hits

november 2013

Skal vi bare akseptere gateran?



Etter at Hyesterett i en dom 23-05-2013 foretok en kraftig kning i straffeutmlingen for skalte gateran i Oslo, har det i flge mediene og politiet vrt en eksplosjon i antallet ran. I den evige myteskapte tro p at strengere straffer er svaret p alle samfunnsproblemer, fulgte Hyesterett politiets skrik og endret straffen fra tingretten og lagmannsretten for to gutter p 18 og 20 r fra samfunnsstraff til fengsel i hhv 2 r og 3 mneder og 1 r og 9 mneder. At guttene var tidligere ustraffet, hadde skikket seg bra de siste to rene fr dommen ble avsagt og at forbrytelsene skjedde over meget kort tid mtte vike da "almenpreventive grunner taler sterkt mot samfunnsstraff".

Ut fra justisminister Anders Anundsens (FrP)s erfaringsmateriale nr det gjelder unge lovbrytere, har Hyesterett med dette ket risikoen betraktelig for at de skal beg ny kriminalitet overfor oss andre samfunnsborgere.

Skal det kunne forsvares, m samfunnsgevinsten alts vre s stor at vi med pne yne foretrekker f potensielle lovbrytere p gaten igjen enda farligere og bedre utlrt enn de var fr de sluttet med kriminaliteten, i stedet for la dem gjre opp for seg overfor samfunnet p den mte som ligger i samfunnsstraff - eller for de under 18 r: Ungdomsstraff. Signalet til andre - eller det vi jurister kaller almenprevensjonen - m da ha s stor nytte av fengselsstraff at det overstiger ulempene for samfunnet og den enkelte ungdom som skal straffes.

Hva skjer da nr vi i folket ser at skriket p hyere straffer ikke hjelper - det blir ikke mindre men mer kriminalitet av samme type. Jeg er ikke overbevist om at ptalemyndigheten vil komme lpende til Hyesterett og be om at fengselsstraffene reduseres eller andre straffeformer brukes, slik som hadde vrt naturlig ut fra den omvendte logikk.

La oss derfor et yeblikk se bort fra den tradisjonelle politiske lsning nr det oppstr et kriminalitetsproblem og handlekraft skal mles i antall fengselsmneder og r, og la de som vil krangle om straff skal opp eller ned gjre det et annet sted:

Utgangspunktet for vre politi- og justismyndigheter m vre menneskerettighetenes krav p vern for liv, helse og privatliv for statens borgere. Dette er beskyttet i EMK Artikkel 3 og 8. Vi kan, som borgere og de som finansierer politivesenet, stille krav til beskyttelse. Under en mned fr Hyesterett kom med gaterandommen over avsa de 25-04-2013 en dom av mye strre betydning. Hyesterett understreker enstemmig at

"Retten tilprivatlivetterEMK artikkel 8omfatter blant annet den fysiske og psykiske integritet og retten til vre i fred fra unsket oppmerksomhet fra andre.EMK artikkel 1plegger konvensjonstaten sikrekonvensjonens rettigheter for alle innenfor statens jurisdiksjon. Dette innebrer blant annet at staten har en plikt til, etter forholdene, ta aktive skritt for hindre at private krenker hverandre."

Fordi staten ikke hadde utfrt denne oppgaven, mtte staten betale erstatning til den borger som var utsatt for integritetskrenkelse fra en annen borger. Staten sparte ikke penger p unnlate forebygge kriminalitet der dette kunne forventes og forlanges.

Barn under 18 r skal man normalt ikke sette i fengsel. Barnekonvensjonen er sterkt og klar p dette, og norsk straffelov og straffeprosesslov flger opp grunnsynspunktet. Allikevel vet alle som har hatt eller selv har vrt barn at man m mtes med sanksjoner for styre adferd og forst forskjell p rett og galt.

