hits

november 2014

Die Gedanken sind frei

9. november 1989 er blitt en historisk dag. Dagen da st mtte vest, og det delte Europa jeg var vokst opp med sluttet eksistere. Usikkerheten i Vest Berlin var til ta og fle p. For oss som var der disse novemberdagene, lurte vi p om skuddsalvene ville komme. Ville Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov lytte til sin st-Tyske bror Erich Honecker og sikre murens eksistens? Ville de unavnede grensevaktene p stsiden flge den stende ordren om skyte? Ville det bli et nytt Tsjekkoslovakia og g som med Praha i 1968?



P vestsiden forskte politiet holde oss unna muren, apptil med vannkanoner. Ikke fordi de fryktet at vi skulle rmme stover, men for beskytte oss selv mot det uvisse. Men stvaktene tok oss i hendene og hjalp oss opp p muren. Europa ville aldri mer bli det samme. Mente alle. Heldigvis.



DDR-regimet hadde verdens beste oversikt over sine borgere. Og etter statistikken ogs verdens laveste kriminalitet. Og terror hadde de ikke engang hrt om. De hadde jo kontroll. Erich Fritz Emil Mielke var den fryktede - og av regimet lovpriste - etterretningssjef med et regime s trygt at vr egen PST-sjef Janne Kristiansen, nr hun skulle forklare hvordan Anders Behring Breivik kunne unnlate bli fanget opp, sammenlignet nettopp med DDR og at ikke engang dette regimet ville ha tatt ham.

I dansk Wikipedia heter det: I Mielkes tid som Stasichef havde han 85.000 heltidsansatte og 170.000 uofficielle medarbejdere som overvgede befolkningen i DDR. S mange arbejdede for Stasi, at i enhver offentlig bygning var der mindst n person, som holdt Stasi informeret om alt som foregik. P Mielkes ordrer udfrte Stasi bortfringer, trakassering, fngslinger og tortur af tusindvis af borgere. Mielke var en af de mgtigste og mest frygtede mnd i DDR.

Hovedanklager under Moskva-prosessene i 1930-rene, Andrej Vysjinskij, skal ha uttalt: Gi meg mannen, s skal jeg finne forbrytelsen. Mielke fulgte dette mantraet og satte DDR i faktisk stand til dette med informasjon fra all den overvkning og registrering av borgernes bevegelser, kommunikasjon og meninger som var mulig. I borgernes navn og statens interesse. Han ville sikre at de forble trygge, og at det ikke forel noen unsket risiko mot staten og statsstyrelsen.

I november 1989 sa folket hans klart hva de mente om beskyttelsen de fikk.


Folket i vest ventet nysjerrig. Ville noen fra st slippe gjennom muren? Sikkerhetssonen til hyre der du var garantert bli skutt.

La oss som tidsvitner srge for at ingen europeiske borgere noen gang skal komme i samme situasjon og underkastes den samme beskyttelse fra statens side. 136 sttyskere dde i fluktforsk bare fordi de ville slippe denne beskyttelsen.

Din tanke er fri.




Da st mtte Vest - Geir Staib, Tore Walaker, Anders Brosveeet og meg i tidsmaskinen.