei dom

50 dager i spjelet, en bot som sponsorene fort dekker og passasjer frem til 2019. rets strste og mest omtalte rettssak er avsluttet. For her er punktum nok satt.


Dommeren benyttet anledningen til litt opplrende virksomhet overfor oss andre. Hun pekte p hvor viktig det er at vi har promilleregler i trafikken, og at uvrenhet mellom alkohol og kjring tar liv hvert eneste r. Hun benyttet ogs anledningen til en mild kritikk av politi og ptalemyndighet for ta ut tiltale basert p et avhr som er tatt av en beruset person, og la det til grunn i formildende retning. Betenkelighetene med avsi tilstelsesdom p dette punktet ut fra den siktedes forklaring, avveide dommeren mot beruselsen og hans nske om f saken avgjort p forenklet mte. Med straffepstanden som ikke var ta av p noen som helst mte fra ptalemyndighetens side, er det n grunn til komme seg videre med nye verdensrekorder p andre omrder.

Dommen kan i praksis ikke ankes. Siktede har ftt det som han ville, og avviket mellom statsadvokatens forslag til straff p 60 dager og dommerens dom p 50 dager, er ikke s stort at det etter straffeprosessloven vil gjre at lagmannsretten vil slippe inn en eventuell anke til behandling. Dessuten er det ikke frstestatsadvokat Soknes' stil anke over bagatellmessige avvik.

Siktede vil aldri se en fengselscelle med denne dommen. Enten blir den sonet i pen anstalt med et rustent gjerde rundt som str der mest for syns skyld, eller s noterer jeg at det er spekulert omkring fotlenkesoning. Straffens lengde er ikke til hinder for det, s vurderingstemaet blir da om det av hensyn til straffens forml og avskrekkende effekt i fremtidige promillesaker, finnes ubetenkelig tillate slik soning. Ut fra Stortingets generelle holdning til fengselsstraff i hypromillesaker, er det fortsatt en mark plye.

Og siktede har garantert ftt sin lrepenge, samtidig som media n kan rulle inn alle reportasjebussene som har omkranset Trondheim tinghus, og sysselsatt hele redaksjoner bde i sporten og kriminalavdelingene det siste halve ret.

Norgeshistoriens strste kriminalsak noen sinne har ftt sitt punktum.