Hvis problemet bestr av en 15-20 personer slik politiet sier i Aftenposten, er det uforstelig at ikke politiet har ryddet opp ved kreve at strafferettsaparatet gjr jobben sin. Nr et medlem av justiskomiteen m kreve hurtigdomstoler, er dette det samme som Stortinget faktisk har vedtatt i straffeprosessloven 249 og 275 for de under 18 r. En sak SKAL normalt vre ptaleavgjort senest 6 uker etter at den oppstr, der ofre eller gjerningsmenn er under 18 r. Vi har derfor en hurtigdomstol - dersom den brukes. Ungdomsstraff og streng oppflgning er det vi har idag for de yngste.

Trolig er det ikke nok, og samfunnet trenger en strre katalog med virkemidler. Blant disse tiltakene m trolig barnevernet styrkes der foreldrene kommer til kort og barna ler av samfunnets manglende reaksjon. Frihetsbervelse av barn for trygge samfunnet og oppdra barn ved styre deres adferd er ndvendig. Kanskje ogs ved at man tenker utenfor boksen og ser p en mellomting eller sammensling av strafferettssystemet og barnevernsystemets positive ressurser. Br Fylkesnemnda for sosiale saker gis strre kompetanse til idmme frihetsbervelse ("tvangsplassering") i strre utstrekning der barna utgjr en fare for samfunnets trygghet? Eller br domstolene gis strre kompetanse til idmme frihetsbervelse i barnevernet (p samme mte som man idmmer sinnslidende eller farlige lovbrytere psykisk helsevern eller forvaring)av hensyn til samfunnsvernet?

Samtidig tror jeg ikke vi kommer utenom at en hurtig reaksjon er det viktigste av alt. Pgripelse - lslatelse - pgripelse - lslatelse - pgripelse - lslatelse - pgripelse - lslatelse- pgripelse - slik en av Dagbladets saker peker p, inngir ingen respekt overhodet. At en sak skal avgjres senest innen 6 uker, betyr ikke at den ikke skal eller kan lses innen f dager. I mellomtiden m barnevernet p banen for de under 18 med tett oppflgning og eventuell midlertidig tvangsplassering dersom det ikke virker. Det er avgjrende at ogs barn ser reaksjoner.

Og for de over 18. Om det er gjentakelsesfare eller endog utvist gjentakelse vil trolig en kort varetekt mtte vre lsningen. Og en pdmmelse innen utlpet av varetektsperioden som ikke skal vre lengre enn 4 uker. Oslo politidistrikts gjengangerprosjekt - som n er nedlagt - hadde egen berammelsesplan med Oslo tingrett. Det var fast avsatte saler og dommere som behandlet slike saker p f dagers varsel utenom kene, og alltid innen en fireukers-periode. Det er ingen grunn til at de ikke skal virke ogs i ranssaker. En varetekt av kort varighet inntil 60 dager kan etter loven kombineres med samfunnsstraff nr srlige grunner tilsier dette. Kriminalitetstypen og statens plikt til ivareta borgernes rettsvern vil kunne vre en slik srlig grunn.

Alelrede p 1970 tallet - i kriminalpolitikkens liberale gullalder - s man at det var ndvendig med bruk av varetekt i grovere ranssaker og innfrte en srbestemmelse i straffeprosessloven for pne for dette. Paragraf 172 gjelder enn. Og man hadde en egen ptaleavgjrelseskode i straffesaker mot barn som het "OVF BVN" - overfrt til barnevernet.

Kanskje p tide se litt i historien ogs for bygge og trygge fremtiden?

Da kan vi ikke stille akseptere gateranene som en del av gatebildet, mens vi toer vre hender, leker handelkraftige og skriker "strengere straff".

*****

PS: For nostalgikere: Det er ikke sikkert alt er s mye verre n enn fr... "Det holder det sa Gundersen"

Gjelder "Ja stempelet" i asyl-behandlingen?


