hits

oktober 2015

Herr president!

Forrige uke var jeg s heldig mte som stortingsrepresentant under pningen av det 160. storting. Jeg fikk hre Kongens og regjeringens taler om rikets tilstand og vyer fremover. Men debatten ble jeg snytt for denne uken. Da fr jeg heller bruke bloggen og trykke innlegget som aldri kom fra Stortingets talerstol - s vidt det var. For alt er ikke vel i Kongeriket.


Foto: TV2-Nyhetene

Herr president!

Jeg noterer meg at regjeringen trodde den kom mine sprsml i forkjpet ved bramfritt i trontalen annonsere at Straffeloven av 2005 endelig hadde trdt i kraft samme dag jeg mtte p Stortinget for frste gang. Som god politiker antar jeg at ren for det kan erobres.

Siden jeg imidlertid ikke er politiker p heltid men i lnte klr, vil jeg benytte anledningen til minne dere om hverdagen. Om hva borgerne er opptatt av. Og hva som kanskje ikke er s viktig.

Jeg lrte i Unge Hyre i forrige rtusen en gang at politikk var ville. Og at politikkvar prioritere.

Hvorfor har politikerne frasagt seg muligheten og ansvaret for prioritere i justissektoren? Og hvorfor godtar man at Ingen har ansvaret? Tr man ikke? Hva skal man da med politikere i ledelsen?

Hvorfor leser vi i denne ukens aviser om flinke VG-journalister som avdekker omfattende kjp av overgrepsbilder av sm barn fra nordmenn i hele landet. Avdekket p en svrt enkel mte. Og samtidig om at politiet desverre ikke har ressurser til flge det opp. Hvert enesteovergrepsbilde som kjpes dokumenterer et overgrep. En voldtekt. Med lovens lengste straff som mulig utfall. Hvert eneste kjp av slikt medfrer nye voldtekter og et marked for grov kriminalitet.

Samtidig leser vi at politiet har gode ressurser til rykke ut med en rekke patruljer og hundeekvipasjer p et tips om at en lokal miljpolitiker har ryket marihuana, og der fangsten er p 0,5 gram. Boten betaler neppe aksjonens kostnader. Hvor mange datask kunne de samme tjenestemenn tatt p samme tid?

Justisministeren har det konstitusjonelle ansvaret for politimessige prioriteringer. Men vil vel vise til Politidirektoratet. De vil vel vise til lokale politimestere. Og de vil vise til for f ressurser. Uansett hvor mye mer som kommer i statsbudsjettet i morgen.

Vil evnen til prioritere og treffe valg vre avgjrende nr nye politimestere ansettes i hst? Vil politimesterne st til ansvar for noen for prioriteringene? Vil justisministeren vurdere om det overhodet er behov for et politidirektorat som spiser det meste av bevilgningskningene i justissektoren hvert eneste r? De siste tre r (2011-2014) er direktoratets tildelingkt fra 117 til 242 millioner kroner. En kvart milliard. Politiets tillitsvalgte peker p et midlene ikke nr gata. Kan man med frre politidistrikt igjen legge distriktenedirekte under justisministeren, som da igjen fr mulighet - og plikt under ansvar - til drive med politikk? Og vi fr midler tilgjengelige for synlig politiarbeid som beskytter og trygger borgerne. Srlig barna. Slik mitt inntrykk er at hele Stortinget egentlig nsker.

I mitt advokatyrke lrer jeg at det er gjennom enkeltsakene vi bringer inn for retten - og srlig Hyesterett - at vi kan synliggjre, pvirke og endre. Men i politikken synes det vre et mantra at man ikke vil ta i - eller vre ansvarlig for - enkeltsaker. Man fjerner seg fra muligheten til drive politikk. Br det vre slik?

Unge Hyre tiden lrte meg ogs at den opprinnelige betydning av ordet Idiot er En som ikke bryr seg om politikk. Ergo en som ikke vil prioritere. Det er vi vel ikke?

Jeg bare spr, og overlater til de kloke svare. Men vi kan alle reflektere.