I dette huset bodde mannen som er siktet for drapet p tre personer p bussen mellom rdal og Tyin mandag kveld.

Den tragiske bussepisoden i rdal har satt et sidelys p et annet sprsml. Og som vanlig er det enkeltsaker som viser oss systemfeil. Straffesaken skal jeg ikke si noe om n. Men det er naturlig stille sprsmlet om hvor lang saksbehandlingstid vi kan godta i asylsakene.

Jeg blogget litt om dette etter sist Stortingsvalg:

Retten til ske asyl i ethvert land er en demokratisk grunnrettighet som er beskyttet av en rekke internasjonale avtaler og konvensjoner, og der Norge teoretisk sett er et foregangsland. Asylretten er en av de inngrodde norske grunnverdier i Fridtjof Nansens nd.

Som flge av EU-samarbeidet regnes de fleste europeiske land som en skersone slik at man ikke skal oppleve at skere reiser fra land til land og leverer sknader flere steder.

Kort fortalt sier reglene at det frste landet en asylsker kommer til i Europa har ansvaret for behandle asylsknaden og fatte vedtak som gjelder for hele Schengen. Dersom en asylsker melder seg i ett europeisk land, og det viser seg at han tidligere har vrt i et annet europeisk land, skal sknaden behandles og avgjres av det frste landet vedkommende kom til i Europa.

Dette er rsaken til at ytterlandene Spania, Italia og Hellas er de europeiske land som har flest retur-asylsaker som skal avgjres hos dem.

En avtale som kalles Dublin II-avtalen som EU, Norge og Island er bundet av, regulerer hvordan saksbehandlingen skal finne sted nr skere melder seg i flere land.

Etter avtalen skal retur til frste asylland skje straks, og etter punkt 18 skal en anmodning om tilbaketakelse automatisk regnes som akseptert dersom byrkratiet i frste-sker-landet ikke har behandlet sknaden ferdig innen 2 mneder.

Sknadene skal alts normalt ikke behandles i Norge, jf utlendingsloven 32, men kun overfres til frste landet skeren kom til ved at skeren straks videresendes dit. Klager over slike vedtak skal normalt iverksettes straks, og klager vil normalt ikke bli gitt utsatt iverksettelse,

De europeiske lovgivere og politikere mener alts at det i lpet av f dager skal kunne avklares hvilket land som skal behandle sknaden, og at skeren skal oppholde seg i det landet frem til sknaden er avgjort.

I vr konkrete sak har politiet til media opplyst at vedtak om tilbakefring til Spania ble fattet i juni etter at skeren kom hit i april. Det er i seg selv noe lang saksbehandlingstid som krever en forklaring.

Pr dags dato hadde politiet heller ikke hatt ressurser til iverksette vedtaket. Det var satt en utreisefrist til slutten av november mned. Samtidig opplyser politiet at planen var at asylskeren skulle gis beskjed om reise, og selv sette seg p flyet og reise alene. De ressurser politiet flgelig mangler synes best i sende et brev p n side i juni mned med en umiddelbar utreisefrist. I stedet venter man med sende brevet mange mneder, og belaster samtidig asylybudsjettet med kostnader til 5 nye mneders opphold p et privat asylmottak. Ja da. Det er sikkert et annet kapittel i departementets budsjett, men det er vre felles penger.

Lang saksbehandlingstid og uviss fremtid er en fortlpende belastning - srlig vil det gjelde for personer med mye ballast i bagasjen. Hva som skjer med sinnstilstanden kan vi bare tenke oss. Ikke bare for barnefamiliene, men ogs for enslige asylskere som plasseres ulike steder i Norge mens de lever med sin frykt fra hjemlandet og samtidig venter p avklaring, Utmattet m vre et understatement.

Hovedmlet m vre srge for rask saksbehadling og tilsvarende rask uttransport der resultatet er gitt.

FrP har n ansvaret for Justisdepartementet, som i flge sin hjemmeside blant annet har ansvaret for innvandring.De har en generell politikk der man forlanger at der forvaltningen i sknader ikke har fattet vedtak innen kort tid, skal sknadene regnes som innvilget. Vi husker bildene og valglftene med det store JA-stempelet. Dette er et godt byrkratihindrende tiltak. Sprsmlet blir om lftet gjelder ogs i asyl- og fremmedpolitikken. Slik at dersom byrkrati og politi fortsatt ikke flger politikernes kloke saksbehandlingsregler, slipper vi bombeskapende ventetid. Og der skerne kanskje kan regne sine sknader som innvilget, og roen kan finnes?

Men listen min fr du aldri

I 7 lange r til 2012 var advokatkollega Knut Storberget justisminister i Norge.

Storbergets kundeliste er hemmelig. Det flger av taushetsplikten at han ikke kan legge den frem. Ikke en gang for sin departementsrd (underordnede) eller sin statsminister. En rask Google-sjekk gjr at vi likevel fr et innsyn i saker der han er omtalt offentlig.


Blir man inhabil i politikken hvis man kan og har jobbet med faget sitt?

I Aftenposten ga han blant annet sterk sttte til Hells Angels mot Kripos sin aggresive forflgelse, som han mente var uklok. Han er ogs svrt skeptisk til politiets siktelse mot et Hells Angels medlem etter bombesprengningen i Drammen

I Beheim-Karlsen saken i Sogndal var han svrt kritisk til at rasismeparagrafen ble anvendt i tiltalen, og gikk ut mot justisminister Hanne Harlem.

I en drapssak fra Mysen mente advokat Storberget at det ikke var gjentagelsesfare og var kritisk til politiet som brukte for mye varetekt.

Mannen hrte ikke hjemme i varetekt ei heller etter drapet, mente advokaten

Det er vanskelig se at justisminister Knut Storberget lot seg pvirke av advokat Knut Storbergets oppfatninger p vegne av sine klienter. Justisminister Storberget var flink til fristille seg fra tidligere oppdrag, og drev politikk p vegne av sin nye oppdragsgiver, Kongen - og Det Norske Arbeiderparti. Til beste for oss i folket. Uten at vi noen gang spurte om kundelisten hans. Habiliteten passet han p selv, slik det flger av forvaltningsloven 8.

Lisbeth Berg-Hansen var fiskeriminister i dryt 4 r

Da hun gikk av i oktober 2013 var hennes formue knyttet til eierinteresser i oppdrettsnringen nr fordoblet, og hun var blitt mangemillionr. Hun var nye p ikke behandle saker hvor hun kunne vre inhabil - sa Berg-Hansen. Litt habilitetsslalm var det ogs blitt gjennom rene Noen liste over alle hun hadde hatt kontakt med ble aldri avkrevd for det. I samsvar med forvaltningsloven var hun ansvarlig for passe p sin egen habilitet.

Og det greide de to s langt jeg vet p en utmerket mte.

Man blir ikke inhabil til bestemme p et omrde fordi man kjenner til hva omrdet dreier seg om. Heldigvis. Og ei heller fordi man har hatt oppdrag for folk eller organisasjoner som arbeider p samme omrde. Erfaring regnes som positivt. Forvrig flger det av forvaltningsloven 10 at habilitetskravene etter loven ikke gjelder for statsrder i egenskap av regjeringsmedlemmer. Det ville vre fryktelig synd dersom man reserverte adgangen til drive med politikk til de faglig inkompetente og kunnskapslse.

Jeg tror at listekravet mot Sylvi Listhaug vil og br bli en tullete parentes i norsk politisk historie. Offentligheten har intet med det s lenge hun ikke er p dagens lnningsliste. Men den listen er til gjengjeld offentlig gjennom Stortingets interesseregister.

Kravet er i alle fall ikke verdt bli listefrt.